Bare digitalt: Unge voksne
Føler du deg ensom? Her er tre tips som hjelper meg
Artikkelforfatteren bor i Cuneo i Italia.
Det kan være ensomt å være medlem av Kirken i Italia, men jeg har lært at jeg aldri er alene.
Jeg bor i en liten by i Italia der det bare er fire unge enslige voksne i grenen min.
De fleste her er katolikker, så de er forbundet av sin felles tro. Som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige føler jeg meg ofte utenfor.
Det er lett å føle at jeg er alene når jeg prøver å bli mer lik Frelseren. Jeg gjør mitt beste for å følge ham. Jeg ønsker å ta imot president Russell M. Nelsons oppfordringer om å “overvinne verden”1 og “tenke celestialt”,2 men noen ganger blir jeg motløs fordi jeg føler at jeg står alene i min tro.
Men når ensomheten setter inn, er det visse ting som hjelper meg å fortsette fremover med tro. Her er tre tips som hjelper meg å overvinne ensomheten.
Gjør det til en vane å lese Skriftene
Når jeg føler at ensomheten tar overhånd, tar jeg meg tid til å rope til vår himmelske Fader gjennom bønn. Jeg forteller ham hvordan jeg føler meg, og så åpner jeg Skriftene. På en eller annen måte finner jeg alltid sannhetene jeg trenger å høre i det øyeblikket.
Selv om versene ikke alltid beskriver akkurat mine omstendigheter, fyller sannhetene i dem mitt hjerte med håp og trøst. Ensomheten slipper taket når jeg bruker stille stunder til å grunne på ordene til oldtidens profeter som vitner om Kristus.
De minner meg stadig om at jeg er elsket, at Gud er klar over mine omstendigheter, og at det vil gå bra.
Å gjøre det til en vane å lese i Skriftene og be, selv når ting er vanskelige, hjelper meg å føle meg lykkeligere, tryggere og mer knyttet til Ånden.
Hvis vi inviterer Frelseren inn i vårt liv ved å studere Skriftene, vil han alltid være der og minne oss på hvem vi er og knytte oss til vår himmelske Fader.
Husk Jesu Kristi helbredende kraft
Jeg har alltid vendt meg til Jesus Kristus for å finne tilgivelse og fred. Men jeg har også lært å forstå at han kan gi meg støtte når jeg føler meg alene.
Eldste Jeffrey R. Holland forklarte at da Frelseren led i Getsemane hage, “ropte [han] i den ytterste ensomhet: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ [Matteus 27:46; uthevelse tilføyd].”
Eldste Holland fortsatte: “Det er min personlige oppfatning at gjennom hele Kristi jordiske virke var kanskje aldri Faderen nærmere sin Sønn enn i disse fortvilede siste øyeblikk med lidelse. Likevel, for at hans Sønns aller høyeste offer skulle bli like fullstendig som det var frivillig og ensomt, trakk Faderen en kort stund bort sin Ånds trøst og den støtte hans personlige nærvær innebar. Denne fullkomne Sønn, som aldri hadde snakket stygt, gjort noe galt eller rørt ved noe urent, måtte vite hvordan alle andre mennesker ville føle seg når de begikk slike synder.”3
På grunn av dette vet han hvordan han skal hjelpe oss (se Alma 7:11–12). Han vet nøyaktig hva vi føler.
Jesus Kristus gikk på denne veien alene, slik at vi ikke trenger det. Å lære om ham og fokusere på hans styrkende kraft gir meg trøst, håp og styrke til å streve fremover med tro.
Vær snill mot deg selv
Når jeg føler meg ensom, gjør det stor forskjell å være snill mot meg selv. Jeg gir næring til mitt sinn med positive tanker, fordi jeg har innsett at jeg er den personen jeg kommer til å tilbringe resten av livet sammen med! Derfor bør jeg ha et godt forhold til meg selv.
Ensomheten vil bare bli verre hvis vi ikke er snille mot oss selv.
Jeg behandler meg selv som en venn. Jeg minner meg selv på hvem jeg er, og at selv om jeg ikke er fullkommen, så kan jeg alltid omvende meg og fortsette å prøve å følge Kristus. Eldste Gary E. Stevenson oppfordret oss nylig: “Stans opp litt når du ser deg selv i speilet. Tenk for deg selv, eller si høyt hvis du vil: ‘Oi, se på meg! Jeg er fantastisk! Jeg er et Guds barn! Han kjenner meg! Han er glad i meg! Jeg er begavet – begavet med Den hellige ånd som min stadige ledsager!’”4
Så det gjør jeg. Jeg ser meg selv i speilet og forteller meg selv disse tingene. Og så ler jeg, fordi jeg føler meg tåpelig, men jeg føler meg også tryggere, elsket og knyttet til Ånden.
Når du er din egen venn, vil du aldri føle at du er helt venneløs.
Du er aldri alene
Noen ganger føler jeg at jeg er den eneste som opplever visse utfordringer. Men jeg minner meg selv på at det er så mange unge voksne rundt om i verden som er i samme situasjon. Selv om jeg ikke vet hvem de er, gjør de sitt beste for å stå sammen med Kristus også.
Jeg er ikke alene.
Eldste Alan T. Phillips i De sytti sa nylig: “Mange føler seg overveldet, alene, isolert eller utmattet. Å vite at vi alle er Guds barn og medlemmer av hans evige familie, vil gjenopprette en følelse av tilhørighet og hensikt.”5
Vår himmelske Fader elsker oss. Han har gitt oss verktøyene vi trenger til å knytte oss til ham, hans Sønn og til hverandre. Vi må bare huske å bruke dem.
Han kjenner deg. Han er med deg. Mist ikke håpet. Fyll ditt liv med Ånden, og husk at som et Guds barn tilhører du hans evige familie.
Du er aldri alene.