Utøv selvbeherskelse

Iar vi en vilje? Ja, det er en gave, et karaktertrekk som gudene har, som all intelligens har fått, i himmelen og på jorden - kraften til å ta imot eller forkaste (DBY, 264).

Se på folk i alle livssituasjoner, og deres vilje kommer i første rekke. Man kan oppnå folkets hengivenhet og gå i spissen for dem, men man kan ikke skremme dem og heller ikke piske eller brenne dem til å gjøre rett mot sin vilje. Menneskeslekten vil dø for å tilfredsstille sin vilje. Lær da å lede disse viljer riktig, og dere kan lede folkets innflytelse og kraft (DBY, 264).

Gud har satt i oss en vilje, og vi skulle være tilfreds med å la den styres av Den allmektiges vilje. La menneskets vilje stå ubøyelig på det som er rett. Det har vært vanlig for foreldre å kue viljen til den svekkes, og barnets edle, gudlike krefter reduseres til en relativ tilstand av åndssløvhet og feighet. La den himmelfødte karakteregenskap hos handlefrie mennesker dempes på riktig måte og ledes på en klok måte, istedenfor å følge den motsatte kurs, og den vil seire i det som er rett. Bryt ikke ned noens ånd, men led den så den kan føle at det er dens største glede og høyeste ønske å bli styrt ved Jesu Kristi åpenbaringer. Da vil menneskets vilje bli gudlignende når det gjelder å overvinne det onde som er sådd i kjødet, helt til Gud hersker i oss så vi ønsker og gjør det gode han ønsker (DBY, 264).

Lær å ha kontroll over dere selv. Lær å være i Guds hender som leire i keramikerens hender (DBY, 265).

La hver enkelt være fast bestemt på, i den Herre Jesu Kristi navn, å få bukt med enhver besettelse - å bli herre over seg selv, så den ånd Gud har satt i deres tabernakler, kan styre. Da kan dere omgås, leve, arbeide, dra hit og dit, gjøre dette og hint, og samtale med deres brødre og ha med dem å gjøre som dere skulle (DBY, 265-66).

Jo snarere en person motstår fristelsen til å gjøre, si eller tenke galt, mens han eller hun har lys til å rette på sin oppfatning, desto raskere vil han eller hun få styrke og kraft til å overvinne enhver fristelse til å gjøre ondt (DBY, 266).

De tusener og titusener av hendelser som utgjør summen av et menneskeliv, enten på godt eller ondt, avhenger av umiddelbar årvåkenhet og omhu (DBY, 267).

Dere kan ikke arve evig liv uten at deres begjær blir underlagt den ånd som lever i dere, den ånd som vår Fader i himmelen ga. Jeg mener åndenes Fader, de ånder som han har satt inn i disse tabernakler. Tabernaklene må underlegges ånden fullkomment, ellers kan ikke deres legemer oppreises til å arve evig liv… Søk flittig, inntil dere bringer alt «inn under Kristi lov» (DBY, 266).

Jeg forsøker å oppdra meg selv. Forsøker dere å gjøre det samme? Hvis vi har lyktes med dette, har vi kontroll over våre ord og våre gjerninger, og også, så langt som vår innflytelse går, over dem vi omgås. Hvis vi selv er oppdratt, vil vi delvis være beredt til å motta det som vår Fader og Gud har i vente for alle som forbereder seg til å kunne ta imot hans utsøkte gaver - til opplysning, til intelligens, til herlighet, til kraft og til enhver kvalifikasjon som han ønsker å begave sine barn her på jorden med, for å forberede dem til boliger med evig lys (DBY, 266-67).

Jeg har ofte sagt at den største gave Gud noen gang ga mennesket, er god, sunn, solid fornuft til å vite hvordan de skal styre seg selv (DBY, 265).

Ingen har noen gang styrt, eller vil noen gang, styre upartisk på denne jord, med ære til seg selv og herlighet til sin Gud, uten først lære å styre og ha kontroll over seg selv. En mann må først lære å styre seg selv riktig før hans kunnskap fullt ut kan tas i bruk til riktig styring av en familie, et nabolag eller en nasjon som han blir satt til å presidere over (DBY, 265).

Før vi kan temme vårt begjær og få alle menneskelige følelser og ønsker underlagt Guds vilje, er vi ikke virkelig i stand til å lede og inspirere andre til å få fullstendig del i seieren i Guds rike. Det er vår oppgave å beseire, temme og skolere oss selv til vi får alt underlagt Kristi lov (DBY, 267).

Vi forsøker å styre oss selv, og hvis vi fortsetter og ikke blir trette, vil vi ganske sikkert seire (DBY, 265).

Dere har lært normen for det som er rett. Betving nå deres opprørske følelser, awis alt som dere vet er galt eller regner for å være det, og ta imot det som er bedre (DBY, 265).

I denne prøvestand har vi det onde å kjempe med, og vi må overvinne det i oss selv, ellers vil vi aldri overvinne det noe annet sted (DBY, 265).

En rettskaffen person vil aldri bli motløs, men vil konstant kjempe mot sine onde følelser og mot det onde i sin familie og sitt nabolag (DBY, 267).

Mange mennesker vil si at de har et heftig temperament og forsøke å unnskylde seg for handlinger som de skammer seg over. Jeg vil si at det finnes ikke noe menneske i dette hus som har et mer ubendig og ukuelig temperament enn jeg. Men det finnes ikke et menneske i verden som ikke kan overvinne sin hissighet, hvis han eller hun i oppriktighet vil kjempe for å greie det. Hvis dere kjenner at dette kommer over dere, så dra ut til et sted der ingen kan høre dere. La ingen i familien se eller høre dere mens det er over dere, men kjemp til det forlater dere, og be om styrke til å overvinne det. Som jeg har sagt mange ganger til eldstene: Be i deres familier, og hvis dere, når tiden til å be kommer, ikke har bønnens ånd over dere og deres knær er uvillige til å bøye seg, så si til dem: «Knær, bøy dere ned». Få dem til å bøye seg, og bli der til dere får Herrens ånd. Gir ånden etter for legemet, blir den fordervet, men hvis legemet gir etter for ånden, blir det rent og hellig (DBY, 267).

Bli ikke så sinte at dere ikke kan be. Tillat dere ikke å bli så sinte at dere ikke kan gi mat til en fiende - selv deres verste fiende, hvis det skulle by seg en anledning. Det finnes ond harme, og det finnes rettferdig harme. Herren tillater ikke ond harme å komme inn i hans hjerte, men det finnes harme i hans bryst, og han vil stride med folkene og vil sikte dem, og ingen makt skal hindre ham (DBY, 269).

Når mine følelser vekkes til harme av andres onde gjerninger, holder jeg dem som jeg ville holdt en vill hest, og jeg går av med seieren. Enkelte sier at de føler seg bedre når de er sinte, som de kaller det, når de gir utløp for sitt sinne med et grovt og upassende språk. Men dette er en feiltagelse. Istedenfor å få en til å føle seg bedre, gjør det ondt verre. Når dere tenker og sier at det gjør dere bedre, gir dere en løgn æren. Når menneskehjertets vrede og bitterhet formes til ord og slynges med kraft mot en annen, uten noen kontroll eller hindring, har ilden knapt slukket seg selv før den tennes igjen på grunn av småting, helt til det naturlige handlingsmønster er i flammer (DBY, 266).

Nå pålegger jeg dere igjen, og jeg pålegger meg selv å ikke bli sint. La aldri harme stige opp i deres hjerter. Nei, Brigham, la aldri harme stige opp i ditt hjerte, aldri, aldri! Selv om du måtte bli kalt på til å refse og tale skarpt til folket, må du ikke la harmen stige opp i deg, nei, aldri! (DBY, 265).

Slutt med deres harme og vrange temperament, og tjen Herren med glede og av hele deres hjerte. Dere trenger ikke å vente dere frelse hvis dere ikke kan gi den samme frelse til andre, både ved forskrift og ved eksempel. Hvis dere venter barmhjertighet av meg, så gi meg den samme barmhjertighet. Hvis dere ønsker vennlige ord og vennlig behandling fra meg, så gi meg den samme velsignelse som dere selv ønsker. Det er slik dere vil bli frelst (DBY, 268-69).

Hvis dere gir etter for sinne, tenner dere hele deres natur, … og dere har da lett for å tenne dem som strides mot dere. Når dere føler det som dere skal til å sprekke, så be den gamle dampkjelen sprekke, og bare le av fristelsen til å si onde ting. Hvis dere fortsetter å gjøre det, vil dere snart være herre over dere selv og kunne, om ikke temme, så kontrollere deres tunge - være i stand til å tale når dere bør gjøre det og tie når dere bør gjøre det (DBY, 269).

Vi ønsker at ånden, kunnskapen, kraften og prinsippet inni oss skal styre og kontrollere vårt temperament. Det er ingen fare for å bli for sint hvis vi bare vil kontrollere [sinnet] ved Den allmektiges ånd. Ethvert intelligent vesen på jorden blir tilpasset for herlighet, skjønnhet, fortreffelighet og kunnskap her og for udødelighet og evig liv i de kommende verdener. Men ethvert vesen som oppnår dette, må helliggjøres for Gud og være fullstendig under kontroll av Hans ånd. Hvis jeg blir kontrollert slik av Den høyestes ånd, er jeg en konge. Jeg er suveren hva kontroll av meg selv angår (DBY, 264-65).

Hvis dere først får kraft til å kontrollere deres ord, vil dere senere begynne å få kraft til å kontrollere deres dømmekraft, og til syvende og sist faktisk få kraft til å kontrollere deres refleksjoner og tanker (DBY, 267-68).

Dere skulle lykkes med å få kontroll med deres tunge og aldri la den si noe ondt, slik at den fullkomment vil adlyde deres dømmekraft og det skjønn Gud har gitt dere, og er fullkomment lydig mot det hellige evangeliums vilje (DBY, 268).

Vi hører ofte mennesker unnskylde sin udannede oppførsel og sitt støtende språk ved å si: «Jeg er ingen hykler», og dermed gi seg selv ære for noe som egentlig ikke er noen ære for dem. Når noe ondt stiger opp i meg, la meg da kaste en kappe over det, undertrykke det, istedenfor å omsette det i handling med den feilaktige antagelse at jeg er ærlig og ingen hykler. La ikke din tunge uttale det onde som finnes i ditt hjerte, men befal din tunge å være taus til det gode seirer over det onde, til din vrede har gått bort og den gode ånd vil drive din tunge til velsignelser og vennlige ord (DBY, 266).

Hvis noen har for vane å misbruke Guds navn, så slutt med det i dag, i morgen og hele neste uke, og fortsett slik, og dere vil snart få styrke til å overvinne vanen helt. Dere vil få makt over deres ord (DBY, 268).

Enkelte har for vane å snakke om sine naboer, å fortelle historier som de ikke har noen kjennskap til, bare at tante Solveig sa at kusine Frida fortalte tante Betsy at gamle tante Ruth sa ett eller annet, eller at en eller annen har hatt en drøm. Når så historien eller drømmen når dere, har den fått utseende av en kjensgjerning, og dere er tåpelige nok til å bruke deres tid på å snakke om ting som er helt ubetydelige eller som dere ikke har noe med. Det har kommet ut at en bestemt person har gjort noe galt, og når dette har gått runden, har det blitt smurt med baktalerens og ryktesmedens olje - og blitt iført deres ånd. Den ene etter den andre blir med og sier: «Det er sant - din sak er rettferdig, du har fullstendig rett og det andre er sannelig feil», når de ikke kjenner det minste til saken, og derved skaper de helt uten grunn dårlige følelser mot hverandre. Før vi fordømmer skulle vi vente til himlene klart antyder en feil hos en far, bror, søster, hustru, ektemann eller nabo. Og hvis himmelen skulle kunngjøre en feil, bør dere vente til Den hellige ånd bekjentgjør for dere at det er en feil. La Faderen åpenbare for dere at vedkommende dere tenker eller snakker om, virkelig gjør noe galt. Kom ikke med falske anklager mot noen. Når dere vet hva som er rett og er i stand til å rette på den som gjør galt, da er tiden inne for dere til å dømme (DBY, 268).

Det finnes ikke en mann eller kvinne på jorden som har for vane å stjele, som ikke kan slutte med det … hvis de er villige til det. Slik er det også med løgneren. Han kan slutte å lyve og ikke gjøre det mer, og si sannheten. [Han eller hun trenger] bare vilje til å gjøre det, og [dette vil] gjøre løgneren i stand til å bli sannferdig, tyven til å bli ærlig og den som banner, til å slutte med denne onde tale (DBY, 264).

La oss, mens vi har anledning til å snakke med hverandre, gi hverandre noen trøstens ord. Når dere er under innflytelse av hellighetens og renhetens ånd, la da deres lys skinne, men hvis dere prøves, fristes og tuktes av Satan, så hold deres tanker for dere selv - hold munnen lukket, for tale gir frukt, enten god eller dårlig (DBY, 166).

Vi har en gammel leveregel, og i mange tilfeller er den utmerket. Den lyder slik: «Tenk to ganger før du taler, og tre ganger før du handler.» Hvis vi trener oss opp til å tenke over hva vi skal til å gjøre før vi gjør det, og har forståelse nok til å vite og kraft til å gjøre godt, kan vi derved unngå … det som er ondt (DBY, 268).

Det finnes også en dyrebar gave som enkelte mennesker synes å ha, det å ha kunnskap nok til ikke å snakke før de kan si noe som er til fordel eller til beste for dem selv eller andre, eller begge (DBY, 268).

• President Young forkynte at vilje er «et av gudenes karaktertrekk». Han sa også at vår vilje er en gave fra Gud. Ved hvilken prosess blir menneskets vilje gudlignende? (Se også Mosiah 3:19.) Hvordan kan foreldre og ledere «lede [barns og andres vilje] riktig», men ikke «bryte ned … noe menneskes ånd»? Hvordan har deres foreldre eller ledere lyktes med å lede deres vilje på riktig måte?

• Hva vil det si å være «i Guds hender som leire i keramikerens hender»? Hvordan kan vi fullstendig underkaste oss Herrens vilje og likevel bevare vår individualitet?

• Hvordan øker vi vår evne til å motstå all fristelse ved å motstå én fristelse? President Young forkynte at det er nødvendig å få vårt begjær «under[lagt] ånden» for å «oppreises til å arve evig liv». Hvordan forbereder det å følge våre åndelige tilbøyeligheter istedenfor våre fysiske begjær, oss til opphøyelse?

• Hvilke «utsøkte gaver» forbereder kontroll over selvet oss til å få fra Gud?

• Hvorfor må vi ha kontroll over oss selv før vi kan lede andre?

• Hva tror dere president Young mente da han forkynte at «den største gave Gud noen gang ga mennesket, er god, sunn, solid fornuft til å vite hvordan vi skal styre oss selv»? Hvordan kan vi styre oss selv samtidig som vi kun gjør Faderens vilje?

• Kan dere nevne noen «opprørske følelser» som vi skal ha kontroll over? Hvordan kan vi lykkes med å betvinge slike følelser og handlinger?

• Hvordan skiller vi mellom «rettferdig harme», som Frelseren viste av og til, og «ond harme»? (Se også 2. Nephi 1:26)

• Kan dere nevne noen følger av å gi etter for vårt sinne? (Se også jakobs brev 3:5-6.) Hva var president Youngs råd med hensyn til å styre vårt sinne? Hvordan hjelper underkastelse under Ånden oss å styre vårt sinne?

• Hvordan kan vi «få kraft til å ha kontroll over [våre] refleksjoner og tanker»?

• Hvilket råd ga president Young dem som sier at de bruker et støtende språk for å unngå å være hyklerske?

• Hvordan kan vi styre vår tunge når vi fristes til å (1) misbruke Guds navn, (2) sladre om våre naboer, (3) finne feil hos eller ødelegge ryktet til en annen (se også L&p 136:23-24) eller (4) nedverdige et familiemedlem eller en venn eller gjøre vedkommende forlegen? (Se også L&p 52:16.)

• Hva skulle vi gjøre hvis vi har uvennlige tanker om andre?