Sparsommelighet, flid og selvhjulpenhet

IHIva har vi? Vår tid. Bruk den som dere vil. Tiden er gitt dere, og når den brukes på best mulig måte til å fremme sannheten på jorden, blir den kreditert oss, og velsignet er dere. Men når vi bruker vår tid til lediggang og dårskap, vil den telle imot oss (DBY, 290).

Vi må avlegge regnskap for de dager vi bruker til dårskap (DBY, 290).

Av den tid som er tildelt mennesket her på jorden, har vi ingen å miste eller sløse bort. Etter passende hvile og avslapning har vi ikke en dag, en time eller et minutt til lediggang, men hvert minutt hver dag av vårt liv skulle vi strebe etter å forbedre oss mentalt og øke vår tro på det hellige evangelium, i nestekjærlighet, tålmodighet og gode gjerninger, så vi kan vokse i kunnskap om sannheten slik som den blir talt, profetert og skrevet om (DBY, 290).

Lediggang og ødselhet er ikke ifølge himmelens regler. Ta vare på alt dere kan, så dere kan ha i overflod og velsigne deres venner og fiender (DBY, 290).

Alt i forbindelse med oppbygging av Sion krever faktisk, hardt arbeid [se 2. Nephi 5:17]. Det er tøv å snakke om å bygge opp noe rike uten arbeid. Det krever arbeid fra alle deler av vår organisasjon, enten det er mentalt, fysisk eller åndelig, og det er den eneste måte å bygge opp Guds rike på (DBY, 291).

Er ikke oppbyggingen av Guds rike på jorden et timelig arbeid hele tiden? (DBY, 290-91).

Dette er den største verdi vi eier - å vite hvordan vi skal lede vårt arbeid riktig, bruke hver eneste time til beste for hustru, barn og naboer (DBY, 290).

Vi vil måtte gå til verket og ta gullet ut av fjellet og legge det ned hvis vi noen gang skal kunne gå i gater brolagt med gull. Englene som nå går i sine gylne gater, og de har livets tre innenfor sitt paradis, måtte skaffe dette gullet og legge det der. Når vi har gater brolagt med gull, vil vi selv ha lagt det ned der. Når vi nyter et Sion i sin skjønnhet og herlighet, vil det være etter å ha bygget det. Hvis vi får nyte godt av det Sion som vi nå ser frem til, vil det være etter at vi har forløst og beredt det. Hvis vi bor i byen det nye Jerusalem, vil det være fordi vi legger grunnvollen og bygger den. Hvis vi ikke som enkeltpersoner fullfører dette verk, vil vi legge grunnvollen for våre barn og barnebarn, slik som Adam gjorde. Hvis vi skal bli frelst i en ark, som Noah og hans familie ble, vil det være fordi vi bygger den. Hvis evangeliet blir forkynt for nasjonene, er det fordi Israels eldster … forkynner evangeliet for de fjerneste strøk av jorden (DBY, 291).

Min tro får meg ikke til å tro at Herren vil gi oss ferdigstekte griser, påsmurt brød osv. Han vil gi oss evnen til å dyrke kornet, skaffe oss jordens frukter, bygge boliger, skaffe noen bord til å lage en kasse, og når høsten kommer, gi oss kornet. Det er vår oppgave å ta vare på den - å spare på kornet til vi har ett, to, fem eller syv års forråd, til folket har spart tilstrekkelig av hovednæringsmidlet til å [skaffe] brød [til] seg selv og dem som kommer og søker tilflukt der (DBY, 291-92).

Jeg sier til mine brødre og søstre: Kom, la oss lære hvordan vi kan samle rundt oss fra elementene en overflod av alle livets bekvemmeligheter og gjøre dem om til våre behov og vår lykke [se L&p 59:18-20]. La oss ikke fortsette å være uvitende, sammen med de uvitende, men la oss vise de uvitende hvordan man blir vis (DBY, 294).

Herren har gjort sin del av arbeidet. Han har omgitt oss med elementer som inneholder hvete, kjøtt, lin, ull, silke, frukt og alt hvormed vi kan bygge opp, forskjønne og herliggjøre Sion i de siste dager, og det er vår oppgave å forme disse elementer etter våre ønsker og behov, ifølge den kunnskap vi nå har og den visdom vi kan skaffe oss fra himmelen ved vår trofasthet. På denne måten vil Herren gjenopprette Sion på jorden, og på ingen annen måte (DBY, 294).

Det er vår plikt å være aktive og flittige når det gjelder å gjøre alt vi kan for å forsørge oss selv, for å bygge opp hans rike, for å forsvare oss mot våre fiender, for å legge våre planer klokt og for å forsøke å gjennomføre enhver metode som kan uttenkes for å opprette Guds rike på jorden, og for å helliggjøre og forberede oss til å bo i hans nærhet (DBY, 294-95).

Mens vi har rik jord her i dalen og frø til å legge i jorden, trenger vi ikke å be Gud gi oss mat, og heller ikke å følge etter oss med et brød og bønnfalle oss om å spise det. Han vil ikke gjøre det, og det ville ikke jeg heller om jeg var Herren. Vi kan fø oss selv her, og hvis vi noen gang skulle komme i omstendigheter der vi ikke kan det, vil det da være tid nok for Herren til å utføre et mirakel for å oppholde oss (DBY, 294).

Folk strides, krangler, er ute etter hvordan de kan benytte seg av hverandre, og hvordan de kan få all rikdom som finnes i verden… Men la oss tenke oss at vi går i gang med å hente opp alt som finnes i moder jords bryst og på dens overflate og ta det i bruk, er det da noe som mangler? Det er det ikke. Det er nok til alle. Se da på dette som det er, siste-dagers-hellige, og dere som ikke er siste-dagers-hellige, se på det som det er. Og jeg håper og ber for deres skyld, utenforstående, og for deres skyld som hevder å være siste-dagers-hellige, at vi skal ha en god fred her en tid, så vi kan bygge våre fyringsanlegg, åpne våre gruver, bygge våre jernbaner, dyrke jorden, drive våre forretninger uten avbrudd, at vi kan ta oss av arbeidet med å forskjønne jorden (DBY, 295).

Et rikes eller en nasjons rikdommer består ikke så mye av det som finnes i skattkammeret som av jordens fruktbarhet og folkets flid (DBY, 297).

Tid og evnen til å arbeide er aksjekapitalen til menneskehetens hele verden, og vi står alle i gjeld til Gud for evnen til å benytte oss av tiden, og han vil kreve av oss et fullstendig regnskap for hvordan vi bmker denne evne. Og han vil ikke bare kreve regnskap for våre handlinger, men våre ord og tanker vil også bli underlagt dommen (DBY, 301).

All den kapital som finnes på jorden er arbeidende menn og kvinners styrke og arbeid… Arbeid bygger våre motehus, templer, tinghus, gode musikksaler og gode skolebygninger. Det er arbeid som underviser våre barn og gjør dem kjent med de forskjellige grener av utdannelse, som gjør dem dyktige i sitt eget språk og i andre språk, og i alle grener av kunnskap som menneskenes barn forstår (DBY, 300).

La aldri noe gå til spille. Vær klok og forsiktig, spar alt, og det dere får mer enn hva dere kan ta dere av selv, kan dere be deres naboer hjelpe dere å bruke opp (DBY, 292).

Ta alt rolig og lett, ta opp alt, la ikke noe gå til spille (DBY, 292).

Regn aldri med at dere har brød nok rundt dere til å la deres barn sløse bort en skorpe eller en smule av det. Om en mann er verd millioner av skjepper hvete eller mais, er han ikke velstående nok til å … sope en eneste kjerne av det i ilden. La det bli spist av noe og igjen gå tilbake til jorden, og således oppfylle formålet med at det vokste. Husk det, sløs ikke bort noe, men ta vare på alt (DBY, 292).

Det er til fordel for oss at vi tar godt vare på de velsignelser Gud skjenker oss. Følger vi en motsatt kurs, skjærer vi av den kraft og herlighet som Gud planlegger at vi skal arve. Det er ved vår egen påpasselighet, sparsommelighet og dømmekraft som Gud har gitt oss, at vi er i stand til å ta vare på vårt korn, våre flokker og hjorder, … våre hus og vår jord, og forøke dem rundt oss, og stadig få kraft og innflytelse for oss selv som enkeltpersoner og for Guds rike som et hele (DBY, 292).

Bruk bare så mye av det dere tjener som skal til for å glede kroppen og familien og gjøre livet behagelig for dem, og spar resten (DBY, 292).

Ønsker du å bli rik, så spar det du får. En tosk kan tjene penger, men det skal en klok mann til for å spare og bruke dem til sin egen fordel (DBY, 292).

La folket bygge gode hus, plante gode vingårder og frukthager, lage gode veier, bygge vakre byer der man kan finne storslagne bygninger til felles benyttelse, vakre gater kantet av skyggefulle trær, vannfontener, krystallklare bekker og alle slags trær, busker og blomster som vokser i dette klima, for å gjøre vårt hjem i fjellet til et paradis og våre hjerter til brønner av takknemlighet overfor Josefs Gud, og nyte alt med takknemlige hjerter og hele tiden si: «Men la ikke min vilje skje, bare din» (DBY, 302).

Forskjønn deres haver, deres hus, deres farmer, forskjønn byen. Dette vil gjøre oss glade og produsere rikelig. Jorden er en god jord, elementene er gode hvis vi bruker dem til vårt eget beste, i sannhet og rettferdighet. La oss da være tilfredse og gå frem i all vår kraft for å gjøre oss sunne, velstående og vakre og bevare oss selv på best mulig måte og leve så lenge som vi kan og gjøre alt det gode vi kan (DBY, 302).

Enhver forbedring som vi gjør, øker ikke bare vår komfort, men også vår velstand (DBY, 302).

Det er deres rett, hustruer, å be deres menn plante vakre skygge- og frukttrær og skaffe noen vinranker og blomster å smykke utsiden av deres boliger med. Og har ikke deres menn tid, så skaff dem selv og plant dem ut. Enkelte vil kanskje si: «Å, jeg har bare et tømmerhus, og det er ikke verd det.» Jo, det er verd det. Hvitvask og gips det, og la vinranker vokse over døren, så alle som går forbi, vil si: «For en nydelig liten hytte!» Dette er vårt privilegium, og jeg ønsker at dere skal utfolde dere i deres egen rett (DBY, 200).

Bygg gode hus. Lær byggekunsten. Bli gode mekanikere og forretningsmenn, så dere kan vite hvordan man bygger et hus, en låve eller et lagerhus, hvordan man setter opp en farm og hvordan man driver husdyravl og tar godt vare på husdyrene ved å gi dem passende husly og gode bekvemmeligheter gjennom vinteren, og vis dere verdige til de større rikdommer som vil bli gitt dere, enn denne dalen og det den kan frembringe (DBY, 302).

Jeg har vært inne i hus som ikke har hatt noen bekvemmeligheter for kvinnene, ikke så mye som en benk som de kunne sette vannbøttene på, så de må sette dem på gulvet, og likevel sitter deres menn der år etter år, uten noen gang å foreta såpass forbedring som en benk til å sette bøttene på. De har likevel evnen, men de vil ikke bruke den (DBY, 198-99).

La mannen gjøre forbedringer i kjøkkenet og spiskammeret og i soverommene til beste for familien og forbedre sine haver, gangveier osv., og forskjønne deres boliger og omgivelser ved å lage fortau og plante skyggefulle trær (DBY, 198).

Vi ønsker at dere fra nå av skal være et selvforsynt folk [se L&p 78:14]. Hør det, O Israel! Hør det, naboer, venner og fiender, det er dette Herren krever av sitt folk (DBY, 293).

Dere siste-dagers-hellige, lær å forsørge dere selv. Kan dere ikke skaffe dere alt dere ønsker i dag, så lær å greie dere uten det dere ikke kan kjøpe og betale for, og få deres bevissthet til å forstå at dere må leve innenfor deres midler (DBY, 293).

Hvem fortjener ros? De som sørger for seg selv eller de som alltid stoler på at Herrens store barmhjertighet skal sørge for dem? Det er like konsekvent å forvente at Herren skal gi oss frukt når vi ikke planter frukttrær, eller at når vi ikke pløyer og sår og blir spart for innhøstningen, skulle vi rope til Herren om å redde oss fra mangel, som å be ham redde oss fra konsekvensene av vår egen tåpelighet, ulydighet og sløsing (DBY, 293).

Måten å vise vår tro og tillit til Gud på er at du og jeg gjør alt vi kan for å forsørge og bevare oss selv, og i det samfunn der man arbeider sammen, med hjerte og hender, for å utføre dette, vil deres innsats være forenet (DBY, 293).

Brødre, lær. Dere har lært en god del, det er sant, men lær mer. Lær å forsørge dere selv. Legg dere opp korn og mel, og spar det til en tid med mangel. Søstre, be ikke deres menn selge den siste skjeppe med korn som dere har, for å kjøpe noe til dere i butikkene, men hjelp deres menn å lagre det til en dag da det vil komme godt med, og ha alltid forsyninger på lager for ett eller to år (DBY, 293).

La oss, istedenfor å lete etter hva Herren kan gjøre for oss, spørre hva vi kan gjøre for oss selv (DBY, 293).

Alt de siste-dagers-hellige har fått, har de oppnådd med ren og skjær kamp og uslåelig besluttsomhet (DBY, 294).

• Hva var president Youngs råd om å bruke «hvert minutt hver dag»? (Se også Alma 34:33.) Hvorfor er tiden en så dyrebar gave? Hvilke prinsipper har hjulpet dere å bruke tiden på en bedre måte?

• Hvorfor er lediggang og ødselhet stikk i strid med «himmelens regler»? (Se også Lære og pakter 42:42.)

• Hvorfor vil oppbygging av Sion kreve all slags arbeid? På hvilke måter må vi arbeide mentalt, fysisk og åndelig for å bygge opp Sion?

• Hvordan vil Herren «gjenopprette Sion på jorden»? På hvilke konkrete måter kan vi være med på å bygge opp Sion?

• President Young sa at «i moder jords bryst og på dens overflate … er det … nok til alle». Hvorfor tror dere det er så mye fattigdom i verden? Hva kan vi gjøre i våre familier, våre organisasjoner i Kirken og våre samfunn for å dele med hverandre det Herren har gitt oss? (Se også Jakobs bok 2:18-19, L&p 104:14-18.)

• Hvorfor skulle vi «ikke sløse bort noe, men ta vare på alt»? Hvordan kan vi anvende president Youngs råd om dette emne på matvarelagring og kriseberedskap?

• Hvordan «skjærer vi av den kraft og herlighet som Gud planlegger at vi skal arve»?

• Hvordan kan vi anvende president Youngs råd: «En tosk kan tjene penger, men det skal en klok mann til for å spare og bmke dem til sin egen fordel»?

• Hva sa president Young at de hellige skulle gjøre for å gjøre sine «hjem … til et paradis og [sine] hjerter til brønner av takknemlighet»? Hva kan vi gjøre for å gjøre våre hjem og samfunn vakrere? (Se også L&p 82:14.) Hvordan hjelper vakre omgivelser oss fysisk, følelsesmessig og åndelig?

• Hva var president Youngs råd om hvordan vi kan bruke mindre penger enn vi tjener? Hvorfor er det av og til vanskelig å følge disse enkle retningslinjer? På hvilke konkrete måter kan vi sikre at vi bruker mindre enn vi tjener?

• Vurdér det president Young sa om å forsørge oss selv, og tenk over hva du har gjort for å sikre at din familie vil kunne greie seg selv i en vanskelig tid. Sett opp en plan for å øke deres selvforsynthet i familien og samfunnet.

• På hvilken måte viser man tro ved flittig arbeid? Hvilket forhold er det mellom selvforsynthet og det å stole på Kristi fortjeneste?

• President Young ba de hellige inntrengende om å sørge for seg selv, men han rådet dem også til å forene seg i sine samfunn. Hvordan virker vår innsats for å greie oss selv og bygge opp våre samfunn sammen? Hvordan har andres innsats hjulpet dere til å bli mer selvforsynt?