Verdslig rikdom og Guds rike

i^Iår jeg ser på jordens innbyggere og ser svakhetene, og jeg må si toppen av dårskap i hjertene til kongene, herskerne og de store og dem som skulle være vise, gode og edle, når jeg ser dem som kryper i støvet, lengter etter, krever og kjemper for det som hører dette liv til, tenker jeg: Å, tåpelige mennesker som lar sitt hjerte feste seg ved det som hører dette liv til! … En mann eller kvinne som setter denne verdens verdier og timelige ting foran det som hører Gud til og evighetens visdom, kan ikke se med øynene, høre med ørene eller forstå med hjertet (DBY, 306-7).

Jeg ser meg omkring i menneskenes verden og ser dem krafse til seg, strides og hver enkelt søke å opphøye seg selv og oppnå sine egne individuelle hensikter og la samfunnet seile sin egen sjø. De tråkker på sine naboer - alle leter, planlegger og legger planer mens de er våkne, og mens de sover, drømmer de: «Hvordan kan jeg dra fordel av min nabo, hvordan kan jeg ødelegge for ham så jeg kan klatre opp på berømmelsens stige?» Dette er en fullstendig misforstått tanke… Den som søker heder og ære på bekostning av sine medmennesker, er ikke verdig til å omgås med de intelligente (DBY, 307).

Besittelse av rikdom alene gir ikke lykke, selv om det vil gi komfort, når det kan byttes i livets nødvendigheter og luksus. Når man skaffer seg rikdom ved å stjele eller på noen annen urettferdig eller æreløs måte, vil frykt for å bli tatt og straffet frata besitteren all menneskelig lykke. Når mennesket skaffer seg rikdom på hederlig vis, får besittelsen en bitter bismak ved tanken på at døden snart vil ta den fra dem og andre overta den. Hvilke håp har de for fremtiden når de er ferdige med denne sorgtunge verden? De vet ikke noe om fremtiden. De ser ingenting annet enn død og helvete. Altomfattende trøst og ublandet glede er ukjent for dem (DBY, 314).

Besittelse av alt gull og sølv i verden ville ikke tilfredsstilt menneskets udødelige sjels sterke lengsel. Herrens hellige ånds gave alene kan frembringe et godt, sunt og tilfreds sinn. Istedenfor å se etter gull og sølv bør dere se hen til himlene og forsøke å lære visdom til dere kan organisere de naturlige elementer til deres beste. Da, og ikke før, vil dere begynne å eie sann rikdom (DBY, 305).

Det finnes uante mengder av eiendom, gull og sølv i jorden og på jorden, og Herren gir noe til en og noe til en annen - ugudelige som rettskafne - for å se hva de vil gjøre med det, men alt tilhører ham. Han har gitt en god del til dette folk, og ved vår tro, tålmodighet og flid har vi skaffet oss gode, komfortable hjem her, og mange sitter forholdsvis godt i det… Men det er ikke vårt, og alt vi har å gjøre, er å forsøke å finne ut hva Herren ønsker at vi skal gjøre med det vi har i vårt eie, og deretter gå og gjøre det. Hvis vi går lenger enn dette, eller til høyre eller venstre, gjør vi noe som ikke er riktig. Det som er riktig, er å gjøre det som Herren ønsker at vi skal gjøre med det han gir oss, og kvitte oss med det nøyaktig slik som han krever, enten det er å gi alt, en tiendedel eller overskuddet (DBY, 305).

Menn og kvinner som forsøker å gjøre seg lykkelige mens de har rikdom eller makt, vil savne lykken, for intet mindre enn Guds Sønns evangelium kan gjøre jordens innbyggere lykkelige og forberede dem til å nyte himmelen og det hinsidige (DBY, 315).

Vet du at besittelsen av din eiendom er som en skygge, eller som morgenduggen før solen midt på dagen, at du ikke på noen måte kan være sikker på å ha kontroll over den et øyeblikk! Det er Forsynets usynlige hånd som kontrollerer den (DBY, 305-6).

Vi kan ikke være sikre på å beholde våre jordiske eiendeler. De er forgjengelige, og avhengighet av dem vil styrte alle som setter sin lit til dem, ut i håpløs skuffelse (DBY, 306).

Hvor djevelen vil leke seg med et menneske som tilber profitt! (DBY, 306).

Jeg er mer redd for begjærlighet hos våre eldster enn for helvetes hærskarer (DBY, 306).

De som er begjærlige og grådige, ivrige etter å få tak i hele verden, er hele tiden urolige, og legger hele tiden sine planer og spekulerer på hvordan de skal oppnå det ene eller det andre (DBY, 306).

Menneskene er grådige etter verdens verdiløse ting. De er begjærlige i sitt hjerte. Det stemmer at det som er i denne verden er ment å skulle gjøre det lettere for oss, og det gjør noen mennesker så lykkelige som det kan her. Men rikdommer kan aldri gjøre siste-dagers-hellige lykkelige. Rikdommer i seg selv kan ikke gi permanent lykke. Det kan kun den ånd som kommer fra oven gjøre (DBY, 306).

De siste-dagers-hellige som retter sin oppmerksomhet inn på det å skaffe penger, blir snart kalde i sine følelser overfor ordinansene i Guds hus. De forsømmer sine bønner og blir uvillige til å betale noen bidrag. Tiendeloven blir en for stor oppgave for dem, og til slutt forsaker de sin Gud, og himmelens forsyn synes å bli stengt for dem - alt på grunn av deres begjær etter det som hører denne verden til, som med sikkerhet vil bli ødelagt mens det benyttes, og falme og bli borte for oss mens vi bruker det (DBY, 315).

Å være i besittelse av denne verdens gods er egentlig ikke rikdom, det er ikke å være velstående, det er hverken mer eller mindre enn det som er vanlig for alle mennesker, for rettferdige og urettferdige, for hellige og syndere. Solen går opp over onde og gode, og Herren lar det regne over rettferdige og urettferdige [se Matteus 5:45]. Dette tilkjennegis for våre øyne og i vår daglige erfaring. Den gamle kong Salomo, vismannen, sier det ikke er sikkert at de som er lette på foten, vinner løpet eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få seg brød [se Predikanten 9:11]. At dette ordtaket er sant, kan vi se hver dag… De svake, skjelvende og hjelpeløse er ofte de som vinner slaget, og de uvitende, tåpelige og ukloke vil vakle seg til rikdom (DBY, 308).

Sann rikdom består i dyktighet til av elementene å lage ting som øker vår bekvemmelighet og komfort. All den makt og verdighet som rikdom kan gi, er bare en illusjon. Substansen ligger i arbeidsinnsatsen til de hardt arbeidende millioner. Godt ledet arbeid er den virkelige kraft som dekker våre behov. Det gir herskere fyrstelig prakt, religiøse og politiske tjenere utdannelse og forsyninger, og dekker behovene til de tusener av millioner av jordens sønner og døtre (DBY, 309).

En tredje- eller fjerdedel av tiden som brukes til å skaffe et utkomme, ville vært tilstrekkelig hvis deres arbeid ble riktig ledet. Folk tror at de blir rike ved hardt arbeid - ved å arbeide 16 av de 24 timer, men slik er det ikke. Ganske mange av våre brødre har knapt tid til å gå på møtene. Seks dager er mer tid enn vi trenger til arbeid (DBY, 311).

Dette er det råd jeg har til de siste-dagers-hellige i dag. Stopp opp, ha det ikke for travelt. Jeg vet ikke om jeg kunne finne en mann i vårt samfunn som ikke ønsker seg rikdom, som ikke vil beholde alt han har som vil bidra til hans komfort og bekvemmelighet. Vet dere hvordan dere kan få det? «Nå,» svarer én, «hvis ikke, skulle jeg ønske jeg gjorde det. Men det virker ikke som jeg akkurat er heldig - hellet er på en måte i mot meg.» Jeg vil si dere årsaken til dette - dere har det altfor travelt. Dere går ikke nok på møter, dere ber ikke nok, dere leser ikke nok i Skriften, dere mediterer ikke nok. Dere er hele tiden på farten, og har det så travelt at dere ikke vet hva dere skal gjøre først. Det er ikke slik man blir rik. Jeg bmker ordet «rik» bare til å lede tanken fremover, til vi oppnår evige rikdommer i Guds celestiale rike. Her ønsker vi oss rikdommer i en relativ betydning. Vi ønsker oss livets bekvemmeligheter. Ønsker vi oss dem, så la oss følge veien til å oppnå dem. Jeg vil gjerne forenkle dette til et enkelt ordspråk - et av de enkleste og mest dagligdagse som vi kan bruke - «La bollen stå med riktig side opp», så du når grøten kommer, kan få bollen full (DBY, 310).

Når [enkeltpersoner] handler på de prinsipper som vil sikre dem evig frelse, er de sikre på å få alt deres hjerte ønsker, før eller senere. Hvis det ikke kommer i dag, kan det komme i morgen. Hvis det ikke kommer i dette liv, vil det komme i det neste (DBY, 309).

De fattige er Guds folk, og de skal arve jorden (DBY, 316).

Den som sulter og er lutfattig, har like mye rett til min mat som noen annen, og jeg skulle føle meg like vel ved å omgås ham, hvis han har et godt hjerte, som dem som har i overflod, eller med jordens fyrster. Jeg akter dem alle, ikke etter den rikdom og stilling de har, men etter deres karakter (DBY, 317).

Herrens fattige glemmer ikke sine pakter, men Djevelens fattige bryr seg ikke noe om sine løfter (DBY, 317).

La de fattige være ærlige, la de rike være rundhåndet og legge sine planer for å hjelpe cle fattige, for å bygge opp Guds rike, og på samme tid berike seg, for det er slik Guds rike bygges opp (DBY, 317).

Hvis de fattige hadde hatt alle de rikes overskudd, ville mange av dem sløst det bort på kjødets lyster og ødelagt seg ved å bruke det. Av denne grunn krever ikke Herren at de rike skal gi alt de eier til de fattige. Det er riktig at da den unge mann kom til Jesus for å få vite hva han måtte gjøre for å bli frelst, sa han til slutt til ham: «Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.» Og mange tror at han ba den unge mannen gi bort alt han hadde, men Jesus krevde ikke noe slikt, og han sa heller ikke det, men bare «del ut til de fattige» [se Lukas 18:18-23] (DBY, 317-18).

Det er en skam for enhver mann og kvinne som har forstand nok til å leve, at de ikke tar seg av sine egne slektninger, sine egne fattige, og planlegger så de får gjøre noe som de er i stand til (DBY, 318).

Hva er rikdom til? Til velsignelser, til å gjøre godt. La oss da dele ut det som Herren gir oss, til best mulig bruk for å bygge opp hans rike, for å fremme sannheten på jorden, så vi kan se og nyte godt av Guds Sions velsignelser her på denne jord (DBY, 307).

Hvis du, ved flid og hederlige handlinger, skaffer deg tusener eller millioner, lite eller mye, er det din plikt å bruke alt som kommer i ditt eie, så skjønnsomt som du kan, til å bygge opp Guds rike på jorden (DBY, 313-14).

Hvis vi hadde hundrevis av millioner og viet disse midler til å bygge opp Guds rike og gjør godt mot hans skapninger, alene med hans ære for øye, ville vi i samme grad bli velsignet og berettiget til frelse som den fattige tigger som tigger fra dør til dør. En trofast rik mann er like mye berettiget til Jesu Kristi åpenbaringer som en trofast fattig mann (DBY, 314).

Vi må våke og be og nøye overveie alt vi gjør og holde oss nær vår Gud, så ikke kjærligheten til denne verden kveler sannhetens dyrebare frø, og føle oss rede til, om nødvendig, å ofre alt, til og med livet, for himlenes rikes skyld (DBY, 314).

Pass på, Israels menn, og vær forsiktige så dere ikke elsker verden eller det som hører verden til i deres nåværende tilstand, og i deres overlegenhet og stolthet glemmer Herren deres Gud. Vi burde ikke bry oss mer om sølv og gull og eiendeler som den ugudelige verden trakter så etter, enn jorden eller grusen som vi trår på (DBY, 314).

Selv om jeg eide millioner i penger og eiendom, fritar det meg ikke fra å utføre det arbeid som jeg er kalt til å utføre, så langt som jeg har styrke og evne, mer enn det fattigste menneske i samfunnet fritas. Jo mer vi er velsignet med midler, desto mer er vi velsignet med ansvar. Jo mer vi er velsignet med visdom og evne, desto mer har vi behov for å bmke denne visdom og evne til å utbre rettferdighet, betvinge synd og elendighet og forbedre menneskenes forhold. Den som har bare én talent og den som har fem talenter, har ansvar deretter [se Matteus 25:14-30]. Hvis vi har en verden av midler, har vi en verden av ansvar (DBY, 315).

• Hvorfor er det tåpelig å la vårt hjerte feste seg ved det som hører denne verden til? Hvordan kan vi la vårt hjerte feste seg ved det som hører Gud til?

• Hvorfor blir vi, ifølge president Young, velsignet med rikdom? Hvilke farer venter dem som ikke «gjør det som Herren ønsker at [de] skal gjøre med det han gir [dem]»? Hvordan kan du vite om du «gjør noe som ikke er riktig»? Hvilken erfaring har du hatt med å dele dine verdslige eiendeler med andre mens du har forsøkt å etterleve evangeliet?

• Hvorfor fører avhengighet av materiell velstand til skuffelse? Hvilke tegn ser du på at vi burde dele president Youngs bekymring for begjærlighet i folkets hjerter? Hvordan kan vi unngå slike problemer?

• Hva skjer med dem som «retter sin oppmerksomhet inn på det å skaffe penger»? På hvilken måte vender en feilaktig dyrkelse av penger folk bort fra templet, bønn og tiende?

• Hva er «sann rikdom»? (Se også L&p 6:7.)

• Hva var president Youngs råd til dem som bruker overdrevent mye tid på å forsøke å skaffe seg jordisk eiendom?

• Hva må vi gjøre for å få «evige rikdommer i Guds celestiale rike»?

• President Young sa: «Ha det ikke for travelt… Det er ikke slik man blir rik.» Hva tror du han mente? Hvordan kan du anvende hans råd på deg selv?

• Hvilken holdning skulle vi ha til å hjelpe de fattige? Hva må Herren kreve av de fattige? Og av de rike? (Se også Mosiah 4:16-28.)

• Hvorfor er karakter viktigere enn verdslig rikdom?

• Hvilket ansvar har vi for familiemedlemmer som er i nød?

• Hvilket ansvar har de som får verdslig rikdom?

• Hvordan kan både de rike og de fattige bidra rundhåndet til oppbyggingen av riket? Hvilke velsignelser venter dem som gjør det?