Evig dom

Dette er en verden der vi skal vise hva vi duger til. Et menneskeliv er en tid med prøvelser, der vi i vår mørkets og svakhetens tilstand hvor djevelen regjerer, kan vise Gud at vi er vår Faders venner, og at vi får lys fra ham og er verdige til å lede våre barn - at vi kan bli herrers herrer og kongers konger - og ha fullstendig herredømme over den del av vår familie som i det celestiale rike vil bli kronet med herlighet, udødelighet og evig liv (DBY, 87).

jeg vet at dommens dag snart vil komme for dere og meg, og om ikke lenge vil vi måtte legge ned dette tabernakel og gå inn i åndeverdenen. Og jeg vet at slik vi legger oss ned, vil dommen finne oss, det står i Skriften. «Som treet faller, slik blir det liggende» [se Predikanten 11:3], eller med andre ord, som døden forlater oss, vil dommen finne oss (DBY, 382).

Døden stiller den mektigste monark på linje med den fattigste sultende tigger, og begge må stå for Guds domstol for å svare for de gjerninger som er gjort i kjødet (DBY, 445).

La enhver tro det han måtte ønske og følge sin egen overbevisning, for alle har frihet til å velge eller forkaste. De har frihet til å tjene Gud eller fornekte ham. Vi har Skriftens guddommelige sannhet, og vi har frihet til å tro på den eller fornekte den. Men vi skal bli stilt til doms for Gud for alt dette, og vil måtte avlegge regnskap for ham som har rett til å stille oss til regnskap for gjerninger gjort i kjødet (DBY, 67).

Tid og evnen til å arbeide er aksjekapitalen til menneskehetens hele verden, og vi står alle i gjeld til Gud for evnen til å benytte oss av tiden, og han vil kreve av oss et fullstendig regnskap for hvordan vi bruker denne evne (DBY, 301).

Menneskenes barn vil bli dømt etter sine gjerninger, enten de er gode eller onde. Hvis et menneskes dager fylles med gode gjerninger, vil det få belønning deretter. Hvis derimot dets dager er fylt med onde handlinger, vil det få igjen etter disse handlinger… Når vil folk innse at dette er den tid da de skulle begynne å legge grunnlaget for sin opphøyelse for tid og evighet, at dette er tiden til å skape og bære frem fra hjertet frukt til Guds heder og ære, som Jesus gjorde (DNW, 13. apr. 1854, 1).

Alle som tror, har et ærlig hjerte og bærer rettferdighetens frukt, er Guds utvalgte og skal arve alt. Alle som nekter å følge Herrens hellige bud og ordinansene i hans hus, vil bli dømt ut fra sine egne ord. De vil fordømme seg selv som de gjør nå, og vil bli regnet for uverdige og ikke få noen del med de rettferdige (DBY, 383-84).

«Nå,» sier en, «hvis jeg er ganske sikker på å få en tilstand av herlighet bedre enn denne, antar jeg at jeg ikke vil umake meg ekstra for å arve noe mer.» Ja, bare ta sjansen på det. Alle her på jorden har anledning til det. Evangeliet forkynnes, synden våkner til live, noen dør og noen kjemper mot det [evangeliet] - noen tar imot det og andre ikke, men dette er folkets synd - sannheten legges frem for dem og de forkaster den. Dette er verdens synd. «Lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde» [se Johannes 3:19]. Dette sa Jesus mens han var her. Vi sier at her er livets og frelsens evangelium, og enhver som vil ta imot det, får herlighet, heder, udødelighet og evig liv. Hvis de forkaster det, tar de en sjanse (DBY, 384).

Når lyset fra Guds kunnskap kommer til et menneske og det forkaster det, er dette dets dom (DBY, 383).

Det evige livs prinsipper som er lagt frem for oss, har til hensikt å opphøye oss til kraft og bevare oss fra oppløsning. Hvis vi velger å ta den motsatte vei, og ta til oss og praktisere de prinsipper som bidrar til død, er det vår egen feil. Hvis vi ikke oppnår den frelse vi søker, må vi erkjenne at vi har sikret oss enhver belønning som vi fortjener for våre handlinger, og at vi har handlet i overensstemmelse med den uavhengige handlefrihet vi har fått, og vi vil bli dømt etter våre egne ord, enten vi blir rettferdiggjort eller fordømt (DNW, Yl. aug. 1859, 1).

Helt fra barndommen av og til i dag har det for meg virket som det største tøv å snakke om at jordens innbyggere av denne grunn skulle gå uopprettelig fortapt - å snakke om min far og mor, og deres, eller våre forfedre, som har levd trofast etter det beste lys de hadde, men at de, fordi de ikke hadde den evige pakt og Det hellige prestedømme iblant seg, skulle gå til helvete og brennes der for all evighet. Jeg synes det er tøv. Det har alltid vært det, og er det fremdeles (DBY, 384).

En mann eller kvinne må kjenne Guds veier før de kan bli ugudelige. Personer kan være syndere, kan være urettferdige, kan være onde, som aldri har hørt frelsesplanen, som til og med ikke kjenner historien om Menneskesønnen, eller som har hørt Frelserens navn og kanskje historien om hans liv mens han var på jorden, men har lært vantro gjennom sine tradisjoner og sin utdannelse. Men for å være ugudelig, i ordets strengeste betydning, må de til en viss grad forstå guddommelighet (DBY, 384).

Hva jordelivet angår, lever millioner av jordens innbyggere etter det beste lys de har - ifølge den beste kunnskap de besitter. Jeg har ofte fortalt dere at de vil få igjen etter sine gjerninger. Og alle som lever opp til de beste prinsipper de har, eller som de kan forstå, vil få fred, herlighet, trøst, glede og en krone som vil være langt bedre enn det de kan tenke seg. De vil ikke gå fortapt (DBY, 384).

Hvis [folk] har en lov, uansett hvem som laget den, og gjør så godt de kan, vil de få en herlighet som ligger utenfor deres fatteevne, ved en hvilken som helst beskrivelse som jeg kan gi. Dere kan ikke fatte den minste del av den herlighet Gud forberedte for sine vesener, hans henders gjerning (DBY, 385).

Jeg sier til alle prester på jordens overflate, det spiller ingen rolle om de er kristne, hedninger eller [muslimer]: Dere skulle leve etter det beste lys dere har, og hvis dere gjør det, vil dere få all den herlighet dere noen gang har ventet dere (DBY, 384-85).

Jesu disipler skulle bo sammen med ham. Hvor skal resten gå? Til riker som er beredt for dem, der de vil leve og bestå. Jesus vil, ved sin egen forløsning, bringe frem enhver sønn og datter av Adam, unntatt fortapelsens sønner, som vil bli kastet til helvete. Andre vil bli utsatt for Guds vrede - de vil lide alt som Herren kan kreve av dem, eller som rettferdigheten kan kreve av dem, og når de har lidd under Guds vrede helt til siste øre er betalt, vil de bli hentet ut av sitt fengsel. Er dette en farlig lære å forkynne? Enkelte regner den for å være farlig, men det stemmer at enhver som ikke synder bort nådens dag og blir en djevelens engel, vil komme frem og arve et herlighetsrike (DBY, 382).

Flere vil vise seg trofaste enn de som faller fra. En bestemt klasse av dette folk vil gå inn til det celestiale rike, mens andre ikke kan komme inn der, fordi de ikke kan adlyde en celestial lov, men de vil oppnå et så godt rike som de ønsker seg og lever for (DBY, 383).

Alle disse forskjellige herligheter er beskikket til å passe menneskenes egenskaper og forhold (DNW, 13. aug. 1862, 2).

Vi leser i Bibelen at solen har én glans, månen en annen og stjernene atter en annen [se 1. Korinterbrev 15:40-42, KJv], I Lære og pakter [se L&p 76] kalles disse herligheter telestial, terrestrial og celestial, som er den høyeste. Dette er verdener, forskjellige avdelinger eller boliger i vår Faders hus. De menn, eller de kvinner, som ikke vet noe mer om Guds kraft og Den hellige ånds innflytelse enn at de lar seg lede av en annen person, kobler ut sin egen forståelse og henger sin tro fast i en annen, vil aldri bli i stand til å komme inn til den celestiale herlighet og bli kronet som de ønsker. De vil aldri kunne bli guder. De kan ikke styre seg selv, for ikke å snakke om å styre andre, men de må dikteres i alle småting, som et barn. De kan ikke kontrollere seg selv i den minste grad, men Jakob, Peter eller en annen må føre kontroll med dem. De kan aldri bli guder, og heller ikke krones som herskere med herlighet, udødelighet og evig liv. De kan aldri herske med herlighet, majestet og kraft i det celestiale rike. Hvem vil gjøre det? De som er tapre og inspirert med himmelens sanne uavhengighet, som vil gå tappert frem i sin Guds tjeneste og la andre gjøre som de vil, fast bestemt på å gjøre rett, selv om alle andre mennesker skulle ta den motsatte vei (DBY, 382-83).

Hvis de ugudelige, i sine synder, skulle måtte gå inn i Faderen og Sønnens nærhet, sammen med dem som tror at alle vil bli frelst - at Jesus ikke vil la noen være igjen, ville deres tilstand vært mer pinefull og uutholdelig enn ved å bo i sjøen som brenner med ild og svovel. Fatalistenes lære sender et lite spedbarn til helvete, mens horkarene, tyvene, løgnerne, de som sverger falskt, morderne og alle andre avskyelige personer, hvis de bare omvender seg ved galgen eller på dødsleiet, tvinges inn i Faderen og Sønnens nærhet, noe som, om de kunne kommet dit, ville blitt et helvete for dem (DBY, 385).

Guds straff er gudlik. Den varer evig, for det vil aldri komme en tid da ikke folk trenger å fordømmes, og det må alltid være et helvete å sende dem til. Hvor lenge de fordømte må bli i helvete, vet jeg ikke, og heller ikke hvilken grad av lidelse de må gjennom. Hvis vi på noen måte kunne regne ut hvor mye ugudelighet de har gjort seg skyldig i, ville det kanskje vært mulig å finne ut hvor mye lidelse de vil bli utsatt for. De vil få etter hvordan deres gjerninger var mens de var i kjødet. Guds straff er evig, men det beviser ikke at en ugudelig person vil bli utsatt for straff i evighet (DBY, 383).

• President Young forkynte at «et menneskeliv er en tid med prøvelser». Hva skal vi «bevise for Gud» under vår eksistens på jorden?

• Hva vil vi bli holdt ansvarlige for på dommens dag? (Se også Alma 12:14, 41:3.)

• Hvem er Guds utvalgte?

• President Young sa at vi vil bli «dømt etter våre egne ord». Hvordan avgjør vi «om vi [vil bli] rettferdiggjort eller fordømt»?

• President Young forkynte at vi vil bli dømt etter hvordan vi bruker vår tid. Hvorfor er vår bruk av tiden så viktig? Hvordan ville du bedømme din bruk av tiden nå? Hva har du lært av andre medlemmer av Kirken, venner og naboer om hvordan tiden kan benyttes godt?

• Hvilke omstendigheter eller forhold i folks liv vil lette Herrens dom i forbindelse med dem? Hvordan kan vi anvende dette prinsipp på hvordan vi ser på mennesker som har andre trosoppfatninger enn vi har?

• På hvilken betingelse sier president Young at mennesker i neste liv vil få «fred, herlighet, trøst… langt bedre enn det de kan tenke seg»?

• Hvorfor vil de ugudelige som dør i sine synder, ikke kunne holde ut å bo sammen med Faderen og Sønnen? (Se også Mormon 9:3-4, L&p 88:22.)

• President Young sa at vår himmelske Faders barn «vil oppnå et så godt rike som de ønsker seg og lever for». Hvordan kan vi avgjøre om vi lever slik at vi er verdige til å oppnå det rike som vi ønsker?

• President Young forkynte at alle mennesker bortsett fra fortapelsens sønner til syvende og sist vil arve et herlighetsrike. Hva lærer dette deg om vår himmelske Faders lojalitet mot rettferdighet og barmhjertighet? Hva lærer det deg om hans kjærlighet til sine barn?