Foreldres plikt overfor Gud og den oppvoksende generasjon

Formålet med Guds verk er «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» (Moses 1:39). Foreldre kan bidra til å utføre dette store verk ved å undervise sine barn i «læren om omvendelse, tro på Kristus den levende Guds Sønn og om dåp og Den Hellige Ånds gave ved håndspåleggelse» (L&p 68:25).

I en åpenbaring gitt gjennom profeten Joseph Smith refset Herren Frederick G. Williams (1787–1842), et medlem av Det første presidentskap, for at han ikke underviste sine barn slik han burde:

«Du har ikke lært dine barn lys og sannhet ifølge budene, og den onde har ennå makt over deg, og dette er grunnen til din lidelse.

Og nå gir jeg deg et bud, at hvis du vil bli befridd, skal du sette ditt eget hus i orden, for det er mange ting som ikke er som de skulle være i ditt hus» (L&p 93:42–43).

Har vi mot til å undervise i lys og sannhet i vårt hjem? Eller opplever vi sorg i vår familie fordi vi forsømmer disse pliktene? Hvis vi overveier og ber, vil vi få åndelig styrke og veiledning som vil hjelpe oss å sette vårt hjem i orden.

Skriftene befaler oss å bygge «et lærdommens hus» (L&p 88:119). La meg foreslå noen måter vi som foreldre kan utføre denne plikten mot Gud og våre barn på.

Rett barnas tanker og følelser mot Frelseren. Tro og vitnesbyrd må ta utgangspunkt i Jesus Kristus og hans sonoffer. Vi skulle uttrykke til våre barn våre egne følelser for Frelseren og dele skriftsteder og erfaringer som har styrket vårt vitnesbyrd om ham. Vi skulle hjelpe dem å forstå viktigheten av forsoningen og hvordan den kan være til daglig velsignelse for dem.

Enos kjente til Jesus Kristus og hans evangelium på grunn av det han «ofte hadde hørt [sin] far uttale om evig liv» (Enos 1:3). De unge krigerne «hadde lært [av sine mødre] at hvis de ikke tvilte, ville Gud befri dem» (Alma 56:47). Vi blir inspirert av disse ordene som ble uttalt av nephittene: «Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder» (2. Nephi 25:26; (uthevelse tilføyd).

Lede og undervise ved eksempel. Våre handlinger taler på mange måter høyere enn våre ord. President Brigham Young (1801–77) sa: «Vi skulle være eksempel for [våre barn] som vi ønsker at de skal følge. Er vi klar over dette? Hvor ofte ser vi ikke foreldre kreve lydighet, god oppførsel, vennlige ord, behagelig utseende, en vennlig stemme og et behagelig uttrykk av barnet eller barna, mens de selv kjefter og er fulle av bitterhet! Hvor inkonsekvent og urimelig er ikke dette!»² Våre barn vil legge merke til den slags inkonsekvens, og kanskje finne grunn til å opptre på samme måte.

Vi bør stille oss selv spørsmål som: Ser våre barn at vi trofast utfører våre kall i Kirken, går i templet regelmessig hvis dette er mulig og tjener andre med Kristus-lignende omtanke og medlidenhet? Forteller våre handlinger dem at etterlevelse av evangeliet ikke er en byrde, men snarere en glede? La oss sørge for at vårt eksempel hjelper våre barn å forstå hva det vil si å bygge sitt liv på en grunnvoll av tro og vitnesbyrd.

Skap rettferdige mønstre i hjemmet. Vi må benytte enhver anledning til å invitere Herrens ånd inn i vårt hjem. Én måte å gjøre dette på er ved regelmessig å praktisere «de små ting» – familiebønn, familiens skriftstudium og familiens hjemmeaften. Når vi gjør disse tingene til en del av vårt livsmønster, vil det gjøre store utslag i utviklingen av våre barns vitnesbyrd. La oss huske på Herrens ord gitt gjennom profeten Joseph Smith: «Bli ikke trette av å gjøre godt, for dere legger grunnvollen til et stort verk, og ut av små ting kommer det som er stort» (L&p 64:33).

Et annet viktig mønster å skape i hjemmet er å etterleve Herrens normer når det gjelder bruk av medier. Etter at vi fikk digitale medier har vi fått stadig mer tilgang til nedverdigende materiale, men vi har også økt tilgang til det som er vakkert og oppbyggende. La oss oppmuntre våre barn ved forskrift og ved eksempel til å trakte etter «alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt» (13. trosartikkel).

Oppfordre til meningsfylt personlig bønn og skriftstudium. Så mye av våre barns utvikling av tro og vitnesbyrd avhenger av deres personlige religionsutøvelse. Vi kan hjelpe dem å sette seg mål som kan gjøre bønn og skriftstudium til en regelmessig vane i deres liv.

Vi vil lykkes bedre med å gjøre Skriftene til en del av våre barns liv hvis de også er en del av vårt eget. Når vi er sammen med våre barn, kan vi ofte og i mange forskjellige sammenhenger henvise til Skriftene. Undervisningsøyeblikk kan komme så å si hvor som helst, så lenge vi er beredt til å dra fordel av dem.

Måltider kan for eksempel være utmerkede muligheter for foreldre og barn til å utveksle tanker og følelser. Vi kan spørre våre barn hva de har lært gjennom sitt skriftstudium. Hvilke spørsmål har de om det de har lest? Hva er noen av deres favorittskriftsteder? Vi kan dele noen av våre favorittskriftsteder med dem og fortelle dem hvorfor disse skriftstedene betyr så mye for oss. Vi skulle innlemme de levende profeters ord i våre samtaler, og oppfordre våre barn til å lese disse ordene slik de finnes i Kirkens tidsskrifter.

Bruk de hjelpemidler Kirken gir foreldre. Enhver god bygningsarbeider vet hvor viktig det er med gode redskaper – de kan gjøre en tilsynelatende overveldende oppgave langt mer overkommelig. Kirken har gitt foreldre mange nyttige hjelpemidler de kan bruke for å hjelpe sine barn å bygge en grunnvoll av tro og vitnesbyrd.

Et eksempel i den senere tid er den reviderte versjonen av ”Plikt overfor Gud” for unge menn. ”Personlig fremgang” er også nylig revidert, og er et glimrende og effektivt hjelpemiddel for unge kvinner.³ De fordeler våre ungdommer får av ”Plikt overfor Gud” og ”Personlig fremgang”, vil bli betydelig større hvis foreldrene deltar og støtter dem i deres innsats.

Revisjonene som er gjort med ”Plikt overfor Gud” og ”Personlig fremgang”, oppmuntrer for eksempel ungdom til å dele sine mål, erfaringer og følelser med familiemedlemmer etter hvert som de legger planer og praktiserer det de lærer. Foreldre, dette er en gylden mulighet til å ha samtaler om evangeliet med deres barn som kan berike forholdet mellom dere. Rammen rundt slike samtaler behøver ikke være formell. Noen av de beste anledningene til å styrke deres barn kan finne sted under uformelle «samtaler underveis».³

Ta dere tid til å bli kjent med revisjonene som er gjort i ”Plikt overfor Gud” og ”Personlig fremgang”, og hjelpe deres sønner og døtre å nå sine mål. Samtidig som dere arbeider sammen med deres sønner og døtre og forteller om deres erfaringer, skulle dere regelmessig spørre dem hva de lærer og opplever. Vær så snill å utnytte disse hjelpemidlene til å styrke deres barns grunnvoll av tro og vitnesbyrd.

Jeg håper av vi som foreldre i Kirken, ved å følge disse forslagene, vil kunne hjelpe våre barn å legge en grunnvoll av tro og vitnesbyrd som vil kunne motstå ethvert uvær som måtte komme. Samtidig vil vi selv vokse åndelig og utvikle kjærlighetsbånd til våre barn som vil vare inn i evigheten. Herren har befalt oss å «oppdra [våre] barn i lys og sannhet» (L&p 93:40). Måtte vi motta denne befalingen med tro og en fast beslutning om å utføre vår plikt overfor den oppvoksende generasjon.