Forberedelse til evig fremgang

Hvorfor er vi her? For å lære å nyte mer, og for å vokse i kunnskap og erfaring (DBY, 87).

Formålet med vår eksistens her er å lære, noe vi kun kan gjøre litt om gangen (DBY, 87). Hele menneskets eksistens på jorden er hverken mer eller mindre enn et forberedelsesstadium som gis begrensede vesener, et sted hvor de kan forbedre seg for å nå til et høyere stadium (DBY, 87).

Det første store prinsipp som burde oppta menneskenes oppmerksomhet, som både barn og voksne skulle forstå og som er drivfjæren til all handling, enten menneskene forstår det eller ikke, er prinsippet forbedring. Prinsippet forøkelse, opphøyelse, tilføyelse til det vi allerede har, er det store drivende prinsipp og den store årsak til menneskenes barns handlinger. Uansett hva de driver med, i hvilken nasjon de er født, med hvilket folk de har blitt forbundet, hvilken religion de bekjenner seg til eller hva slags politikk de står for, er dette drivfjæren til folkets handlinger og omfatter alle de krefter som er nødvendige for å utføre livets plikter (DBY, 87).

Vi er satt på denne jord for å vise om vi er verdige til å komme til den celestiale verden, den terrestriale eller den telestiale eller til helvete, eller til noe annet rike eller sted, og det liv vi har fått, er tilstrekkelig til dette (DBY, 87).

Dette er en verden der vi skal prøves. Menneskets liv er en prøvetid, da vi kan vise Gud, i vårt mørke, i vår svakhet og der fienden regjerer, at vi er vår Faders venner, og at vi får lys fra ham og er verdige til å lede våre barn - til å bli herrers herrer og kongers konger - til å ha fullkomment herredømme over den del av vår familie som vil bli kronet i det celestiale rike med herlighet, udødelighet og evig liv (DBY, 87).

Hør dette, alle dere siste-dagers-hellige! Vil dere bruke deres prøvetid til ingenting og kaste bort deres eksistens og vesen? Dere ble organisert og bragt til liv, i den hensikt å holde ut til evig tid, hvis dere fyller deres skapelses mål, følger den riktige vei, oppfyller kravene i den celestiale lov og etterlever vår Guds bud (DBY, 87).

Skaperen forventer at menneskene skal være aktivt opptatt med å gjøre godt hver dag i sitt liv, enten med å forbedre sin egen mentale og fysiske tilstand eller denne tilstand hos sin neste (DBY, 88).

Vi er her for å leve, for å spre intelligens og kunnskap blant folket. Jeg er her for å skolere mine brødre, for å lære min familie livets vei, for å formere min art og for å leve, i min kraft, til synd, ugudelighet, fordervelse, helvete og djevelen og alle klasser og grader av vederstyggelighet er drevet fra jorden. Det er min religion og formålet med min eksistens. Vi er ikke her bare for å forberede oss til å dø og så dø, men vi er her for å leve og bygge opp Guds rike på jorden - for å hjelpe prestedømmet frem, overvinne Satans krefter og lære menneskenes barn hvorfor de er skapt - at spiren til all intelligens er gjemt i dem. Her er utgangspunktet - grunnlaget som er lagt ved organiseringen av mennesket for å motta en fylde av evig kunnskap og herlighet. Skal vi gå dit for å oppnå det? Nei, vi skal hjelpe det frem her på jorden (DBY, 88).

De siste-dagers-hellige i dalene i disse fjellene og over hele verden burde lære hvorfor de er her på jorden. De er her for å forøkes og formere seg, for å bli større, for å samle Israels hus, forløse Sion, bygge opp vår Guds Sion og for å hjelpe frem den evige intelligens som bor hos gudene, og begynne å plante den her på jorden og få den til å slå rot nedover og bringe frukt oppover til Guds ære, til hvert eneste motbydelig prinsipp i menneskenes hjerter er tilintetgjort og jorden vender tilbake til sin paradisiske tilstand og Herren kommer og bor sammen med sitt folk og vandrer og snakker med dem som han gjorde med Fader Adam. Det er vår oppgave, og ikke å bruke alle våre krefter på bare å forberede oss til å dø (DBY, 89).

Formålet med vårt liv skulle være å bygge opp vår Guds Sion, å samle Israels hus, bringe inn hedningenes fylde, gjenoppbygge og velsigne jorden med våre evner og gjøre den som Edens have, lagre skatter av kunnskap og visdom i vår egen forståelse, rense vårt eget hjerte og forberede et folk til å møte Herren når han kommer (DBY, 88).

Dette verk er et progressivt verk, denne lære som de siste-dagers-hellige undervises i, er i sin natur opphøyende, forøkende, utvidende og strekker seg videre og videre inntil vi kan kjenne som vi er kjent, se som vi er sett (DBY, 90).

Vi går i livets skole og fortsetter å lære, og vi regner ikke med å slutte å lære mens vi lever på jorden. Og når vi går gjennom sløret, regner vi enda med å fortsette å lære og øke vårt informasjonsfond. Det kan virke litt underlig for enkelte, men det er av den tydelige og enkle grunn at vi ikke er i stand til å motta all kunnskap på én gang. Vi må derfor få litt her og litt der (DBY, 91).

Han gir litt til sine ydmyke tilhengere i dag, og hvis de blir bedre i dette, vil han i morgen gi dem litt mer og dagen etter enda litt mer. Han legger ikke noe til der det ikke skjer noen forbedring, men det kreves av dem at de hele tiden skal forbedre seg i den kunnskap de allerede har, og således skaffe seg et lager av visdom (DBY, 90).

Det å ganske enkelt ta den vei som pekes ut i evangeliet av dem som har gitt oss frelsesplanen, er å ta den vei som fører til liv, til evig avkom. Det er å følge den kurs hvorved vi aldri, aldri skal miste det vi får, men fortsette å samle, å sanke sammen, å forøkes, å spre oss utover i det uendelige. De som streber etter å oppnå evig liv, får det som vil gi den forøkning som deres hjerte vil være tilfreds med. Intet mindre enn anledningen til å forøkes evig, i alle ordets betydninger, kan tilfredsstille den udødelige ånd (DBY, 93).

Vi kan ennå forbedre oss, vi er skapt i den hensikt, vår kapasitet er organisert for å utvides til vi kan ta imot celestial kunnskap og visdom og fortsette i evighet (DBY, 90).

Skal vi alltid lære og aldri komme til sannhets erkjennelse? [Se 2. Timoteus 3:7.] Nei, det skal vi ikke, men vi skal komme til kunnskap om sannheten. Dette er mitt håp og min forventning, og dette er min glede (DBY, 90-91). Vi har prinsippet inni oss, og det har alle vesener på denne jord, til å forøkes og fortsette å forøkes, til å utvide, ta imot og samle oss sannhet, helt til vi blir fullkomne (DBY, 91).

Vi er beredt til enkelte ting, og vi mottar akkurat så raskt som vi forbereder oss (DBY, 95).

Istedenfor å be Herren innstendig om å begave dere med mer, bør dere be dere selv ha tillit til dere selv, å ha integritet i dere selv og vite når dere skal snakke og hva dere skal si, hva dere skal åpenbare og hvordan dere skal føre dere og vandre for Herren. Og så snart dere viser ham at dere vil hemmeligholde alt som bør være hemmelig - at dere vil dele ut til deres neste alt som dere bør dele ut, og ikke mer, og lære hvordan dere skal gi deres kunnskap til familie, venner, naboer og brødre, vil Herren begave dere og gi til dere til han til slutt sier til dere: «Dere skal aldri falle, deres frelse er beseglet på dere, dere er beseglet til evig liv og frelse på grunn av deres integritet» (DBY, 93).

Dette er den største gave som kan gis intelligente vesener, å leve evig og aldri bli tilintetgjort (DBY, 96).

Det er skrevet at den største gave Gud kan gi mennesket, er evig liv. Det største vi kan oppnå er å bevare vår identitet for evig blant de himmelske hærskarer. Ved evangeliet har vi fått det evige livs ord, som, hvis vi er lydige, vil sikre oss denne dyrebare gave (DBY, 96).

At den intelligens jeg har skulle slutte å eksistere, er en fryktelig tanke, den er ikke til å holde ut. Denne intelligens må eksistere, den må oppholde seg et sted. Hvis jeg tar riktig kurs og bevarer den slik den er organisert, vil jeg sikre meg evig liv (DBY, 96).

Vi skal få Guds rike i sin fylde, og alle høyder og dybder av herlighet, kraft og kunnskap, og vi skal ha fedre og mødre og hustruer og barn (DBY, 97).

La oss anta at det er mulig for dere å få anledning til å sikre dere evig liv - å leve og nyte godt av disse velsignelser for evig. Dere vil si at dette er den største velsignelse dere kan få… Hvilken velsignelse kan måle seg med dette? Hvilken velsignelse kan måle seg med livets fortsettelse - med vårt organiserte vesens fortsettelse? (DBY, 96).

Herren har velsignet oss med evnen til å nyte et evig liv sammen med gudene, og dette erklæres som den største av Guds gaver. Evig liv, uten etterkommere, å bli en engel, er en av de største gaver som kan gis, men Herren har gitt oss det privilegium å bli levendes fedre. Hva er en levendes far i Skriften? En mann som har etterkommere som fortsetter i evigheten. Det er den velsignelse Abraham fikk, og den tilfredsstilte hans sjel fullkomment. Han fikk det løfte at han skulle bli levendes far (DBY, 97).

Hvis menneskene er trofaste, … vil de og deres Skaper alltid være ett, de vil alltid være av ett hjerte og ett sinn og arbeide og virke sammen. For hva som helst Faderen gjør, så gjør Sønnen det samme, og slik fortsetter de sitt virke til evig tid (DBY, 97).

Herren vil gjerne at vi tar den kurs som leder til den trange port, så vi kan bli kronet som Guds sønner og døtre, for de er de eneste i himlene som forøkes og formerer seg… Resten kommer til et lavere rike, hvor dette privilegium nektes dem… Det er opp til oss å velge om vi vil være sønner og døtre, Jesu Kristi medarvinger, eller om vi vil godta en lavere herlighet (DNSW, 8. aug. 1876, s. 1).

• Hvilke sannheter lærer vi av våre prøvelser i dette liv som vil hjelpe oss til evig fremgang? (Se også L&p 122:7-8.) Hva sier president Young om det prinsipp å «holde ut til evig tid»? (Se også L&p 121:7-8, 3. Nephi 15:9.)

• Hvordan legger det å være «være aktivt opptatt med å gjøre godt hver dag» et grunnlag «for å få en fylde av evig kunnskap og herlighet»? (Se også Alma 5:41, 26:22, L&p 58:26-29.)

• President Young sier at en av hovedhensiktene med livet er å lære. Hva kan holde oss fra å lære? Hvordan kan vi lære mer av vårt studium av evangeliet? Hvordan kan vi lære av våre erfaringer? Hvilken konkret sannhet har du lært ved erfaring og Åndens innflytelse?

• President Young nevner flere hensikter med å være på jorden. Hvordan kan vi bedre oppnå disse hensiktene? (Se også L&p 81:5.)

• Kan dere nevne flere måter å bidra på til å «forberede et folk til å møte Herren»? Hvordan kan dere konkret bidra til dette?

• President Young sa at vi mottar kunnskap «litt her og litt der». Hvordan angår denne prosessen vår forståelse av evangeliet, oss som foreldre og vår tjeneste i Kirken? (Se også 2. Nephi 28:30, L&p 130:18-19.)

• Hva lærer president Young oss om evig forøkelse? (Se også L&p 93:12-14.)

• President Young sa at «vi har [det] prinsipp inni oss … [at vi skal] forøkes og fortsette å forøkes, … utvide, ta imot og samle oss sannhet, helt til vi blir fullkomne». Hvordan bidrar vår innsats for å skaffe oss kunnskap til å forberede oss til opphøyelse? (Se også L&p 50:40, 93:24, 26-30, 130:18-19.)

• President Young sa at «den største gave som kan gis intelligente vesener, [er] å leve evig og aldri bli tilintetgjort». Hva sier han er «det største vi kan oppnå», og hvordan bevarer vi det? (Se også L&p 14:7, 130:20-21.)

• Hva vil det si å være «Jesu Kristi medarvinger»? (Se også Romerbrevet 8:17.) Hvilke velsignelser tilhører kun dem som er «kronet som Guds sønner og døtre»?