Enhet

Et av de sentrale temaer i Jesu Kristi evangelium er enhet. Skriftene lærer oss at det burde herske likhet og enhet mellom medlemmene av Kirken.

Dere husker at da Frelseren var sammen med sine apostler om kvelden og hadde det siste måltid, ba han om at de måtte være ett med ham, slik han var ett med Faderen. Han ba ikke for dem alene, «men også for dem som ved deres ord [kom] til tro på [ham],

at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg [en] at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg» (Johannes 17:20-21).

Målet har alltid vært enhet, samhold og likeverd mellom medlemmene av Kristi kirke. Som et eksempel henleder jeg deres oppmerksomhet på opptegnelsen om Enok, og hvordan han og hans folk nådde frem til en høy grad av enhet mens resten av verden lå i krig.

«Og det utgikk en forbannelse over alle folk som kjempet mot Gud,

og fra den tid av var det kriger og blodsutgytelse blant dem, men Herren kom og bodde blant sitt folk, og de levde i rettferdighet.

Herrens frykt var over alle nasjoner, så stor var Herrens herlighet som var over hans folk. Og Herren velsignet landet,…

Og Herren kalte sitt folk Sion.» Hvorfor? fordi «de var av ett hjerte og ett sinn og levde i rettferdighet, og det var ingen fattige blant dem» (Moses 7:15-18; uthevelse tilføyd).

Mens Jesus virket på jorden, forkynte han den samme lære for sine disipler. Etter hans himmelfart ble de «alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.

Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles» (Apostlenes gjerninger 4:31-32).

Etter at den oppstandne Frelseren hadde virket blant nephittene, ble «alt folket i hele landet omvendt til Herren, både nephitter og lamanitter, og det var ingen strid og uoverensstemmelser blant dem, og alle behandlet hverandre rettferdig.

Og de hadde alle ting felles, derfor var det ingen rik eller fattig, trell eller fri, men de var alle frigjorte og kunne ta del i den himmelske gave» (4. Nephi 1:2-3, uthevelse tilføyd).

I dag er det vi som er Kristi kirke, og Herren venter at vi skal nå frem til den samme grad av enhet. Han har sagt til oss: «Vær ett, og hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine» (L&p 38:27).

Noen medlemmer går ut fra at man kan være i full harmoni med evangeliets ånd og nyte fullt medlemskap i Kirken, og samtidig være i disharmoni med Kirkens ledere og de råd og den veiledning de gir. En slik holdning er fullstendig uholdbar, siden den veiledning som denne kirke gir, ikke alene kommer fra det skrevne ord, men også fra fortsatt åpenbaring, og Herren gir denne åpenbaringen til Kirken gjennom sin utvalgte profet. Konsekvensen blir derfor at de som hevder å godta evangeliet og samtidig kritiserer profeten og nekter å følge hans råd, har inntatt en uforsvarlig holdning. En slik ånd fører til frafall. Det er ikke noe nytt. Det fant sted på Jesu tid og på profeten Joseph Smiths tid.

Det er godt å minnes Frelserens mektige forkynnelse til nephittene om dette emnet da han innledet sitt virke blant dem. Han sa:

«Det skal ikke være noen ordstrid blant dere som det hittil har vært. Heller ikke skal det være noen ordstrid blant dere om min lære som det hittil har vært.

For sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som har stridighetens ånd, er ikke av meg, men av djevelen som er stridighetens far, og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre» (3. Nephi 11:28-29).

Det finnes bare én måte å oppnå enhet på, og den måten er å søke Herren og hans rettferdighet (se 3. Nephi 13:33). Enhet utvikles ved å følge lyset fra oven. Enhet utvikles ikke av forvirringen nedenfra. Så lenge menneskene stoler på sin egen visdom og går sine egne veier uten Herrens veiledning, kan de ikke leve i enhet med hverandre. Heller ikke kan de oppnå enhet ved å følge uinspirerte menn.

Veien til enhet er at vi lærer Herrens vilje og deretter følger den. Ikke før dette grunnleggende prinsipp blir forstått og fulgt, vil det finnes enhet og fred på jorden. Kirkens innflytelse til det gode i verden er avhengig av i hvilken grad vi som er medlemmer av den, følger dette prinsippet.

Hovedårsaken til verdens problemer i dag er at menneskene ikke søker å kjenne Herrens vilje og handle deretter. I stedet søker de å løse sine problemer ved hjelp av sin egen visdom og på sin egen måte. I første kapittel av Lære og pakter, det kapitlet som Herren åpenbarte som forordet til paktens bok, påpekte han dette og oppga det som en av årsakene til de fryktelige ulykker som han forutså ville komme over jordens innbyggere. Lytt til denne rungende erklæring:

«De har forvillet seg fra mine ordinanser og har brutt min evige pakt –

de søker ikke Herren for å grunnfeste hans rettferdighet, men hvert menneske går sin egen vei» (L&p 1:15-16).

Brødre og søstre, sett ikke deres lit til menneskenes råd eller stol på kjøds arm (se L&p 1:19), men søk Herren for å grunnfeste hans rettferdighet (se L&p 1:16).

Dersom vi som tilhører denne kirke, kan komme til en sunnere forståelse av evangeliets prinsipper og nå frem til enhet i vår tolkning av vår tids verdenssituasjon og utvikling, vil vi kunne oppnå en enhet og et samhold som vil gi oss styrke som overgår alt vi tidligere har opplevd. Dette kan vi oppnå ved ydmykt studium av Herrens ord, inkludert de ord han gir oss gjennom den levende profet.

Dette er måten å oppnå enhet på. Dersom vi vil studere Herrens ord slik vi har det i standardverkene og i instruksjoner fra vår levende profet, og ikke forherder vårt hjerte, men ydmyker oss og utvikler et virkelig ønske om å forstå hvilken anvendelse de har i vår egen livssituasjon, og deretter ber til Herren i tro og stoler på at vi skal motta (se L&p 18:18), samtidig som vi er trofaste i å holde Herrens bud, vil den veien vi bør følge visselig bli gjort kjent for oss, og vi vil bli i stand til å møte verden som en sterk enhet.

Det skal være sikkert at vi i denne tiden som vi lever i, trenger slik enhet og styrke. Vi har store muligheter, muligheter til å heve oss mot himmelen, for å motta evangeliets ånd i en grad som vi aldri har opplevd før. Dette kan vi gjøre ved å utvikle den enhet som det celestiale rikes lover krever, blant oss…

Siden vi er engasjert i Herrens verk, er det min overbevisning at vi kan utrette alt han krever av oss bare vi er forenet.