Følg Jesus og vær en fredsstifter

Internetts mektige innflytelse er en velsignelse og en utfordring som er unik for vår tid.

I en verden der sosiale medier sprer informasjon på et blunk, kan én persons røst bli eksponentielt forøket. Denne røsten, enten den er sann eller usann, enten den er rettferdig eller dømmende, enten den er snill eller grusom, beveger seg umiddelbart over hele verden.

Innlegg på sosiale medier som omhandler omtenksomhet og godhet går ofte stille under radaren, mens foraktfulle og sinte ord ofte tordner i våre ører, enten det gjelder politisk filosofi, folk i nyhetene eller meninger om pandemien. Ingen eller intet emne, herunder Frelseren og hans gjengitte evangelium, er immun mot dette sosiale fenomen av polariserte røster.

Bergprekenen er et budskap til alle, men ble spesielt gitt til Frelserens disipler, de som hadde valgt å følge ham.

Herren forkynte hvordan vi kan leve, da og nå, i en verden som er fylt med strid. “Salige er de som stifter fred,” erklærte han, “for de skal kalles Guds barn.”¹

Ved skjoldet som vår tro på Jesus Kristus utgjør blir vi fredsstiftere, og vi overvinner – noe som betyr å berolige, avkjøle eller slukke – alle motstanderens brennende piler.²

Når vi gjør vår del, er hans løfte at vi vil bli kalt “Guds barn”. Alle mennesker på jorden er “Guds slekt”³, men å bli kalt “Guds barn” betyr mye, mye mer. Når vi kommer til Jesus Kristus og inngår pakter med ham, blir vi “hans slekt” og “arvinger til Guds rike”,⁴ “Kristi barn, hans sønner og hans døtre”.⁵

Hvordan beroliger og kjøler en fredsstifter ned de brennende pilene? Absolutt ikke ved å vike tilbake for dem som snakker nedsettende om oss. I stedet forblir vi trygge på vår tro, deler vår tro med overbevisning men alltid uten sinne eller ondsinnethet.⁶

Nylig, etter å ha lest en skarpt formulert meningsartikkel som var kritisk til Kirken, svarte pastor Amos C. Brown, en nasjonal borgerrettighetsleder og pastor for The Third Baptist Church i San Francisco:

“Jeg respekterer opplevelsen og perspektivet til personen som skrev disse ordene. Riktignok ser jeg ikke det han ser.”

“Jeg regner det som en av mitt livs største gleder å kjenne disse lederne [av Kirken], herunder president Russell M. Nelson. De er, slik jeg ser det, legemliggjørelsen av det beste lederskapet vårt land har å tilby.”

Bilde

President Nelson sammen med pastor Brown

Så tilføyde han: “Vi kan klage på hvordan ting var. Vi kan nekte å erkjenne alt det gode som foregår nå … Men disse tilnærmingene vil ikke helbrede splittelsene i vår nasjon … Som Jesus underviste, utrydder vi ikke det onde med mer ondt. Vi elsker generøst og lever barmhjertig, også mot dem vi tror er våre fiender.”⁷

Pastor Brown er en fredsstifter. Han kjølte rolig og respektfullt ned de brennende pilene. Fredsstiftere er ikke passive. De er overbevisende på Frelserens måte.⁸

Hva gir oss den indre styrke til å kjøle ned, roe og slukke de brennende pilene som er rettet mot sannhetene vi elsker? Styrken kommer av vår tro på Jesus Kristus og vår tro på hans ord.

“Salige er dere når de spotter … dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld …

For stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.”⁹

To viktige prinsipper veileder vårt ønske om å være fredsstiftere.

For det første har vår himmelske Fader gitt hver enkelt handlefrihet, med evnen til å velge sin egen vei.¹⁰ Denne handlefriheten er en av Guds største gaver.

For det annet, med denne handlefriheten tillot vår himmelske Fader “motsetning i alle ting”.¹¹ Vi “må smake det bitre, så [vi] kan vite å verdsette det gode.”¹² Motstand burde ikke overraske oss. Vi lærer å skille mellom godt og ondt.

Vi gleder oss over handlefrihetens velsignelse, og forstår at det vil være mange som ikke tror på det vi tror på. Faktisk vil få i de siste dager velge å gjøre sin tro på Jesus Kristus sentral for alt de tenker og gjør.¹³

På grunn av sosiale medieplattformer kan én vantros røst synes å være en mengde negative røster¹⁴ men selv om det er en mengde røster, velger vi fredsstifternes vei.

Noen antar at Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har verdslige motiver i likhet med ledere innen politikk, næringsliv og kultur.

Vi får imidlertid våre ansvarsoppgaver på en svært annerledes måte. Vi blir ikke valgt eller utvalgt fra søknader. Uten noen konkret profesjonell forberedelse blir vi kalt og ordinert til å bære vitnesbyrd om Jesu Kristi navn over hele verden frem til vårt siste åndedrag. Vi arbeider for å velsigne de syke, de ensomme, de nedslåtte og de fattige, og til å styrke Guds rike. Vi søker å kjenne Herrens vilje og forkynne den, spesielt til dem som søker evig liv.¹⁵

Selv om vårt ydmyke ønske er at Frelserens læresetninger skal respekteres av alle, er Herrens ord gjennom hans profeter ofte en motsetning til verdens tenkning og trender. Slik har det alltid vært.¹⁶

Frelseren sa til sine apostler:

“Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere …

Alt dette skal de gjøre … fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg.”¹⁷

Vi er oppriktig glad i og tar vare på alle våre medmennesker, enten de tror slik vi gjør eller ikke. Jesus lærte oss i lignelsen om den barmhjertige samaritan at de som har forskjellig tro, oppriktig skulle strekke seg ut for å hjelpe enhver som trenger det, være fredsstiftere, finne gode og edle saker.

I februar var det en overskrift i Arizona Republic som sa: “Topartisk lovforslag støttet av siste dagers hellige vil beskytte homofile og transpersoner i Arizona.”¹⁸

Vi, som siste dagers hellige, er “glade for å være en del av en koalisjon av trossamfunn, næringsliv, LHBTQ-personer og samfunnsledere som har arbeidet sammen i en ånd av tillit og gjensidig respekt”.¹⁹

President Russell M. Nelson spurte en gang ettertenksomt: “Kan ikke grenselinjer eksistere uten at de blir stridslinjer?”²⁰

Vi forsøker å være “Kristi fredelige etterfølgere”.²¹

Noen av angrepene på Frelseren var så ondsinnede at han ikke sa noe. “Yppersteprestene og de skriftlærde … anklaget ham heftig … spottet ham, men Jesus ”svarte [dem intet]”.²² Noen ganger innebærer det å være en fredsstifter at vi motstår impulsen til å reagere, og i stedet, med verdighet, forblir stille.²³

Det er hjerteskjærende for oss alle når skarpe eller avvisende ord om Frelseren, hans etterfølgere og hans Kirke blir uttalt eller publisert av dem som en gang sto sammen med oss, tok del i nadverden sammen med oss og vitnet sammen med oss om Jesu Kristi guddommelige misjon.²⁴

Dette skjedde også under Frelserens virke.

Noen av Jesu disipler som var sammen med ham under hans mest majestetiske mirakler, bestemte seg for ikke å “lenger [gå] omkring med ham”.²⁵ Dessverre vil ikke alle holde fast ved sin kjærlighet til Frelseren og sin beslutning om å holde hans bud.²⁶

Jesus lærte oss å trekke oss bort fra vredens og stridighetens sirkel. I ett eksempel, etter at fariseerne konfronterte Jesus og rådførte seg om hvordan de kunne ødelegge ham, forteller Skriftene at Jesus trakk seg bort fra dem²⁷ og mirakler fant sted da “mange fulgte ham, og han helbredet dem alle”.²⁸

Vi kan også bevege oss bort fra stridigheter og velsigne andre²⁹ uten å isolere oss i vårt eget hjørne.

I Mbuji-Mayi i Kongo var noen i utgangspunktet kritiske til Kirken, uten å forstå vår tro eller kjenne våre medlemmer.

For en tid siden deltok Kathy og jeg på et svært spesielt møte i Kirken i Mbuji-Mayi. Barna var ulastelig kledd, med strålende øyne og store smil. Jeg hadde håpet å snakke med dem om utdannelsen deres, men fikk vite at mange ikke gikk på skolen. Våre ledere fant en måte å hjelpe på, med svært lite humanitærhjelp.³⁰ Nå ønskes mer enn 400 elever – jenter og gutter, medlemmer så vel som dem som ikke tilhører vår tro – velkommen og undervises av 16 lærere som er medlemmer av Jesu Kristi Kirke.

Bilde

Kalanga Muya

Fjorten år gamle Kalanga Muya sa: “Fordi jeg hadde lite penger, gikk det fire år uten at jeg gikk på skolen … Jeg er så takknemlig for det Kirken har gjort … Jeg kan nå lese, skrive og snakke fransk.”³¹ Da han talte om dette initiativet, sa ordføreren i Mbuji-Mayi: “Jeg blir inspirert av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige fordi mens andre kirker holder seg i sitt hjørne … samarbeider dere med andre for å hjelpe samfunn i nød.”³²

Hver gang jeg leser Johannes kapittel 13, blir jeg påminnet om Frelserens fullkomne eksempel som fredsstifter. Jesus vasket kjærlig apostlenes føtter. Så leser vi at han ble “rystet i ånden”,³³ da han tenkte på at en han elsket forberedte seg til å forråde ham. Jeg har prøvd å forestille meg Frelserens tanker og følelser da Judas dro. Interessant nok, i dette alvorsfylte øyeblikket snakket ikke Jesus mer om sine “rystede” følelser eller om svik. I stedet talte han til sine apostler om kjærlighet, og hans ord har gitt gjenlyd opp gjennom århundrene:

”Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere …

Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.”³⁴

Måtte vi elske ham og ha kjærlighet til hverandre. Måtte vi være fredsstiftere, slik at vi kan bli kalt “Guds barn”, ber jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.