Vi er alle sko
«Gud Herren gir lys til forståelse, for han taler til menneskene på deres eget språk så de kan forstå» (2. Nephi 31:3).
Barna i Ryans nye nabolag kom fra hele verden: Australia, Canada, Egypt, England, India, Kuwait, Mexico, Saudi-Arabia, Skottland, USA og Vietnam.
Ryan hadde vært forbauset over å treffe mennesker fra så mange steder, men han la merke til at noen ganger lekte barna i parken bare med andre barn som snakket samme språk. Ryan forsto ikke hvorfor ikke alle ønsket å leke sammen, uansett hvor de kom fra eller hvilket språk de snakket. Noen ganger var barn fra ett land slemme mot barn fra et annet land. Det gjorde Ryan bedrøvet.
Ryan lurte på hva han kunne gjøre, men det var vanskelig å komme på noe. Han kunne ikke bare fortelle alle at de skulle være venner – for de snakket så mange forskjellige språk. De ville ikke forstå.
En dag tok Ryans familie en spasertur nedover veien. Noen av guttene som hadde vært slemme, var ute. En av dem holdt en fotball. Ryan likte også å spille forball. Ryan tok mot til seg og gikk bort til guttene. Han kunne noen få ord på deres språk, og de kunne litt av hans. Ryan og guttene begynte å smile og le mens de prøvde seg på de forskjellige språkene. Ryan pekte på fotballen. «Har dere lyst til å spille fotball med meg?» spurte han langsomt og håpet at de ville forstå. Han smilte ekstra stort.
Guttene så på ham, deretter på hverandre. De snakket et øyeblikk sammen, men Ryan forsto ikke ordene. Deretter så de igjen på Ryan og nikket. Ryan smilte, og de løp til parken i nærheten. Ryan vinket til vennene sine som snakket engelsk, og litt sjenert kom de over. En gutt la fotballen ned, og kampen begynte.
En stund senere tok Ryan en liten pause for å løpe hjem og drikke vann.
«Hvordan går det der ute?» spurte mor.
«Fint!» sa Ryan. «Det er slik, mor. Vi er alle sko!»
«Sko?» spurte mor.
«Ja. Vi er alle forskjellige, men alle har to sko – og det er alt vi trenger for å spille fotball.»
«En fin oppdagelse,» sa mor. «Dere er alle vår himmelske Faders barn, og dere er mer like enn dere tror.»
Ryan vinket idet han løp ut døren igjen for å leke med sine nye venner.
Etter den dagen gikk barna i nabolaget til parken hver torsdag for å spille fotball sammen. Det spilte ingen rolle hvilket språk de snakket eller hvor de kom fra – alle brukte sko, og det var nok.
Illustrasjon: John Zamudio