Frelsesplanen

Dette liv som dere og jeg har, er evig. Overvei tanken på at vesener som er velsignet med alle krefter og evner som vi har, blir utslettet, forsvinner, slutter å være til, og forsøk så å få det til å stemme med våre følelser og vårt nåværende liv. Intet intelligent menneske kan gjøre det. Likevel er det kun ved åpenbaringens ånd vi kan forstå dette [se 1. Korinterbrev 2:11]. Ved den Herre Jesu åpenbaringer forstår vi ting som de var, som har blitt gjort kjent for oss, ting som er i det liv vi nå lever, og ting som de skal bli [se L&p 93:24], ikke i sin fulle utstrekning, men alt som Herren bestemmer at vi skal forstå, for å gjøre det gavnlig for oss, for å gi oss den erfaring i dette liv som er nødvendig for å forberede oss til å oppnå evig liv i det tilkommende (DBY, 47).

Hvis vi kunne forstå sann filosofi for å forstå vår egen skapelse, og hva den er til - hvilken plan og hensikt Den høyeste hersker hadde med å ordne materien og bringe den frem i den egenskap som jeg ser dere her i dag, kunne vi forstå at materie ikke kan ødelegges - at den er underlagt organisering og oppløsning, og vi kunne forstå at materie kan organiseres og bringes frem til intelligens og til å besitte mer intelligens og fortsette å øke i intelligens, og vi kunne lære disse prinsipper som organiserte materie til dyr, grønnsaker og intelligente vesener, og vi kunne skjelne og se Guddommen handle, virke og spre prinsipper inn i materie for å frembringe intelligente vesener og opphøye dem - til hva? Lykke. Vil intet mindre enn det fullt ut tilfredsstille de ånder som er nedlagt i oss? Nei [se L&p 131:7] (DBY, 49).

Intet menneskelig vesen har hatt makt til å organisere sin egen eksistens. For det er en som er større enn oss. Tilhører vi oss selv i vårt legeme? Tilhører vi oss selv i vår ånd? Vi tilhører ikke oss selv. Vi tilhører våre forfedre - vår Fader og vår Gud [se Ap.gj. 17:29] (DBY, 50).

Alt ble først skapt åndelig. Faderen avlet faktisk åndene [se L&p 76:24], og de ble bragt frem og levde sammen med ham. Deretter fortsatte han arbeidet med å skape jordiske tabernakler, nøyaktig slik som han selv hadde blitt skapt i dette kjød, ved å ta av det grove materialet som ble organisert og utgjorde denne jord, … derfor ble hans barns tabernakler organisert fra denne jords grove materialer (DBY, 50).

Jeg har hørt at den celebre herr [Henry Ward] Beecher fra Brooklyn en gang sa at den største vanskjebne et menneske noen gang kunne utsettes for, var å bli født, men jeg sier at den største lykke som noen gang veder- fartes eller kan vederfares mennesker, er å bli født på denne jord, for da ligger liv og frelse foran dem. Da har de det privilegium å overvinne døden og tråkke synd og ugudelighet under sine føtter, å innlemme i sitt daglige liv alle prinsipper for liv og frelse og en evig tilværelse sammen med gudene (DBY, 51).

Åndene som lever i disse tabernakler, var like rene som himlene da de kom inn i dem. De kom til tabernakler som, med hensyn til kjødet, er besmittet av menneskets fall. Salmisten sier: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd» [Salme 51:5]. Dette skriftstedet har inngitt enkelte en lære om fullstendig moralsk fordervelse - at det er umulig for dem å ha en eneste god tanke, at de er fullstendig syndige, at det ikke finnes noe godt, sunt eller åndelig sunt i dem. Dette er ikke riktig, og likevel pågår det en krig inni oss. Vi må kjempe mot onde lyster, eller ugudelighetens frø som blir sådd i kjødet på grunn av fallet. De rene ånder som lever i disse tabernakler, blir påvirket, og han som sendte dem inn i disse tabernakler, Gud og Herre over alt som lever, har fortrinnsrett og rett til alltid å gi sannhetens ånd innflytelse over menneskenes ånd så den kan seire og være fremtredende i våre tabernakler (DBY, 51-52).

[Faderen spurte:] «Hvem vil forløse jorden, hvem vil gå frem og ofre for jorden og alt den inneholder?» Hans eldste sønn sa: «Her er jeg,» og så tilføyde han: «Send meg.» Men den andre, som var «Lucifer, morgenrødens sønn», sa: «Herre, her er jeg, send meg, jeg vil forløse hele menneskeslekten, hver sønn og datter av Adam og Eva som bor på jorden eller som noen gang kommer til jorden.» «Men,» sier Faderen, «det oppfyller ikke hensikten. Jeg gir alle og enhver sin handlefrihet. Alle må bruke den for å kunne oppnå opphøyelse i mitt rike. All den stund de har rett til å velge, må de utøve denne rett. De er mine barn. De egenskaper dere ser i meg, finnes i mine barn, og de må bruke sin handlefrihet. Hvis du påtar deg å frelse alle, må du frelse dem i deres urettferdighet og fordervede tilstand» [se Abraham 3:23-28, Moses 4:1-4] (DBY, 53-54).

Da det var opprør i himmelen, ble dommen lagt etter snoren og rettferdigheten etter loddet, og de ugudelige ble kastet ut (DBY, 54).

Den allmektige Herre fant seg i denne splittelsen i himmelen for å se hva hans undersåtter ville gjøre før de kom til denne jord (DBY, 54).

Men de [de opprørske ånder] måtte forlate himmelen. De kunne ikke bo der, de måtte kastes ned til jorden for å prøve menneskenes sønner og for å utføre sitt verk med å skape en motsetning i alt, slik at jordens innbyggere kunne få anledning til å forbedre den intelligens de hadde fått, anledningen til å overvinne det onde og lære de prinsipper som styrer evigheten, så de kan bli opphøyet der (DBY, 54).

Man kan ikke gi noe menneske opphøyelse uten at det vet hva ondt er, hva synd, sorg og elendighet er, for ingen kan forstå, sette pris på og nyte en opphøyelse basert på noe annet prinsipp (DBY, 55).

Tror dere at Herren har sitt blikk på mange?… Jeg tror ikke det finnes noen på jorden nå, som har levd før oss eller som vil komme etter oss, som han ikke kjente. Han visste hvem som skulle bli hans salvede. Han hadde sitt blikk på dem hele tiden, som han hadde det på Moses, Farao, Abraham, Melkisedek, og Noah, han som var et utvalgt kar til å bygge arken og frelse en levning fra vannflommen (DBY, 55).

Det er en misforstått tanke at Gud har bestemt alt som skal skje, for skapningens vilje er like fri som luften. Dere kan spørre om vi tror på forutordinasjon. Det gjør vi, like sterkt som noe annet folk i verden. Vi tror at Jesus ble forutordinert før verdens grunnvoll ble lagt, og i evigheten ble han utpekt til sin oppgave som verdens Frelser, og da han kom i kjødet, kunne han likevel fritt velge eller nekte å være lydig mot sin Fader. Hadde han nektet å være lydig mot sin Fader, ville han ha blitt en fortapelsens sønn. Vi kan også fritt velge eller avslå det evige livs prinsipper. Gud har bestemt og forutordinert mye som har skjedd, og det vil han fortsette å gjøre, men når han bestemmer at en nasjon eller en person skal få store velsignelser, er det på bestemte betingelser. Når han bestemmer at store landeplager og overveldende ødeleggelser skal komme over en nasjon eller et folk, skjer dette fordi disse nasjoner og folk ikke vil gi slipp på sin ugudelighet og vende seg til Herren. Det ble bestemt at Ninive skulle ødelegges om førti dager, men bestemmelsen ble stoppet på grunn av at innbyggerne i Ninive omvendte seg. Gud hersker og regjerer og har gjort alle sine barn like fri som seg selv til å velge rett eller galt, og vi skal så bli dømt etter våre gjerninger (DBY, 55).

Dette er frelsesplanen. Jesus vil aldri stanse sitt verk før alle er bragt opp og har kommet til et rike i hans Faders hus, der det er mange riker og herligheter som passer til gjerningene og trofastheten til alle mennesker som har levd på jorden. Noen vil følge den celestiale lov og få av dens herlighet, noen vil følge den terrestriale lov og noen den telestiale, og andre vil ikke få noen herlighet (DBY, 56).

Millioner av [mennesker] har gått bort, både i den kristne og den hedenske verden, og de har vært like ærlige, dydige og rettskafne som noen nålevende. Den kristne verden sier de er fortapt, men Herren vil frelse dem, eller i det minste alle som tar imot evangeliet. Frelsesplanen som Jesus har åpenbart, og som vi forkynner, når ut til de laveste og mest fornedrede av Adams tapte rase (DBY, 60-61).

• Hvordan kan vi vite at det «liv som dere og jeg har, er evig»? Hvilken forskjell gjør det for deg å vite at livet er evig?

• Hva var Guds «plan og hensikt» med å organisere verden?

• President Young forkynte at et hovedformål med livet er «å besitte mer intelligens og fortsette å øke i intelligens». Hvilket forhold er det mellom å vokse i intelligens, eller lys og sannhet (se også L&p 93:36, 130:19), og å oppnå evig lykke? Hvordan har dette vært tilfelle for deg?

• Hva føler du når du vet at du i bokstavelig forstand er et åndebarn av vår himmelske Fader? Hvilken forskjell har det ført til for deg?

• Hvorfor er det «å bli født på denne jord» den «største lykke som … kan vederfares mennesker»? Les og overvei Lære og pakter 93:33. Hvilke velsignelser er forbundet med at din ånd og ditt legeme er uadskillelig forenet?

• Hva sier president Young er konsekvensen av menneskets fall? Hvilken feilaktig konklusjon kommer enkelte mennesker til med hensyn til fallet? Hvilken rolle spiller Sannhetens ånd i «krigfenl inni oss» mellom det gode og det onde? Hvordan kan vi gjøre sannhetens ånd til en mer dominerende kraft i vårt liv?

• Hvilken rolle sier president Young at vår handlefrihet spiller med hensyn til å oppnå opphøyelse? Hvorfor forkastet Gud Faderen Lucifers forslag om å handle for hver enkelt av oss? (Se også 2. Nephi 2:15-16.)

• Hvorfor tillot Herren en «splittelse i himmelen»? Hvilket «verk» har de som ble kastet ut fra Faderens nærhet? Hvorfor må det være «en motsetning i alt»? Hvorfor må vi forstå «hva ondt er» og «hva synd, sorg og elendighet er» for å kunne oppnå opphøyelse? (Se også 2. Nephi 2:11.)

• Hva kan du gjøre for å oppfylle Herrens ønsker og vokse så høyt som du har kapasitet til?

• Hvordan kan Gud bestemme eller forutordinere bestemte hendelser og likevel la oss ha frihet til å velge?

• Når vil Jesu Kristi frelsesverk være ferdig?

• Ved Kristi forsoning blir alle andre enn fortapelsens sønner «bragt opp og [kommer] til et rike i hans Faders hus». President Young sa også at det er «mange riker og herligheter». Hvorfor er det så mange riker? Hvem avgjør hvilket rike et menneske skal komme til?

• På hvilken måte vil Frelserens forsoning «nå ut til de laveste og mest fornedrede» såvel som til de «ærlige, dydige og rettskafne»?