“Hva mer kan jeg gjøre for mine døtre?”, Liahona, april 2024.
Sagt av siste dagers hellige
Hva mer kunne jeg gjøre for mine døtre?
Jeg ønsket å styrke mine døtre åndelig, så jeg vendte meg til vår himmelske Fader i bønn.
Foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Jeg underviser på samme skole som døtrene mine går på. Hver dag må vi skynde oss av gårde sammen kl. 06.00. Når vi ankommer, går jeg til klasserommet mitt, og de går i sine klasserom.
Etter skolen skynder vi oss hjem, spiser og skynder oss til andre aktiviteter, som for eksempel Unge kvinner og musikktimer. Min mann er eldstenes quorumspresident, så han har det også veldig travelt.
Jeg begynte å føle at familien vår hadde det for travelt. Vi hadde ikke tid til personlige, nære samtaler om evangeliet, unntatt på søndager.
Jeg vil at mine døtre skal utvikle et sterkt vitnesbyrd om Frelseren Jesus Kristus og hans evangelium – fra nå, mens de er unge. Som foreldre vet min mann og jeg at ansvaret ligger på oss (se Lære og pakter 68:25). Jeg bestemte meg for å be om det.
“I tillegg til å ha familiens hjemmeaften og ta våre døtre med til kirken”, spurte jeg vår himmelske Fader, “hva mer kan vi gjøre?”
Svaret jeg fikk var å lese i Skriftene om morgenen og bruke musikk. Så på vei til skolen hver morgen i bilen vår begynte jeg å spille salmer og annen passende musikk. Så, i noen minutter etter at vi kom til skolen, begynte vi å lese i Skriftene sammen, drøfte evangeliet og be før vi gikk til klassene. Til og med femåringen min ønsket å delta.
Det er vakkert å se barna mine lese og vitne om Jesus Kristus og se mine eldre døtre, 9 og 12, villig hjelpe den yngste, 5, å lese Skriftene.
Etter at vi hadde lagt til vår korte andakt til vår vanvittige morgenrutine, spurte jeg døtrene mine: “Hva syns dere?” Svarene deres rørte ved hjertet mitt.
“Jeg hadde en prøve i dag, og jeg var veldig nervøs”, sa en av dem. “Men jeg husket fra i dag morges at vi kunne be Gud om hjelp. Jeg holdt en bønn i mitt hjerte og ba ham hjelpe meg å være rolig, og det gjorde han.”
En annen sa: “Mamma, jeg kjenner en jente som ingen snakker med. Jeg husket fra andakten vår at Gud elsker alle, så jeg bestemte meg for å snakke med henne og være venn med henne.”
Jeg er svært takknemlig til vår himmelske Fader for at han hjalp meg å bli bedre til å fylle min rolle som mor. Jeg vet at han besvarer bønner og har gitt oss evangeliet for å gjøre oss lykkelige.