Paktens sti: Veien til evig liv

En mektig konge ønsket at hans sønn skulle regjere over et av sine riker. Prinsen måtte lære og vokse i visdom for å sitte på tronen. En dag møtte kongen prinsen og fortalte om planen sin. De ble enige om at prinsen skulle dra til en annen by og få erfaringer. Han ville møte utfordringer så vel som å nyte mange gode ting der. Kongen sendte ham så til byen, hvor det var forventet at prinsen skulle bevise sin trofasthet mot kongen og vise at han var skikket til å motta de privilegier og ansvarsoppgaver kongen hadde i vente for ham. Prinsen fikk frihet til å velge å motta disse privilegiene og ansvarsoppgavene eller ikke, avhengig av hans ønsker og trofasthet. Jeg er sikker på at du vil vite hva som skjedde med prinsen. Kom han tilbake for å arve riket?

Kjære brødre og søstre, hver enkelt av oss er en prins eller prinsesse. Vi har blitt sendt til jordelivet av en kjærlig himmelsk Fader for å nyte velsignelsen av et legeme som vil bli udødelig gjennom Jesu Kristi forsoning og oppstandelse. Det forventes at vi forbereder oss til å vende tilbake til Guds nærhet ved å bevise at vi vil “gjøre alt som Herren [vår] Gud befaler [oss]” (Abraham 3:25).

For å hjelpe oss kom Frelseren for å forløse oss og vise veien tilbake til Gud. Guds barn innbys å komme til Frelseren og bli fullkommengjort i ham. I Skriftene finner vi innbydelsen til å komme til Herren gjentatt over 90 ganger, og mer enn halvparten av disse er personlige innbydelser fra Herren selv. Å ta imot Frelserens innbydelse innebærer å ta del i hans ordinanser og holde våre pakter med ham. Jesus Kristus er “veien, sannheten og livet” (John 14:6), og han innbyr oss “alle til å komme til ham og ta del i hans godhet. Og han viser ingen bort som kommer til ham” (2 Nephi 26:33).

Vår læring og undervisning i evangeliet styrker vår omvendelse til vår himmelske Fader og Jesus Kristus, og hjelper oss å bli mer lik dem. Selv om ikke alle ting er blitt åpenbart angående den nøyaktige tid og måte hvor opphøyelsens velsignelser vil bli skjenket, er vi likevel forsikret om dem (M. Russell Ballard, “Håp i Kristus”, Liahona, mai 2021, 55).

Alma, høypresten, som underviste i Zarahemlas land, fortalte om en dyptgripende oppfordring fra Jesus Kristus:

“Se, han innbyr alle mennesker, for barmhjertighetens armer er rakt ut mot dem, og han sier: Omvend dere, og jeg vil ta imot dere.

Ja, sier han: Kom til meg, og dere skal spise av frukten fra livets tre” (Alma 5:33–34).

Frelseren selv innbyr oss til å komme til ham og ta hans åk på oss så vi kan få hvile i denne turbulente verden (se Matteus 11:28–29). Vi kommer til Kristus ved å “utøve tro på ham, omvende oss daglig, inngå pakter med Gud når vi mottar frelsens og opphøyelsens ordinanser, og å holde ut til enden ved å holde disse paktene” (Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, 1.2.1, ChurchofJesusChrist.org). Veien til fullkommenhet er paktens sti, og Kristus står sentralt i alle ordinanser og pakter.

Kong Benjamin underviste at på grunn av de pakter vi inngår, blir vi sønner og døtre av Kristus, som åndelig har født oss, og ved dette navn er vi frigjort, fordi “intet annet navn er gitt hvorved frelse kommer” (se Mosiah 5:7–8). Vi blir frelst når vi holder ut til enden ved å “[følge] det eksempel som den levende Guds Sønn har vist” (2 Nephi 31:16). Nephi ga råd om at ikke alt er gjort bare ved å komme inn på den snevre og smale sti. Vi må “streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker” (se 2 Nephi 31:19–20).

Kristi lære hjelper oss å finne og holde oss på paktens sti, og evangeliet er ordnet slik at Herrens lovede velsignelser mottas gjennom hellige ordinanser og pakter. Guds profet, president Russell M. Nelson formante oss i sin sending 16. januar 2018 om å “[holde oss] på paktens sti. Din forpliktelse til å følge Frelseren ved å inngå pakter med ham og deretter holde disse paktene, vil åpne døren for enhver åndelig velsignelse og hvert privilegium som er tilgjengelig for menn, kvinner og barn overalt … Målet vi alle streber etter, er å bli begavet med kraft i et Herrens hus, bli beseglet som familie og trofast holde paktene inngått i et tempel, som kvalifiserer oss til Guds største gave, evig liv.” (“Når vi sammen går fremad”, Liahona, apr. 2018, 7).

Gud vil ikke gå fra sin relasjon til, eller holde tilbake sine lovede velsignelser om evig liv fra, en som trofast holder paktene. Og når vi hedrer hellige pakter, kommer vi nærmere Frelseren. Eldste David A. Bednar underviste oss i går om at pakter og ordinanser i evangeliet virker som et kompass i livet, som gir oss avgjørende veivisning for å komme til Kristus og bli mer lik ham.

Pakter markerer veien tilbake til Gud. Ordinansene dåp og å motta Den hellige ånds gave, ordinasjon til prestedømmet og nadverden, fører oss til Herrens tempel for å ta del i hans opphøyelsesordinanser.

Jeg vil gjerne nevne to ting vår Frelser understreket for å hjelpe oss trofast å holde pakter:

1. Den hellige ånd kan undervise oss, minne oss på Frelserens læresetninger og alltid være hos oss (se Johannes 14:16, 26). Han kan være vår konstante ledsager for å veilede oss på paktens sti. President Russell M. Nelson underviste at “i tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse” (“Åpenbaring for Kirken, åpenbaring for vårt liv”, Liahona, mai 2018, 96).

2. Frelseren innstiftet nadverdens ordinans, så vi alltid kan minnes ham og hans Ånd kan være hos oss. Dåpen åpner porten til evig liv, og nadverden hjelper oss å streve standhaftig fremover på paktens sti. Når vi tar del i nadverden, skal det være et vitnesbyrd for Faderen at vi alltid minnes hans Sønn. Og hvis vi alltid minnes ham og holder hans bud, skal hans Ånd være hos oss. I tillegg til dette løftet fornyer Herren den lovede syndsforlatelse når vi ydmykt omvender oss fra våre synder.

Når vi holder oss trofaste mot våre pakter, skulle vi anstrenge oss for alltid å ha Ånden med oss for å forberede oss til verdig å ta del i nadverden, og på samme måte tar vi regelmessig del i nadverden så Ånden alltid kan være med oss.

Da datteren vår var fem år gammel, hadde hun en batteridrevet modellbil og elsket å kjøre den rundt i huset. En kveld kom hun til meg og sa: “Pappa, bilen min kjører ikke lenger. Kan vi ta bensin fra bilen din og fylle på den, slik at den kan kjøre igjen? Kanskje den trenger bensin som bilen din for å kjøre.”

Jeg så senere at batteriet var tomt, så jeg sa at vi skulle få den til å kjøre om omtrent en time. Med begeistring sa hun: “Ja! Vi skal ta den med til bensinstasjonen.” Jeg koblet ganske enkelt batteriet til en strømkilde for å lade det, og etter en time kunne hun kjøre bilen, drevet av det oppladede batteriet. Deretter lærte hun at det er viktig å alltid lade batteriet ved å koble det til en strømkilde.

Som vår datter lærte om forholdet mellom batteriet og kraften til å kjøre lekebilen, lærer vi om Jesus Kristus, nadverden og Ånden. Vi trenger Ånden til å hjelpe oss å navigere gjennom jordelivet når vi trofast holder pakter, og vi trenger nadverden for å gi vårt åndelige vesen kraft. Fornyelse av vår dåpspakt og deltagelse i nadverden fører trofasthet inn i alle andre pakter. En lykkelig slutt sikres når vi bønnfylt studerer og hedrer Frelserens innbydelse og nyter hans lovede velsignelser. Han sa: “Og for at du mer fullkomment kan holde deg ubesmittet av verden, skal du gå til bønnens hus og ofre dine sakramenter på min hellige dag” (Lære og pakter 59:9).

Jeg vitner om at de som overholder pakter er lovet fred i denne verden og evig liv i den kommende verden” (Lære og pakter 59:23). Jeg bærer vitnesbyrd om at når du regelmessig tar del i Frelserens symboler gjennom nadverden, vil du ha hans Ånd til å veilede deg på paktens sti og holde deg trofast mot dine pakter. I Jesu Kristi navn. Amen.