Lær ved studium og ved tro

INÆens jordens innbyggere vier alle sine evner, både mentalt og fysisk, til forgjengelige formål, er de som bekjenner seg som siste-dagers-hellige, som har anledning til å motta og forstå det hellige evangeliums prinsipper, forpliktet til å studere og finne ut, og sette ut i livet de prinsipper som er ment å vare og som virker slik at de gir en stadig vekst i denne verden og i den tilkommende (DNW, 20. juli 1854, 1).

Jesu Kristi religion gjør ikke bare folket kjent med det som hører Gud til og utvikler i dem moralsk fortreffelighet og renhet, men den gir all mulig oppmuntring og inspirasjon i alle grener av teknikk, eller i kunst og vitenskap, for all visdom og all kunst og vitenskap i verden er av Gud og er bestemt til beste for hans folk (DBY, 247).

Enhver kunstart og vitenskap som menneskenes barn kjenner og studerer, omfattes av evangeliet. Hvor kommer kunnskapen fra som har gjort mennesket i stand til å oppnå så mye på vitenskapens og teknikkens område de siste få årene? Vi vet at kunnskapen kommer fra Gud, men hvorfor anerkjenner de ham ikke? Fordi de er blinde for sine egne interesser. De ser og forstår ikke tingene som de er. Hvem lærte mennesket å temme lynet? Oppdaget mennesket det selv uten hjelp? Nei, det fikk kunnskapen fra det høyeste vesen. Alle kunstarter og vitenskaper har også kommet fra ham, selv om æren har blitt gitt det ene eller det andre menneske. Men hvor fikk de kunnskapen fra? Fikk de den i og av seg selv? Nei, de må erkjenne at hvis de ikke kan få ett gress-strå til å vokse og heller ikke gjøre et eneste hår hvitt eller sort [se Matteus 5:36] uten kunstig hjelp, er de avhengig av et høyere vesen, like mye som de fattige og de uvitende. Hvorfra har vi fått kunnskap til å lage arbeidssparende maskineri som vår tid er så kjent for? Fra himmelen. Hvorfra har vi fått vår kunnskap om astronomi, eller evnen til å lage kikkerter som kan trenge gjennom det uendelige rom?… Enhver astronom, kunstner og mekaniker som noen gang har levd på jorden, har fått sin kunnskap fra [Gud] (DBY, 246).

Det største problem vi får å stri med, er det vi kan kalle uvitenhet, eller mangel på forståelse hos menneskene (DBY, 247).

Hvis den religion de siste-dagers-hellige har akseptert, blir bare litt forstått, tilskynder den dem til flittig å søke kunnskap [se L&p 88:118], Det finnes ikke noe annet folk som er ivrigere etter å se, høre, lære og forstå sannhet (DBY, 247).

Bruk din evne til å lære så raskt som du kan, og samle all den indre styrke og alt av troens prinsipp som du bare kan, og del så ut din kunnskap til folket (DBY, 247).

La oss øve opp vårt sinn til vi fryder oss over det som er godt, skjønt og hellig, og stadig søke etter den intelligens som vil gjøre det mulig for oss å faktisk bygge opp Sion…, og søke å gjøre Herrens vilje alle vårt livs dager og utvikle vårt sinn med all vitenskapelig og teknisk kunnskap, idet vi flittig søker å forstå den store idé og plan for alt som er skapt, så vi kan vite hva vi skal gjøre med vårt liv og hvordan vi skal forbedre de innretninger som er plassert innenfor vår rekkevidde (DBY, 247).

Dette er vårt arbeid, vår oppgave og vårt kall - å vokse i nåde og i kunnskap fra dag til dag og fra år til år (DBY, 248).

Jeg kommer ikke til å slutte å lære så lenge jeg lever, og heller ikke når jeg kommer til åndeverdenen, men der skal jeg lære lettere, og når jeg får mitt legeme tilbake, kommer jeg til å lære tusen ganger mer på tusen ganger kortere tid, og da har jeg ikke tenkt å slutte å lære, men skal ennå fortsette min forskning (DBY, 248).

Vi kommer aldri til å oppleve en tid da vi ikke vil ha behov for å lære, og heller ikke da det ikke vil være et mål vi kan nå. Jeg venter aldri å se den tid da det ikke vil finnes en høyere makt og en høyere kunnskap, og derfor tilskyndelser til videre fremgang og videre forbedring (DBY, 248).

Hvis vi kunne blitt så gamle som Metusalah … og bruke vårt liv til å søke etter det evige livs prinsipper, ville vi, etter en evighet, funnet ut at vi til da bare hadde vært barn, spebarn som såvidt begynte å lære det som hører gudenes evigheter til (DBY, 249).

Man kan spørre: Når skal vi slutte å lære? jeg vil si dere min mening om det: aldri, aldri (DBY, 249).

Erfaring har lært oss at det tar tid å sette seg inn i visse grener av teknikk, også prinsipper og idéer som vi ønsker å mestre. Jo bedre folk bruker sin forstand på et hvilket som helst riktig formål, desto raskere kan de vokse og øke i kunnskap om sannheten. Når de lærer å mestre sine følelser, kan de snart lære å mestre sine refleksjoner og tanker i den grad som kreves for å nå de mål de søker. Men så lenge som de gir etter for en følelse eller ånd som avleder deres oppmerksomhet fra et emne de ønsker å studere og lære, kan de ikke lære å mestre sitt sinn (DBY, 250).

En fast, uforanderlig rettferdig kurs gjennom livet er det som sikrer en person sann intelligens (DBY, 245).

Undervis barna. Gi dem verdens lærdom og det som hører Gud til. Utvid deres forstand så de ikke bare kan forstå jorden vi går på, men luften vi puster inn, vannet vi drikker og alle elementene som hører til jorden (DBY, 251).

Sørg for at deres barn får skikkelig opplæring i det grunnleggende i sitt morsmål, og la dem deretter gå videre til høyere lærenivåer. La dem bli mer opplyste i alle deler av sann og nyttig lærdom enn deres fedre er. La dem, når de har blitt godt kjent med sitt eget språk, studere andre språk og gjøre seg fullt ut kjent med væremåte, skikker, lover, styresett og litteratur hos andre nasjoner, folk og tungemål. La dem også lære all sannhet forbundet med kunstartene og vitenskapene, samt hvordan de skal anvende dem på sine timelige behov. La dem studere ting som er på jorden, som er i jorden og som er i himlene (DBY, 252).

Alle resultater, all foredling og alle nyttige oppnåelser i matematikk, musikk og all vitenskap og kunst tilhører de hellige, og de skulle så raskt som mulig benytte seg av den rike kunnskap vitenskapene tilbyr alle flittige og utholdende studerende (DBY, 252).

Jeg er glad for å se våre barn opptatt med å studere og utøve musikk. La dem få opplæring i alle nyttige kunnskapsgrener, for vi må, som et folk, i fremtiden utmerke oss mer enn jordens nasjoner i religion, vitenskap og filosofi (DBY, 256).

Det er hundrevis av unge menn her som kan gå på skole, noe som er langt bedre enn å kaste bort tiden. Studér språk, skaff dere kunnskap og forståelse, og få, mens dere gjør dette, visdom fra Gud. Glem det ikke, og lær hvordan det skal anvendes, så dere kan være dyktige i det alle deres livs dager (DBY, 252).

Gå på skole og studér… Jeg vil ha skoler til å nære menneskenes sinn og trekke dem ut for å lære kunst og vitenskap. Send de større barna på skolen, og de mindre også. Det er ingenting jeg heller ville gjort enn å lære kjemi, botanikk, geologi og mineralogi, slik at jeg kunne si hva jeg går på, egenskapene til luften jeg puster inn, hva jeg drikker osv. (DBY, 253).

Vi skulle være et folk med grundig kunnskap angående det som hører verden til. Vi skulle være kjent med de forskjellige språk, for vi ønsker å sende misjonærer til forskjellige nasjoner og til øyene i havet. Vi ønsker at misjonærene som måtte reise til Frankrike, skal kunne snakke fransk flytende, og at de som måtte reise til Tyskland, Italia, Spania og så videre til alle nasjoner, skal være kjent med disse nasjoners språk (DBY, 254).

Vi ønsker også at de skal forstå geografien, vanene, skikkene og lovene til nasjoner og riker… Dette anbefales i åpenbaringene vi har fått [se L&p 88:78-80, 93:53]. I dem lærer vi at vi skal studere de beste bøker så vi kan bli like kjent med verdens geografi som vi er med våre hager, og like kjent med folket - i alle fall så langt som de fremstilles på trykk - som vi er med våre familier og naboer (DBY, 254-55).

Vi befinner oss i en enestående skole, og vi skulle være flittige til å lære og fortsette å lagre kunnskap om himmelen og jorden og lese gode bøker, selv om jeg ikke kan si at jeg vil anbefale å lese alle bøker, for det er ikke alle bøker som er gode. Les gode bøker, og trekk ut av dem så mye visdom og forståelse som bare mulig, ved hjelp av Guds ånd (DBY, 248).

Jeg vil råde dere til å lese bøker som er verd å lese. Les pålitelig historie, og søk visdom ut av de beste bøker dere kan skaffe (DBY, 256).

Hvor gjerne ville vi ikke forstå alle prinsipper forbundet med vitenskap og kunst og bli grundig kjent med alle innviklede prosesser i naturen, samt med alle de kjemiske forandringer som hele tiden pågår rundt oss! Hvor herlig dette ville vært, og hvilket uendelig felt av sannhet og kraft som ligger åpent til utforskning! Vi begynner bare såvidt å nærme oss strendene ved det enorme hav av informasjon som gjelder denne fysiske verden, for ikke å snakke om det som gjelder himlene, engler og celestiale vesener, stedet hvor de bor, måten de lever på og deres fremgang til enda høyere grader av fullkommenhet (DBY, 255).

Den Herre Jesu Kristi åpenbaringer til den menneskelige familie er all den lærdom vi noen gang kan få. Mye av denne kunnskapen hentes fra bøker som er blitt skrevet av mennesker som har tenkt nøye gjennom forskjellige emner, og Jesu åpenbaringer har åpnet deres sinn, enten de visste eller erkjente det eller ikke (DBY, 257-58).

Vår religion vil ikke være i konflikt med eller motsi kjensgjerningene i vitenskapen på noen som helst måte. La oss f.eks. ta geologi, og det er en sann vitenskap. Jeg sier ikke et øyeblikk at alle konklusjonene og slutningene til dens professorer er riktige, men dens ledende prinsipper er det. De er kjensgjerninger - de er evige, og det å påstå at Herren skapte denne jorden av ingenting, er meningsløst og umulig [se Abraham 3:24, L&p 131:7]. Gud har aldri skapt noe av ingenting. Det ligger ikke i det system eller den lov hvorved verdenene ble, er eller vil bli til. Vi har en evighet foran oss, og den er full av materie, og hvis vi bare forstår nok av Herren og hans veier, vil vi si at han tok av denne materie og organiserte denne jord av den. Hvor lenge den har vært organisert, kan ikke jeg si, og det bryr jeg meg ikke noe om… Hvis vi hadde forstått skapelsesprosessen, ville det ikke vært noe mysterium. Alt ville vært fornuftig og klart, for det er ikke noe mysterium for andre enn de uvitende. Dette vet vi av det vi har lært på naturlig vis mens vi har vært på jorden (DBY, 258-59).

Det er menneskets privilegium å søke Guds visdom med hensyn til jorden og himlene. Virkelig visdom er en virkelig glede. Virkelig visdom, forutseenhet og forståelse er en virkelig trøst (DBY, 262).

Den som bruker sitt hjerte til visdom og med flid søker forståelse, vil vokse og bli mektig i Israel (DBY, 261).

La det bli sådd visdom i deres hjerter, og la den gi en rik høst. Det er mer lønnsomt for dere enn all jordens gull og sølv og andre rikdommer. La visdom spire i deres hjerter og kultiver den (DBY, 261).

På samme måte som vi klargjør materialer til å bygge et hus eller et tempel, kan mennesket forberede seg til å ta imot evig visdom. Vi drar dit som materialene til et hus er, og klargjør dem til å dekke vårt formål. På samme måte kan vi også dra dit som evig visdom finnes, og der søke å komme i besittelse av den, for den har større verdi enn perler [se Job 28:18] (DBY, 261-62).

Etter alle våre bestrebelser på å skaffe oss visdom fra de beste bøker osv., har vi enda en kilde igjen som er åpen for alle. «Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud» [se Jakobs brev 1:5] (DBY, 261).

Hvis du lever slik at du kan ha Den hellige ånd, … vil du straks se forskjellen på menneskers visdom og Guds visdom, og du kan veie tingene og bedømme deres sanne verdi (DBY, 323).

La enhver siste-dagers-hellig stadig øve seg på utøve ethvert godt ord og arbeid, å erkjenne at Gud er Gud, å strengt etterleve hans lover og lære å vise kjærlighet, unngå det onde og finne glede i stadig å gjøre det som er behagelig for Gud (DBY, 261).

Det er bare én kilde hvor menneskene kan finne visdom, og det er Gud, kilden til all visdom, og selv om menneskene måtte gjøre krav på å ha gjort sine oppdagelser ved egen visdom, ved meditasjon og ettertanke, står de i gjeld til vår Fader i himmelen for alt (DBY, 259-60).

• Hvordan skulle de siste-dagers-hellige investere tid og krefter «mens jordens innbyggere vier alle sine evner … til forgjengelige formål»? Hva er «forgjengelige formål»? Regn opp noen av «de prinsipper som er ment å vare og … gi … vekst … i den tilkommende [verden]».

• Hvem er kilden til alle store resultater i kunnskap? Hvem gir folk vanligvis æren for disse resultater?

• På hvilke måter oppmuntrer evangeliet Kirkens medlemmer til å «øke i kunnskap og intelligens»? Hvorfor finnes det «ikke noe annet folk som er ivrigere etter å se, høre, lære og forstå sannhet»? Hvorfor skulle vi gå inn for aldri å slutte å lære?

• Hvordan kan vi «øve opp våre sinn til vi fryder oss over det som er godt, skjønt og hellig»? Hvilke resultater gir det å «øve opp vårt sinn»?

• Når slutter en person å lære, ifølge president Young?

• Hvilken kurs må vi følge for å lære å mestre vårt sinn og sikre oss sann intelligens?

• President Young befalte oss å undervise våre barn. Hva skal vi lære dem? Hva kan vi gjøre for å oppmuntre våre barn til å skaffe seg en utdannelse?

• Hvordan kan vi få balanse i det å samle verdslig lærdom og få visdom fra Gud? På hvilke måter virker disse mål sammen?

• Hvilket ansvar har lærere når de underviser barn? Hva med foreldres og andre voksnes ansvar?

• Hvorfor skulle vi søke «inngående kunnskap»? Hva skulle vi studere? Hvorfor skulle vi lese mer enn bare Skriften?

• President Young formante oss til å «studere de beste bøker». Hva slags bøker refererte han til? Hvordan kan vi skille gode bøker fra dårlige? Hvilke bøker har du hatt utbytte av å studere som du kan regne til «de beste bøker»? Hvordan kan du ellers skaffe deg kunnskap, bortsett fra å studere gode bøker?

• Hva er kilden til «all den lærdom vi noen gang kan få»? Hvordan kan vi lære mer effektivt fra den kilden?

• Hvilket forhold sier president Young at det er mellom sann religion og «kjensgjerningene i vitenskapen»?

• President Young sa at Guds visdom «er mer lønnsom for dere enn all jordens gull og sølv og andre rikdommer». Hvordan kan sann visdom bli en «glede» og en «trøst»?

• Hvem henvender vi oss til for å få «evig visdom»? Hvordan må vi forberede oss for å kunne få evig visdom? Hvordan kan vi «se forskjellen mellom menneskenes visdom og Guds visdom»?