Fremelsk takknemlighet, ydmykhet og ærlighet

Jeg vet ikke om noen synd, med unntak av den utilgivelige synd, som er større enn utakknemlighet (DBY, 228).

Jeg vil gjerne si noe med hensyn til de harde tider. Dere vet jeg har sagt til dere at hvis noen skulle være redd for å sulte ihjel, kan de bare dra dit hvor det er overflod. Jeg ser ikke den minste fare for å sulte, for før vi har spist opp det siste muldyret, fra øreflippen til enden av fluepisken, er jeg ikke redd for å sulte ihjel. Det er mange mennesker som nå ikke er i stand til å få jobb, men våren kommer snart over oss, og vi kommer ikke til å lide noe mer enn det som er godt for oss. Jeg er takknemlig for Herrens hånd som vi kan se. Jeg er like takknemlig for dette forsyn som for noe annet jeg noen gang har fått. Jeg fortalte dere for mange år siden hva jeg følte med hensyn til de siste-dagers-helliges sympatier, deres tro og takknemlighet og deres anerkjennelse av Herrens hånd og hvordan han gir sine velsignelser, jeg har følt dyp sorg når jeg har sett sløsingen og den ødselhet dette folk har lagt for dagen når de bruker sine rike velsignelser. Mange har trampet på dem og har vært rede til å forbanne Gud som ga dem. De ønsket seg gull og sølv istedenfor hvete og mais, fint mel og de beste grønnsaker som noen gang har vokst på jorden. De tråkket dem under fot og anså Herren sin Guds utvalgte velsignelser for intet (DNW, 6. feb. 1856, 4).

Vi fryder oss fordi Herren er vår, fordi vi er sådd i svakhet i den konkrete hensikt å oppnå større kraft og fullkommenhet. De hellige kan fryde seg i alt - i forfølgelse, fordi den er nødvendig for å rense dem og berede de ugudelige til sin dom, i sykdom og smerte, selv om det er hardt å bære, fordi vi ved det blir kjent med smerte, sorg og alle plager som dødelige kan tåle, for våre sanser blir vist alt ved kontakt. Vi har grunn til å fryde oss storlig over at troen er i verden, at Herren regjerer og gjør som han ønsker blant jordens innbyggere. Spør dere om jeg fryder meg fordi djevelen har overtaket på jordens innbyggere og har plaget menneskene? Jeg må så absolutt svare bekreftende. Jeg fryder meg over dette like mye som noe annet. Jeg fryder meg fordi jeg er hjemsøkt. Jeg fryder meg fordi jeg er fattig. Jeg fryder meg fordi jeg har blitt tatt motet fra. Hvorfor? Fordi jeg skal bli oppløftet igjen. Jeg fiyder meg over at jeg er fattig fordi jeg skal bli rik, over at jeg blir hjemsøkt, for jeg skal få trøst og bli beredt til å nyte lykksaligheten ved fullkommen lykke, for det er umulig å virkelig sette pris på lykke uten å ha utholdt det motsatte (DBY, 228).

Vi snakker om våre prøvelser og problemer her i dette liv, men kan dere tenke dere at dere kan se dere selv tusener og millioner av år etter at dere har vist dere trofaste mot deres religion disse få korte årene i denne tid og har oppnådd evig frelse og er blitt kronet med herlighet i Guds nærhet? Se da tilbake på deres liv her, og se tapene, korsene og skuffelsene, sorgene. … Dere vil bli tvunget til å utbryte: «Men hva hadde det å si?» Dette var bare for et øyeblikk, og nå er vi her. Vi har vært trofaste noen øyeblikk i jordelivet, og nå nyter vi evig liv og herlighet, med kraft til å gå fremover i all den uendelige kunnskap og gjennom de utallige utviklingsstadier, mens vi ser smil og anerkjennelse hos vår Fader og Gud, og hos Jesus Kristus, vår eldre bror» (DNW, 9. nov. 1859, 1).

Det er en annen sak jeg vil nevne nå, og før vi lærer slike ting lover jeg dere at vi aldri kommer til å arve det celestiale rike. Vi er samlet i den hensikt å lære hva vi skal gjøre med dette liv og velsignelsene som vi får nå. Hvis vi ikke lærer disse leksjoner, hvordan kan vi da vente å bli betrodd evighetens rikdommer, for den som er tro over lite, skal bli satt over meget [se Matteus 25:21]… Når vi velsignes med formering av kveg og overser denne velsignelsen som Herren skjenker oss, pådrar vi oss dermed Hans mishag og utsetter oss for straff. Hvilken jordisk far ville gi velsignelser til en sønn med glede og tilfredshet når sønnen fortsatte å sløse med dem og spille dem bort for ingenting? Etter en tid ville faren holdt tilbake sin velvilje og gitt dem til et mer verdig barn. Herren er mer barmhjertig enn vi er, men det kan bli slutt på hans gaver hvis vi ikke tar imot dem med takknemlighet og tar godt vare på dem mens de er i vår besittelse. La folket ta godt vare på sitt kveg og sine hester. Den mann som ikke gjør det, utsetter seg for rettferdig kritikk (DNSW, 29. okt. 1865, s. 2).

Hva er vår plikt? Det er vår plikt å forbedre enhver velsignelse Herren gir oss. Hvis han gir oss jord, så forbedre den. Hvis han gir oss det privilegium å bygge hus, så forbedre det. Gir han oss hustru og barn, så forsøk å lære dem Herrens veier og opphøy dem over menneskehetens mørke, nedverdigende og nedrige tilstand… I sin forutseenhet har han kalt de siste-dagers-hellige ut fra verden, har samlet dem fra andre nasjoner og gitt dem et sted på jorden. Er dette en velsignelse? Ja, en av de største som folket kan få, å være fri fra de ugudeliges ugudelighet, fra verdens ulykker og bråk. Ved denne velsignelsen kan vi vise vår Fader i himmelen at vi er trofaste forvaltere. Og hva mere er, det er en velsignelse å få anledning til å gi tilbake til ham det som han har latt oss ha i besittelse… Da er det klart at det jeg synes å ha, eier jeg egentlig ikke, og jeg vil gi det tilbake til Herren når han ber om det. Det tilhører ham, og det er hans hele tiden. Jeg eier det ikke. Det gjorde jeg aldri (DN, 20. juni 1855, 4).

Det er ikke et eneste forhold i livet [eller] en eneste times erfaring som ikke er til nytte for alle dem som studerer det og har som mål å forbedre seg ut fra den erfaring de får (DNW, 9. juli 1862, 1).

Vi må ydmyke oss og bli som små barn i våre følelser - bli ydmyke og barnlige i vår ånd for å kunne få den første opplysning av evangeliets ånd, da får vi anledning til å vokse, til å øke vår kunnskap, visdom og forståelse (DBY, 228).

Vi er ikke noe annet enn det Herren gjør oss til (DNW, 28. okt. 1857, 5).

Når en person ser ting som de er, … hvis han da finner at han behager Gud og sine brødre, gleder han seg overmåte og blir mer ydmyk og underkaster seg mer Guds vilje. Når et menneske er stolt og arrogant, fyller smiger ham med forfengelighet og skader ham, men slik er det ikke når han vokser i tro på Gud (DBY, 228).

Hvem har størst gninn til å være sin Gud takknemlig - den som ikke har noen sterke følelser eller onde lyster å overvinne, eller den som dag etter dag forsøker å overvinne dem og likevel overrumples av en synd? Kraften i hans styrke, tro og dømmekraft overvinnes, og han feiler ved sine egne tilbøyeligheter selv om han strever, dag etter dag, natt etter natt, for å overvinne dem. Hvem har grunn til å være mest takknemlig? Det vesen som i forhold ikke har noen sterke følelser å overvinne, burde stadig vandre i ydmykhetens dal istedenfor å skryte av sin rettskaffenhet i forhold til sin bror. Ved broderlige følelser og menneskehetens bånd er vi forpliktet til mer eller mindre å ha fellesskap med dem som gjør ondt. Vi må utholde dette til Herren ser det beleilig å skille hveten fra agnene - til de rettskafne samles ut og de ugudelige bindes sammen i bunter som gjøres klare til å brennes [se L&p 86] - til sauene blir skilt fra geitene [se Matteus 25:31-34], De som ikke har noen sterke følelser å kjempe med, dag etter dag og år etter år, skulle vandre i ydmykhetens dal, og hvis brødre og søstre begår feil, skulle deres hjerter være fylt med godhet - med en broderlig, engleaktig følelse - så dere overser deres feil så langt som mulig (DNW, 22 aug. I860, 1).

De ydmyke og saktmodiges hjerter er hele tiden fylt med glede og trøst (DBY, 228).

Menneskene må være ærlige, de må leve trofast for sin Gud og hedre sitt kall og sin tilværelse på jorden. Dere spør om det er mulig. Ja, den lære som vi har tatt imot, fjerner de hårde hjerter (DBY, 232).

Vi trenger å lære, praktisere, studere, vite og forstå hvordan engler lever sammen med hverandre. Når dette samfunn kommer til det punkt at det er fullkomment ærlig og oppriktig, vil dere aldri finne noen som er fattige. Ingen vil mangle noe, alle til ha tilstrekkelig. Alle menn, kvinner og barn vil ha alt de trenger like snart som de alle blir ærlige. Når flertallet av samfunnet er uærlige, blir den ærlige delen fattig, for de uærlige tjener og beriker seg på deres bekostning (DBY, 232).

Jeg har forsøkt å undertrykke uærligheten i enkeltpersoner, og har ved det forsøkt å gjøre dem ærlige. Hvis jeg leier en snekker og betaler ham tre dollar om dagen, og han bruker tre dager på å lage en dør med seks speil som en god arbeider greier på én dag, eller som til og med klarer en og en halv dør på en dag, har jeg ikke lyst til å betale ham tre dollar om dagen for dette arbeidet. Likevel er det noen som er her som ikke har mer dømmekraft, forstand eller tanke om rett eller galt enn at de vil bli betalt for arbeid som de ikke utfører. Og det regner de for å være ærlig. Men det er like uærlig som noe i verden (DNW, 2. des. 1857, 4).

La [alle arbeidere] forsøke å forbedre seg… Det har funnet sted en stor forbedring i dette folks midte, og vi vil ennå fortsette å forbedre oss. La oss søke til Herren for å få visdom … og deretter fortsette å forbedre oss, til vi når opp til sannhetsnormen i alle våre ord og gjerninger, slik at når jeg leier en murer til å sette opp en vegg for meg, vil han gjøre det ærlig, og så videre med alle andre arbeidere. Hvis en mann da ikke fortjener sin lønn, vil han ikke be om den eller ta imot den… Slike personer får aldri ærlighet i sitt hjerte. Deres regel er å beholde det de har fått og få alt de kan, enten på ærlig vis eller ikke, og be om mer (DNW, 2. des. 1857, 5).

Ve dem som hevder å være hellige og ikke er ærlige. Vær bare ærlige mot dere selv, og dere vil være ærlige mot brødrene (DBY, 231-32).

Barn skulle lære å være ærlige, og de skulle vokse opp med den følelse i seg at de aldri skulle ta en nål som ikke er deres, aldri fjerne noe, men alltid sette alt på plass. Finner de noe, skulle de lete etter eieren. Hvis noe som tilhører naboen vil bli ødelagt, så sett det på et sted der det ikke blir ødelagt, og vær fullstendig ærlig mot hverandre (DNW, 23. okt. 1872, 5).

Ærlige hjerter frembringer ærlige handlinger - hellige ønsker frembringer tilsvarende ytre gjerninger. Oppfyll deres kontrakter og hold deres ord hellig. Jeg føler ikke noe fellesskap med en mann som gir et løfte og ikke oppfyller det. Enkel sannhet, enkelhet, ærlighet, oppriktighet, rettferdighet, barmhjertighet, kjærlighet, vennlighet, gjør godt mot alle og ondt mot ingen, hvor lett det er å leve etter slike prinsipper! Tusen ganger lettere enn å drive med bedrag! (DBY, 232).

Det er mye bedre å være ærlig, å leve oppriktig her og forsake og sky det onde, enn det er å være uærlig. Det letteste i verden er å være ærlig - å være oppriktig for Gud, og når folk lærer dette, vil de praktisere det (DBY, 232).

• President Young foreslo at de hellige skulle være takknemlige for hvete, mais og grønnsaker istedenfor gull og sølv. Hva skulle hver enkelt av oss være takknemlig for? (Se også L&p 59:7, 21.) Hvordan har du gitt uttrykk for din takknemlighet overfor Gud, din familie og andre?

• Hvorfor tror dere president Young lærte de hellige å fryde seg over forfølgelse, sykdom, smerte og lidelse? Hvilke velsignelser kan vi høste av slike situasjoner? Hvordan kan lidelse og prøvelser være til beste for oss? Hvordan kan vi lære å sette pris på livets vanskeligheter mens vi opplever harde tider?

• President Young sa: «Vi er [her] i den hensikt å lære hva vi skal gjøre med dette liv og velsignelsene som vi får nå.» Hva vil skje hvis vi ikke viser takknemlighet ved å lære hva vi skal gjøre med våre nåværende velsignelser? (Se også Mosiah 2:20-21.) Hva kan vi gjøre for å vise takknemlighet for våre velsignelser? Hvordan kan vi «forbedre enhver velsignelse Herren gir oss»?

• President Young talte om behovet for å bli barnlige for å «få den første opplysning av evangeliets ånd», og sa at en person da kan vokse i kunnskap og visdom. Hva har du sett i deg selv eller andre som viser at dette er sant? Hvilke karakteregenskaper har barn som kan lede voksne til å bli ydmyke?

• President Young forkynte: «Vi er ikke noe annet enn det Herren gjør oss til.» Hvordan kan vi vite hva Herren ønsker å gjøre oss til? Hvordan vil vår ydmykhet gjøre Herren i stand til å lede oss? (Se også Mosiah 3:19.) Hvordan har Herren ledet ditt liv og hjulpet deg å bli et bedre menneske?

• President Young sa: «Det vesen som i forhold ikke har noen sterke følelser å overvinne, burde stadig vandre i ydmykhetens dal istedenfor å skryte av sin rettskaffenhet i forhold til sin bror.» Hvordan kan sammenligning av våre sterke sider og andres svakheter føre til stolthet? Hvilke velsignelser får de ydmyke? (Se også Ether 12:27.)

• Hvordan kan engler tjene som et eksempel på hvordan familier og samfunn skulle leve sammen med hverandre?

• President Young sa at i et samfunn av ærlige mennesker ville ingen mangle noe og alle ville ha tilstrekkelig. Hvorfor ville dette være tilfelle? Hvordan tjener ærlighet våre samfunn?

• Hvordan kan vi lære våre barn å være ærlige? Hvorfor er det viktig å være ærlig på alle livets områder?

• Hvorfor sier president Young at det å være ærlig er «tusen ganger lettere enn å [praktisere] bedrag» og «det letteste i verden»?