Vår søken etter sannhet og personlig vitnesbyrd

Størstedelen av jordens innbyggere er tilbøyelige til å gjøre det som er rett. Det stemmer. Det er en kontrollmekanisme i alle og enhver som vil ha full makt og kontroll, hvis den får anledning til det, og lede til sannhet og dyd [se Moroni 7:15-17] (DBY, 423).

Ærlige hjerter verden over ønsker å vite hva som er rett vei. De har lett etter den, og leter fremdeles etter den. Det har vært mennesker på jorden hele tiden som med flid har søkt av hele sitt hjerte etter å få kjenne Herrens veier. Disse menneskene har gjort mye godt, ettersom de hadde evnen til det (DBY, 421).

Inntil de synder bort nådens dag er det noe i alle mennesker som med glede vil reise seg og forkaste det onde og ta imot sannheten. Det finnes ikke et menneske på jorden som er så sjofel at han ikke, når han gransker sitt eget hjerte, vil hedre en mann eller kvinne som er av Gud - de dydige og hellige - og forakte sine ugudelige kamerater som er som ham selv. Det finnes ikke et menneske på jorden som det står i Guds makt å gi sin frelsende nåde, medmindre vedkommende har syndet i så stor grad at Herrens ånd har sluttet å arbeide med ham og opplyse hans sinn, som ikke fryder seg over det gode, over sannheten, og over det som er dydig (DBY, 421).

Det er skrevet at enkelte har øyne å se med, men ikke ser, ører å høre med, men ikke hører, og et hjerte har de, men de forstår ikke. Dere som er åndeligsinnet, som har fått deres sinns øyne åpnet, … kan forstå at den kraft som har gitt dere fysiske følelser, er kraften til den samme Gud som gir dere forståelse av sannheten [se L&p 88:11-13]. Den sistnevnte kraft er inni oss … Tusener på tusener kjenner, ved sin indre og usynlige følelse, ting som har vært, ting som er og ting som ligger i fremtiden, like godt som de kjenner fargen på et tøystykke ved hjelp av sitt ytre eller fysiske syn. Når dette indre lys blir tatt fra dem, blir de mørkere enn de var før, de kan ikke forstå, og vender seg bort fra det som hører Gud til (DBY, 421-22).

Den ånd som bor i disse tabernakler, har en naturlig kjærlighet til sannheten, den har en naturlig kjærlighet til lys og intelligens, den har en naturlig kjærlighet til dyd, Gud og guddommelighet. Men fordi den er så nær forenet med kjødet, blir dens sympati blandet, og foreningen blir nødvendig for at begge skal få en fylde av glede [se L&p 93:33-34]. Ånden underlegges virkelig innflytelse fra den synd som er i det dødelige legeme, og kan overvinnes av den og av djevelens makt hvis den ikke hele tiden opplyses av den ånd som opplyser alle mennesker som kommer til verden, og ved Den hellige ånds kraft som meddeles gjennom evangeliet (DBY, 422-23).

Overalt hvor Jesu Kristi evangelium har blitt forkynt, enten i disse eller tidligere tider, har det møtt en klasse mennesker som har oppfattet sannheten som skjønn og gudlignende, og ånden inni dem ville tilskynde dem til å ta imot det, men de synes de har så mange fordelaktige forbindelser i verden og har så mange interesser som står på spill hvis de tar imot det, at de trekker den slutning at det er ikke det beste å gjøre, og her kommer konflikten inn i igjen. Noen få vil overvinne kjødets argumentering og følge det ånden sier, mens den store majoritet av denne klasse mennesker blir overbevist av smålige hensyn og holder fast på sine avguder (DBY, 434).

Hvorfor er vi her? For å lære å nyte mer, og for å vokse i kunnskap og erfaring (DNW, 27. sept. 1871, 5).

Vi kommer aldri til å slutte å lære, hvis vi ikke faller fra … Kan dere forstå det? (DNW, 27. feb. 1856, 2).

Hvis vi får anledning til det, vil vi berike vårt sinn med kunnskap og fylle disse dødelige boliger med himmelens visdoms rike skatter (MS, okt. 1862, 630).

All vår innsats for å skaffe oss lærdom skjer i Guds tjeneste, for alt dette arbeid skjer for å opprette sannheten på jorden, og for at vi skal vokse i kunnskap, visdom, forståelse i troens kraft og i Guds visdom, så vi kan bli egnede undersåtter som kan leve i en høyere grad av eksistens og intelligens enn vi nå har (DNSW, 25. okt. 1870, 2).

Det er mulig for et menneske som elsker verden, å overvinne kjærligheten til den, å få kunnskap og forståelse til vedkommende ser tingene slik de virkelig er, og da vil han ikke elske verden, men se den som den er (DNW, 28. nov. 1855, 2).

La oss søke Herren av hele vårt hjerte, så skal vi bli avvent fra verden. Ingen vil elske dette, hint eller noe annet, bortsett fra å gjøre godt med det for å fremme menneskenes evige interesser og forberede dem til å bli opphøyet i udødelighet … Det er opp til dere og meg å ta imot visdom for å bli beredt til opphøyelse og evig liv i riker som nå finnes i evigheten (DNW, 14. mai 1853, 3).

En mann eller kvinne som ønsker å kjenne sannheten, skulle når de hører Guds Sønns evangelium forkynt i sannhet og enkelhet, spørre Faderen, i Jesu Kristi navn, om dette er sant. Hvis de ikke gjør det, forsøker de å overtale seg selv til å tro at de er så ærlige som en mann eller kvinne kan bli på jordens overflate, men det er de ikke. De er skjødesløse med hensyn til det som er best for dem (DBY, 430).

Vent til dere har søkt og gransket og fått visdom til å forstå det vi forkynner … Hvis det er Guds verk, vil det bli stående [se Apostlenes gjerninger 5:38-39] (DBY, 435).

De siste-dagers-hellige har både plikt og anledning til å vite at deres religion er sann (DBY, 429).

La enhver selv erverve seg kunnskap om at dette verk er sant. Vi ønsker ikke at du skal si at det er sant før du vet at det er sant, og hvis du vet det, er denne kunnskapen like god for deg som om Herren kom ned og fortalte deg det (DBY, 429).

Det finnes et spesielt privilegium og en spesiell velsignelse i det hellige evangelium for enhver sann troende til selv å vite at det er sant (DBY, 429).

Jeg ønsker ikke at mennesker skal komme til meg eller mine brødre for å få et vitnesbyrd om at dette verk er sant. Men la dem ta Skriften som guddommelig sannhet. Der vises veien like klart som noe trafikkskilt noen gang har vist en trett reisende riktig vei. Der blir de ledet til å gå, ikke til … noen av Israels apostler eller eldster, men til Faderen i Jesu navn, og be om opplysningene de trenger. Kan de som ærlig og oppriktig gjør dette, få opplysninger? Vil Herren vende seg bort fra den oppriktige av hjertet som søker sannheten? Nei, det vil han ikke. Han vil bevise den for dem, ved sin Ånds åpenbaringer. Og når sinnet er åpent for Herrens åpenbaringer, forstår det dem raskere og bedre enn noe de ser med det naturlige øye. Det er ikke det vi ser med våre øyne - de kan bedras - men det Herren åpenbarer fra himmelen, som er sikkert og urokkelig og varer evig (DBY, 429-30).

Vi må ha vitnesbyrdet om den Herre Jesus for å kunne være i stand til å skjelne mellom sannhet og villfarelse, lys og mørke, den som er av Gud og den som ikke er av Gud, og vite hvordan vi skal plassere alt der det hører hjemme … Det finnes ingen annen metode eller prosess som faktisk vil skolere en person så han kan bli en av Guds hellige, og forberede ham til en celestial herlighet. Han må ha i seg vitnesbyrdet om evangeliets ånd (DBY, 429).

Dere og jeg må ha vitnesbyrdet om Jesus i oss, ellers hjelper det oss ikke mye å innbille oss at vi er Guds tjenere. Vi må ha det levende vitnesbyrd inni oss (DBY, 430).

Sannheten appellerer til enhver ærlig person, uansett hvor enkelt den fortelles, og når vi har tatt imot den, virker det som vi har kjent den hele vårt liv. Det er de fleste siste-dagers-helliges vitnesbyrd at da de hørte evangeliet forkynt for første gang, … virket det, selv om det var helt nytt for dem, som om de allerede forsto det og at de måtte ha vært «mormoner» fra begynnelsen av [se Johannes 10:27] (DBY, 432).

Mennesker reiser seg her og sier at de vet at dette er Guds verk, at Joseph var en profet, at Mormons bok er sann, at åpenbaringene gjennom Joseph Smith er sanne, og at dette er den siste evangelieutdeling og tidenes fylde, da Gud har løftet sin hånd for å samle Israel for siste gang og forløse og bygge opp Sion … Hvordan vet de dette? Mennesker vet og vil fortsette å vite og forstå mange ting ved Åndens tilkjennegivelser, som det på grunn av måten vårt fysiske legeme er oppbygget på, er umulig å tilkjennegi på noen annen måte. Mange av de viktigste opplysninger kan kun skaffes ved Den hellige ånds kraft og vitnesbyrd … Dette er den eneste muligheten til å tilkjennegi kunnskap om de usynlige ting som hører Gud til [se 1. Korinterbrev 2:9-14, 1. Korinterbrev 12:3] (DBY, 430).

Intet mindre enn Den hellige ånd … kan bevise for deg at dette er Guds verk. Menn som ikke er inspirert av Gud, kan ikke motbevise det med sin verdslige visdom eller seire over det. De kan heller ikke ved visdom alene bevise at det er sant, hverken for seg selv eller for andre. Det at de ikke kan seire mot det, beviser ikke at det er Guds rike, for det finnes mange teorier og systemer på jorden, uomtvistelig ifølge verdens visdom, som likevel er falske. Intet annet enn Den allmektiges kraft, som opplyser menneskenes forståelse, kan vise mennesket denne enestående sannhet (DBY, 430-31).

Hvordan skal vi kjenne den gode hyrdes røst fra en fremmeds røst? Kan noen svare på dette spørsmålet? Det kan jeg. Det er ganske enkelt. Til alle filosofer på jorden sier jeg: Deres øyne kan bedras, og det kan også mine. Deres ører kan bedras, og det kan også mine. Berøringen av deres hånd kan bedras, og det kan også min. Men Guds ånd, som fyller skapningen med åpenbaring og evighetens lys, kan man ikke ta feil av - den åpenbaring som kommer fra Gud, tar man aldri feil av. Når en person som er fylt av Guds ånd, forkynner himmelens sannhet, hører fårene det [se L&p 29:7], Herrens ånd gjennomtrenger deres innerste sjel og synker dypt ned i deres hjerte. Ved Den hellige ånds vitnesbyrd veller lyset opp inni dem, og de ser og forstår selv (DBY, 431).

Det finnes bare ett vitne - ett vitnesbyrd, med hensyn til evangeliets bevis på Guds Sønn, og det er Ånden som han spredte blant sine disipler. Gjør hans vilje, og vi skal vite om han taler ved Faderens myndighet eller av seg selv. Gjør som han befaler oss, og vi skal vite om læren er av Gud eller ikke [se Johannes 7:16-17], Det er kun ved Åndens åpenbaring vi kan kjenne det som er av Gud (DBY, 431-32).

Vær flittig og be ofte. Det er deres privilegium å selv vite at Gud lever og at han utfører et verk i disse siste dager, og at vi er hans beærede representanter. Lev for denne kunnskap, og dere vil motta den. Husk deres bønner og vær brennende i ånden (LBY, 245).

Mitt vitnesbyrd er basert på erfaring, på mine egne erfaringer, i forbindelse med det jeg har fått ved å iaktta andre … Den himmelske sannhet appellerer til enhvers dømmekraft og tro, og nærmere bestemt til fornuften til dem som ønsker å være ærlige overfor seg selv, overfor sin Gud og overfor sin neste … Hvis noen kan ta imot litt, viser det at de kan ta imot mer. Kan de ta imot det første og annet prinsipp med det rette sinn, kan de ta imot enda mer (DBY, 433).

Mitt vitnesbyrd er positivt … Jeg vet at solen skinner, jeg vet at jeg er til og har et vesen, og jeg vitner om at det finnes en Gud, at Jesus Kristus lever, og at han er verdens Frelser. Har du vært i himmelen og funnet ut det motsatte? Jeg vet at Joseph Smith var en Guds profet og at han fikk mange åpenbaringer. Hvem kan motbevise dette vitnesbyrd? Hvem som helst kan bestride det, men det er ingen i denne verden som kan motbevise det. Jeg har fått mange åpenbaringer. Jeg har selv sett og hørt, og vet at dette er sant, og ingen på jorden kan motbevise det. Øynene, ørene, hendene, alle sansene kan bedras, men Guds ånd kan ikke bedras. Og når man inspireres av denne ånd, fylles hele mennesket med kunnskap. Det ser med et åndelig øye, og vet det som det ikke er i menneskets makt å bestride. Det jeg vet om Gud, om jorden, om styreformer, har jeg mottatt fra himlene, ikke bare ved min naturlige evne, og jeg gir Gud æren og prisen (DBY, 433).

Det er et av de første prinsipper i læren om frelse at vi skal gjøre oss kjent med vår Gud og Fader. Skriften lærer oss at dette er evig liv, å «kjenne deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus [se Johannes 17:3]. Dette er det samme som å si at intet menneske kan nyte eller være beredt til evig liv uten denne kunnskapen (DNW, 18. feb. 1857, 4).

Vi har det løfte at hvis vi først søker Guds rike og dets rettferdighet, så skal vi også få alt som er nødvendig [se 3. Nephi 13:33]. Vi skulle ikke være mistroiske, men først søke å få vite hvordan vi skal behage vår Gud og Fader, søke å få vite hvordan vi skal frelse oss selv fra de villfarelser som finnes i verden, fra mørke og vantro, fra de forfengelige og bedragerske ånder som går rundt blant menneskenes barn for å bedra, og finne ut hvordan vi skal frelse og bevare oss på jorden for å forkynne evangeliet, bygge opp riket og opprette vår Guds Sion (DNW, 11. jan. 1860, 1).

Jeg … elsker å reflektere over og tale om evige prinsipper. Vår frelse består i å kjenne dem, og de er bestemt å skulle oppmuntre og trøste oss. Er den evige eksistens i meg, som lever av evig sannhet, organisert for å bli ødelagt? Skal det noen gang bli en ende på denne organismen, så lenge som den lever på evig sannhet? Nei … Søk hen til Herren for å få hans ånd, uten opphold i deres anstrengelser, helt til hans ånd dveler i dere som evige bål. La Guds lys brenne inni dere, og alt er rett (DNW, 11. jan. 1860, 2).

Vi har det evige livs ord, vi har det privilegium å oppnå herlighet, udødelighet og evig liv, vil dere så oppnå disse velsignelser? Vil dere benytte deres liv til å skaffe dere en plass i Guds rike, eller vil dere legge dere ned og sove, og komme til helvete? (DNW, 1. okt. 1856, 3).

Streb etter å være rettferdige, ikke som en spekulasjon, men fordi rettferdigheten er vidunderlig, ren, hellig, vakker og opphøyende. Den er ment å skulle gjøre sjelen lykkelig og full av glede, i den grad mennesket evner det, og fylle det med lys, herlighet og intelligens (DBY, 428).

• Hva sier president Young får «størstedelen av jordens innbyggere» til å gjøre det som er rett og lete etter sannheten?

• Hvorfor mislykkes mange mennesker med å leve rettferdig, selv etter at de har fått et vitnesbyrd om sannheten? Hva har hjulpet deg mest til å leve etter det vitnesbyrd du har utviklet?

• Hva skulle formålene være med våre anstrengelser for å skaffe oss lærdom? Hva kan vi gjøre for å overvinne kjærligheten til verdslige ting? Hvordan kan dine handlinger frembringe ærbødighet og respekt for Herren og hans verk?

• Hvordan kan vi personlig kjenne Guds sannheter? Hvordan hjelper et vitnesbyrd om Jesus Kristus oss å skjelne mellom sannhet og villfarelse?

• Hvilken måte er den eneste hvorved vi kan vite at evangeliet er sant, at Jesus er Kristus og at det er Herrens verk vi er engasjert i? Hvilke erfaringer har vist deg at Den hellige ånd kan og vil påvirke ditt liv hvis du lar ham gjøre det?

• Hvorfor kan verdens visdom hverken bevise eller motbevise at Gud finnes og at evangeliet er sant? Hva sier president Young at «man ikke kan ta feil av», selv om våre fysiske sanser kan bedras i vår søken etter sannheten?

• Hvorfor kunne president Young bære et så mektig vitnesbyrd? Hvordan kan vi styrke vårt vitnesbyrd? Hva kan du gjøre for å bli et mektigere vitne om Guds sannhet?

• Hvilket løfte gir Herren dem som «først søker Guds rike og dets rettferdighet»?

• Hvordan kan det å kjenne det som hører Gud til, hjelpe oss å oppnå frelse? Hvordan kan vi «skaffe [oss] en plass i Guds rike»?