Velsignelsene ved prøvelser, tukt og forfølgelse

Den høyeste Guds folk må prøves. Det står skrevet at de skal prøves i alt, som Abraham ble prøvet [se L&p 101:1-4], Om vi blir kalt til å gå opp på Moria-fjellet for å ofre noen av våre Isak’er, spiller det ingen rolle. Vi kan like godt gjøre det som hva som helst annet. Jeg tror det er sannsynlig at de hellige får alle de prøvelser de ønsker seg eller kan ønske seg. Hvis dere nå har Den hellige ånds lys, kan dere se klart at prøvelser i kjødet faktisk er nødvendig (DBY, 346).

Vi befinner oss nå i en tid med prøvelser for å vise oss verdige eller uverdige til det tilkommende liv (DBY, 345).

Alle intelligente vesener som er blitt kronet med herlighet, udødelighet og evig liv, må gjennom alle ildprøver som det er bestemt at intelligente vesener må gjennom for å få sin herlighet og opphøyelse. Enhver ulykke som kan komme over dødelige vesener, vil bli tillatt å komme over de få for å berede dem til å nyte Herrens nærhet. Hvis vi skal oppnå den samme herlighet som Abraham fikk, må vi gjøre det ved de samme midler som han gjorde. Hvis vi noen gang blir beredt til å få ha samfunn med Enok, Noah, Melkisedek, Abraham, Isak og Jakob eller deres trofaste barn og de trofaste profeter og apostler, må vi gjennom den samme erfaring og få den kunnskap, den intelligens og de begavelser som vil berede oss til å komme inn i vår Gud og Faders celestiale rike… Alle prøvelser og erfaringer dere har vært gjennom, er nødvendige for deres frelse (DBY, 345).

Skulle vårt liv bli utvidet til tusen år, må vi likevel leve og lære. Alle omskiftelser vi gjennomgår, er nødvendige for erfaring og eksempel og for å forberede oss til å nyte godt av den belønning som er for de trofaste CDBY, 345).

Hvis Adam ikke hadde syndet, og hvis hans etterkommere hadde fortsatt på jorden, kunne de ikke ha kjent synd, eller det bitre fra det søte, og de kunne heller ikke ha kjent rettferdighet, av den enkle grunn at en hvilken som helst virkning ikke fullt ut kan tilkjennegis uten sin motsetning. Hvis de hellige kunne erkjenne ting som de er når de kalles til å gjennomgå prøvelser, og lide det de kaller offer, ville de erkjent at de er de største velsignelser de kan få. Men la dem få sanne prinsipper og sann nytelse, uten motsetningen, og de ville ikke kunne få glede, de ville ikke kunne oppnå lykke. De ville ikke kunne skjelne lys fra mørke, for de har ingen kunnskap om mørke og mangler derfor mulighet til å oppfatte lys. Hvis de ikke skulle smake det bitre, hvordan kunne de da merke det søte? Det kunne de ikke [se L&p 29:39] (DBY, 345-46).

Vi er det lykkeligste folk når vi har det som kalles prøvelser, for da blir Ånden i rikere grad gitt de trofaste [se 1. Peter 3:14] (DBY, 347).

Jeg sier til de siste-dagers-hellige at alt vi har å gjøre, er å lære om Gud. La alle løgnere fortsette å lyve, og la de som banner, fortsette å banne, og de vil gå fortapt. Alt vi må gjøre er å gå fremover og oppover og holde vår Gud og Faders bud, og han vil gjøre våre fiender til skamme (DBY, 347).

Vi har gjennomgått mange erfaringer, kan vi si, med trengsel, selv om jeg vil at alle mine brødre skal forstå at jeg ikke inkluderer meg selv i alt dette, for alt jeg har gjennomgått har vært en glede og lykke for meg. Men vi har tilsynelatende ofret ganske mye og gjennomgått mange opplevelser med fristelser og prøvelser, det er det ingen tvil om. Vi har mer eller mindre blitt utsatt for fristelser, og vi har tatt med humør at vårt gods ble ødelagt. Jeg har selv fem ganger før jeg kom til denne dalen forlatt alt som Herren hadde velsignet meg med av denne verdens gods, som, på landet der jeg bodde, ikke var så rent lite (DBY, 347-48).

Når det gjelder prøvelser, o hvilken velsignelse, har ikke den mann eller kvinne som har ånden i vår religion, noen prøvelser, men den mann eller kvinne som forsøker å etterleve Guds Sønns evangelium og samtidig holder fast på verdens ånd, får skarpe og bitende prøvelser og sorger, og det hele tiden (DBY, 348).

Kast av dere fiendens åk og ta på dere Kristi åk, og dere vil si at hans åk er gagnlig og hans byrde lett. Dette vet jeg av erfaring (DBY, 347-48).

Når vi ser på de siste-dagers-hellige, spør vi: Er det nødvendig at de blir forfulgt? Ja, hvis de er ulydige. Er det nødvendig å tukte en sønn eller en datter? Ja, hvis de er ulydige [se L&p 105:6]. Men la oss tenke oss at de helt og fullt retter seg etter det foreldrene krever. Er det da nødvendig å tukte dem? Hvis det er det, forstår ikke jeg prinsippet bak det. Jeg har ennå ikke kunnet se at det er nødvendig å tukte et barn som er lydig, og jeg har heller ikke kunnet se behovet for tukt fra Herren over et folk som er fullstendig lydig. Har dette folket blitt tuktet? Ja, det har det (DBY, 350).

De som vender seg bort fra de hellige bud, vil møte prøvelser som virkelig er prøvelser. De vil føle Den allmektiges vrede over seg. De som er rolige og gode barn, vil få sin Gud og Faders rike velsignelser. Vær rolige, og la deres tro hvile på Den allmektige Herre [se L&p 101:16] (DBY, 351).

Vi er uendelig mye mer velsignet på grunn av forfølgelsene og urettferdigheten vi har blitt utsatt for, enn vi kunne vært hvis vi hadde forblitt i våre boliger som vi ble drevet ut av - enn hvis vi hadde fått anledning til å beholde våre gårder, hager, butikker, møller, maskiner og alt vi tidligere eide (DBY, 346).

Frykt ikke, for hvis Herrens ord er sant, skal dere ennå bli prøvet i alt. Eller fryd dere og be uten opphold og gi takk for alt, selv om det er for at dere har blitt fratatt deres gods, for det er Guds hånd som leder oss og vil fortsette å gjøre det. La enhver mann og kvinne helliggjøre seg for Herren, og alt Herrens forsyn skal bli helliggjort til beste for dem (DBY, 347).

[Gud] ledet sitt folk i forskjellige deler av USA, og det er blitt pekt fingre av dem i forakt… Herren har sin hensikt med dette. Dere kan spørre hva hans hensikt er. Dere vet alle at de hellige må renses for å kunne komme inn i det celestiale rike. Det er nedskrevet at Jesus ble fullkommengjort gjennom lidelse [se Hebreerbrevet 5:8-9]. Hvorfor skulle vi et eneste øyeblikk innbille oss at vi kan bli beredt til å komme inn i hvilens rike sammen med ham og Faderen uten å gjennomgå lignende ildprøver? (DBY, 346).

Joseph kunne ikke ha blitt fullkommengjort, om han så hadde levd i tusen år, hvis han ikke hadde blitt utsatt for forfølgelse. Hvis han hadde levd i tusen år og ledet sitt folk og forkynt evangeliet uten forfølgelse, ville han ikke ha blitt så godt fullkommengjort som han ble i en alder av [38] år. Dere kan regne med at når dette folk kalles på til å erfare lidelse og hjemsøkelse, bli drevet bort fra sine hjem og tråkket ned, spredt, slått og flådd, fører Den allmektige sitt verk fremover med større tempo (DBY, 351).

Hver gang man sparker til «mormonismen», sparker man den oppover. Man sparker den aldri nedover. Den allmektige Herre ordner det slik (DBY, 351).

Hvis vi ikke måtte tåle forfølgelsens jernhånd, ville prinsippene vi tror på, som tiltrekker seg oppmerksomhet fra de gode og de onde på jorden, og som er på så manges lepper og omfatter deres filosofi, blitt godtatt av tusener som nå er likegyldige til dem (DBY, 351).

Hver gang de forfølger og forsøker å overvinne dette folk, løfter de oss, svekker sin egne hender og styrker dette folks hender og armer. Hver gang de påtar seg å redusere vårt antall, øker de det. Og når de forsøker å ødelegge dette folks tro og dyd, styrker Herren de svake knær og bekrefter vaklingen i tro og kraft i Gud, lys og intelligens. Rettferdighet og kraft med Gud øker i dette folk i forhold til djevelens innsats for å utslette det (DBY, 351).

La oss være i fred, og vi vil sende eldster til de fjerneste strøk av jorden og samle Israel, uansett hvor de befinner seg, og hvis dere forfølger oss, vil vi gjøre det raskere, for vi blir naturlig sløve når vi får være i fred, og er tilbøyelige til å ta en liten blund, sove litt og hvile litt. Hvis dere lar oss være i fred, vil vi gjøre det litt mer makelig, men hvis dere forfølger oss, vil vi sitte oppe om nettene for å forkynne evangeliet (DBY, 351).

• Hvorfor tror du president Young kalte sitt liv «en tid med prøvelser»? (Se også Abraham 3:22-26.) Hvordan kan prøvelser forberede oss til å komme inn i det celestiale rike?

• Hvorfor er det nødvendig å erfare de motsatte krefter godt og ondt? (Se også 2. Nephi 2:11-14.)

• Hvorfor tror du president Young var så takknemlig for prøvelsene han og andre tidlige hellige hadde fått? Hvordan har prøvelser hjulpet deg å bli en bedre siste-dagers-hellig?

• Hva vil det si å «ta på [seg] Kristi åk»? (Se også Matteus 11:28-30.) Hvordan hjelper det å ta på oss Kristi åk oss til å være glade når vi opplever prøvelser? (Se også Mosiah 24:13-15.)

• Hvorfor tukter Herren oss fra tid til annen? (Se også L&p 101:2-8.) Hvilken betydning har vår reaksjon på tuktelsen? Hvordan kan det å lære dette prinsipp riktig hjelpe foreldre og barn å skape bedre familier?

• President Young sa at de hellige var «uendelig mye mer velsignet på grunn av forfølgelsene og urettferdigheten [de hadde] blitt utsatt for … enn hvis [de] hadde fått anledning til å beholde … alt [de] tidligere eide». Hvorfor er det en større velsignelse å bli straffet for ulydighet enn å få anledning til å være i fred i en syndig tilstand?

• President Young sa at de ulydige ville bli forfulgt, men han talte også om lydige mennesker - slike som Jesus Kristus, Joseph Smith og misjonærer - som har blitt forfulgt. Hvorfor sier Brigham Young at Gud tillater de ugudelige å forfølge de rettferdige?

• President Young sa at forfølgelse mot Kirken bare ville få Herrens verk til å gå videre «med større tempo». Hva forteller dette oss om hvordan vi skulle reagere på angrep mot sannheten? Hva kan vi gjøre for å lære våre barn å overvinne forfølgelse?