Frykt ikke, bare tro!

Jeg retter min tale i dag til Kirkens unge, som betyr alle på president Russell M. Nelsons alder eller yngre. Jeg bruker sjelden visuelle hjelpemidler, men jeg kan ikke motstå å dele denne her.

Bilde

Brev fra Marin Arnold

Denne cri du cœur kommer fra min åtte år gamle venn Marin Arnold. Det ble skrevet da hun var syv. Jeg skal oversette for dere hennes tidlige reformerte egyptisk:

Vel, Marin, talen jeg skal holde, vil utvilsomt skuffe deg igjen. Men når du skriver til biskopen for å klage, er det viktig at du forteller ham at mitt navn er “Kearon. Eldste Patrick Kearon”.

I nesten to år har en pandemi av bibelske proporsjoner innhyllet vår planet, og selv om denne landeplagen gjorde at nesten alt sosialt stoppet opp, stoppet åpenbart ikke brutalitet, vold og grusom politisk aggresjon – nasjonalt eller internasjonalt. Som om ikke det var nok, står vi fortsatt overfor langvarige sosiale og kulturelle utfordringer, alt fra økonomiske vanskeligheter til miljøforurensning til raseforskjeller og mer.

Slike sterke vinder og mørke dager kan være nedslående for de unge blant oss, dem vi ser til for optimisme og entusiasme med hensyn til morgendagen. Det har blitt sagt at “ungdommens kraft er hele verdens felles rikdom. De unge er vår fremtids ansikt”.² Dessuten er våre barn de betrodde som vil få ansvaret for denne Kirkes fremtid lagt i sine hender.

Gitt vår nåværende tid, er det forståelig om de unges idealisme avtar litt. Dr. Laurie Santos, professor ved Yale University, opprettet nylig en klasse med tittelen Psykologi og det gode liv. “Det første året klassen ble tilbudt, var nesten en fjerdedel av hele studentmassen på bachelornivå innskrevet.”³ Over 64 millioner mennesker lyttet til podkasten hennes. En journalist skrev om dette fenomenet og bemerket hvor smertefullt det er å se så mange begavede, unge studenter – og voksne – desperat “på jakt etter noe de har mistet”, eller enda verre, lengtende etter noe de aldri har hatt.⁴

Min bønn til våre unge i dag, og til dere foreldre og voksne som gir dem råd, er å begynne deres søken etter lykke ved å omfavne den overflod av gaver vi allerede har mottatt fra giveren av enhver god gave.⁵ Akkurat i samme øyeblikk som mange i verden stiller sjelens dype spørsmål, burde vi svare med de “gode nyhetene”⁶ i Jesu Kristi evangelium. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som setter misjonen og budskapet til verdens Frelser høyt, tilbyr den mest evig betydningsfulle måten både å finne godt og gjøre godt i en tid med så store behov.

President Russell M. Nelson har sagt at denne generasjon unge mennesker har evnen til å ha “mer innflytelse [til det gode] på verden enn noen tidligere generasjon”.⁷ Vi, av alle mennesker, skulle “synge den forløsende kjærlighets sang”,⁸ men det krever disiplin – “disippelskap”, om du vil – av den typen som beskytter mot negative holdninger og ødeleggende vaner som vil trekke oss bort fra melodien når vi prøver å synge denne sangen om evig frelse.

Selv når vi holder oss “på solsiden av gaten”,⁹ støter vi fra tid til annen på ham som er fast bestemt på å finne noe trist og dystert ved alt. Dere kjenner mottoet hans: “Det er alltid mørkest like før det blir bekmørkt.” For et skadelig syn og for en ulykkelig tilværelse! Ja, noen ganger ønsker vi kanskje å flykte fra der vi er, men vi skulle absolutt aldri flykte fra den vi er – barn av den levende Gud som elsker oss, som alltid er rede til å tilgi oss og som aldri noensinne vil svikte oss. Du er hans mest dyrebare eiendom. Du er hans barn, til hvem han har gitt profeter og løfter, åndelige gaver og åpenbaringer, mirakler og budskap og engler på begge sider av sløret.¹⁰

Han har også gitt deg en kirke som styrker familier i jordelivet og binder dem sammen for evigheten. Den utgjør mer enn 31 000 menigheter og grener hvor folk samles og synger og faster og ber for hverandre og gir av sine midler til de fattige. Det er her alle blir navngitt, redegjort for og ytet omsorgstjeneste til, og hvor ikke-geistlige venner og naboer frivillig tjener hverandre i kall som spenner fra sekretærarbeid til vaktmesteroppgaver. Unge voksne – så vel som seniorektepar – utfører misjoner i tusentall på egen bekostning uten å ha noen som helst innvirkning på hvor de skal virke, og unge og eldre medlemmer drar av sted til templer for å utføre hellige ordinanser som er nødvendige for å knytte den menneskelige familie sammen – en dristig aktivitet i en så splittet verden, men en som erklærer at slik splittelse bare er midlertidig. Dette er noen av grunnene vi gir for “det håp som bor i [oss]”.¹¹

I vår tid møter naturligvis enhver Jesu Kristi disippel svært vanskelige problemer. Lederne i denne kirken gir hele sitt liv for å søke Herrens veiledning for å løse disse utfordringene. Hvis noen utfordringer ikke løses til alles tilfredsstillelse, utgjør de kanskje en del av korset Jesus sa vi måtte ta opp for å følge ham.¹² Det er nettopp fordi det ville være mørke dager og vanskelige saker at Gud lovet at han, ut av en sky om dagen og en ildstøtte om natten, ville veilede profeter, gi en jernstang, åpne en smal port som fører til en snever sti og fremfor alt gi oss kraft til å fullføre løpet.¹³

Så vær så snill å bli værende og nyt hele festen selv om du ikke liker brokkolien. Sol deg i Hans lys og hold opp ditt lys for saken.¹⁴ De har skjønt det i Primær: Jesus vil virkelig at du skal være “et solskinnsbarn”.¹⁵

Da den jødiske lederen Jairus ba Jesus helbrede hans 12 år gamle datter, som lå for døden hjemme, oppholdt den omsluttende folkemengden Frelseren så lenge at en tjener snart kom og sa til denne engstelige faren: “Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer!

Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.”¹⁶

Og det ble hun. Og det vil du også. “Frykt ikke, bare tro.”

Fordi hver enkelt av dere i denne forsamlingen er dyrebar for Gud og denne kirken, avslutter jeg med denne spesielle apostoliske erklæringen. Før du mottok Den hellige ånds gave, fikk du Kristi lys plantet i din sjel,¹⁷ “lyset som er i alt, som gir alle ting liv”,¹⁸ og er innflytelsen til det gode i hjertet til alle mennesker som noensinne har levd eller noensinne vil leve. Dette lyset ble gitt for å beskytte deg og undervise deg. Et av dets sentrale budskap er at livet er den mest dyrebare av alle gaver, en gave som oppnås for evig bare gjennom vår Herre Jesu Kristi forsoning. Som verdens lys og liv,¹⁹ kom Guds enbårne Sønn for å gi oss liv ved å overvinne døden.

Vi må forplikte oss fullt ut til denne livets gave og løpe dem til unnsetning som står i fare for å gi opp denne hellige gaven. Ledere, veiledere, venner, familie – se etter tegn på depresjon, fortvilelse eller noe som helst som hinter om selvskading. Tilby din hjelp. Lytt. Gjør en eller annen form for passende inngripen.

Til alle våre unge der ute som strever, uansett hvilke bekymringer eller vanskeligheter dere har, er død ved selvmord åpenbart ikke svaret. Det vil ikke lindre smerten du føler eller som du tror at du forårsaker. I en verden som så desperat trenger alt det lys den kan få, vær så snill å ikke minimere det evige lys som Gud plantet i din sjel før denne verden ble til. Snakk med noen. Be om hjelp. Ikke ødelegg et liv som Kristus ga sitt liv for å bevare. Du kan utholde dette jordelivets vanskeligheter fordi vi vil hjelpe deg å utholde dem. Du er sterkere enn du tror. Hjelp er tilgjengelig, fra andre og spesielt fra Gud. Du er elsket, du er verdsatt og det er behov for deg. Vi trenger deg! “Frykt ikke, bare tro.”

En som opplevde omstendigheter som var langt mer fortvilet enn du og jeg noensinne vil oppleve, ropte en gang: “Gå fremover [mine kjære unge venner]. Friskt mot … og fremad til seier! La deres hjerter fryde seg, og vær overmåte glade.”²⁰ Vi har så mye å glede oss over. Vi har hverandre, og vi har Ham. Ikke nekt oss muligheten til å ha deg, ber jeg om i Herren Jesu Kristi, vår Mesters hellige navn. Amen.