Oppløft ditt hjerte og fryd deg
Vi ble født i denne tiden i en guddommelig hensikt, Israels innsamling.
Da han talte til Thomas B. Marsh, en ny konvertitt, sa Herren oppmuntrende: “Oppløft ditt hjerte og fryd deg, for timen for din misjon er kommet” (Lære og pakter 31:3).
Jeg tror denne oppfordringen kan være en inspirasjon for alle medlemmer av Kirken. Vi har tross alt alle fått oppgaven av vår himmelske Fader med å samle Israel på begge sider av sløret.
“Denne innsamlingen”, har president Russell M. Nelson sagt, “er det viktigste som foregår på jorden i dag. Ingenting annet ligner i omfang, ingenting annet ligner i betydning, ingenting annet ligner i majestet”.1
Det er utvilsomt mange verdige saker i verden. Det er umulig å nevne dem alle. Men ønsker du ikke å delta i en god sak som er innenfor din rekkevidde og hvor ditt bidrag utgjør en avgjørende forskjell? Innsamlingen utgjør en evig forskjell for alle. Personer i alle aldre kan delta i denne saken uavhengig av deres omstendigheter og hvor de bor. Det finnes ingen annen sak i verden som er mer inkluderende.
I en tale spesielt til ungdommene sa president Nelson: “Vår himmelske Fader har holdt tilbake mange av sine edleste ånder – kanskje … sitt flotteste team – til denne siste fasen. Disse edle åndene – disse flotte spillerne, disse heltene – er dere!”2
Ja, dere har blitt forberedt fra før dette liv og født nå til å delta i det store arbeidet med Israels innsamling på begge sider av sløret i disse siste dager (se Lære og pakter 138:53–56).
Hvorfor er denne saken så viktig? Fordi “sjeler er av stor verdi i Guds øyne” (Lære og pakter 18:10). Og fordi “hver den som tror på [Jesus Kristus] og blir døpt, skal bli frelst, og … skal arve Guds rike” (3 Nephi 11:33). Dessuten skal “alt som [Faderen] har … bli gitt” dem som mottar hans ordinanser og holder hans pakter (Lære og pakter 84:38). I tillegg er “arbeiderne få” (Lukas 10:2).
Bare i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige finner vi kraften, myndigheten og måten å tilby en slik velsignelse til andre på, enten de er levende eller døde.
Som president Nelson sa: “Alle gangene du gjør noe som hjelper noen – uansett på hvilken side av sløret – å ta et skritt mot å inngå pakter med Gud og motta sine nødvendige dåps- og tempelordinanser, hjelper du til med Israels innsamling. Det er så enkelt som det.”3
Selv om det er mange måter å hjelpe til med innsamlingen på, vil jeg tale spesielt om én: Å virke som heltidsmisjonær. For mange av dere vil dette bety å være en proselytteringsmisjonær. For mange andre vil det bety å være en tjenestemisjonær. Men verden prøver å distrahere ungdom fra dette svært hellige ansvaret ved hjelp av frykt og usikkerhet.
Noen andre distraksjoner kan være å oppleve en pandemi, forlate en god jobb, utsette utdannelse eller være spesielt romantisk interessert i noen. Alle vil ha sine egne utfordringer. Slike distraksjoner kan oppstå på det nøyaktige tidspunktet for å tre inn i Herrens tjeneste, og valg som synes opplagt senere, er ikke alltid like lett i øyeblikket.
Jeg kjenner av erfaring en så ung persons urolige sinn. Da jeg forberedte meg til å reise på misjon, prøvde noen overraskende krefter å gjøre meg motløs. Den ene var tannlegen min. Da han innså at avtalen min var for at jeg kunne bli misjonær, prøvde han å overtale meg til ikke å dra. Jeg hadde ikke hatt den minste oppfatning av at tannlegen min var imot Kirken.
Avbruddet i utdannelsen min var også komplisert. Da jeg ba om to års fravær fra universitetsprogrammet mitt, ble jeg informert om at det ikke var mulig. Jeg ville miste min plass på universitetet hvis jeg ikke kom tilbake etter ett år. I Brasil var dette alvorlig siden de eneste kriteriene for å komme inn på et universitetsprogram var en svært vanskelig eksamen som mange konkurrerte om å bestå.
Etter gjentatte ganger å ha insistert, ble jeg motvillig informert om at etter å ha vært borte i ett år, kunne jeg søke om et unntak på ekstraordinært grunnlag. Det kunne bli godkjent, eller ikke. Jeg var livredd ved tanken på å ta den vanskelige opptaksprøven på nytt etter to år borte fra studiene mine.
Jeg var også spesielt interessert i en ung kvinne. Flere av vennene mine delte den samme interessen. Jeg tenkte: “Hvis jeg drar på misjon, tar jeg en risiko.”
Men Herren Jesus Kristus var min store inspirasjon til ikke å være redd for fremtiden mens jeg arbeidet med flid for å tjene ham av hele mitt hjerte.
Han hadde også en misjon å utføre. Med sine egne ord forklarte han: “Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg” (Johannes 6:38). Og var hans misjon lett? Naturligvis ikke. Hans lidelse, som var en viktig del av hans misjon, fikk ham “ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd, og ønske at [han] ikke måtte drikke den bitre kalk, og vike tilbake —
men ære være Faderen, [han] drakk og fullendte [sine] forberedelser for menneskenes barn” (Lære og pakter 19:18–19).
Å reise på heltidsmisjon kan synes vanskelig for oss. Kanskje det krever at vi gir fra oss viktige ting et øyeblikk. Herren vet absolutt dette, og han vil alltid være ved vår side.
I sitt budskap til misjonærene i Forkynn mitt evangelium lover faktisk Det første presidentskap: “Herren vil belønne og velsigne deg rikelig når du ydmykt og med bønnens hjelp tjener ham.”4 Det er sant at alle Guds barn blir velsignet på en eller annen måte, men det er forskjell på å bli velsignet og å bli rikelig velsignet i hans tjeneste.
Husker du utfordringene jeg trodde jeg sto overfor før misjonen min? Tannlegen min? Jeg fant en annen. Universitetet mitt? De gjorde et unntak for meg. Husker du den unge kvinnen? Hun giftet seg med en av mine gode venner.
Men Gud velsignet meg virkelig rikelig. Og jeg lærte at Herrens velsignelser kan komme på måter som er annerledes enn vi forventer. Hans tanker er tross alt ikke våre tanker (se Jesaja 55:8–9).
Blant de mange rike velsignelsene han har gitt meg for å tjene ham som heltidsmisjonær, er større tro på Jesus Kristus og hans forsoning og sterkere kunnskap og vitnesbyrd om hans læresetninger, slik at jeg ikke lett blir påvirket av “hver lærdoms vind” (Efeserne 4:14). Jeg mistet frykten for å undervise. Min evne til å møte utfordringer med optimisme økte. Ved å iaktta enkeltpersoner og familier jeg møtte eller underviste som misjonær, lærte jeg at Guds læresetninger er sanne når han sier at synd ikke bringer sann lykke, og at lydighet mot Guds bud hjelper oss å ha fremgang både timelig og åndelig (se Mosiah 2:41; Alma 41:10). Og jeg lærte selv at Gud er en Gud som gjør mirakler (se Mormon 9).
Alle disse tingene medvirket til min forberedelse til voksenlivet, herunder mulig ekteskap og foreldreansvar, tjeneste i Kirken, yrkesliv og samfunnsliv.
Etter min misjon hadde jeg større mot til å presentere meg som en trofast etterfølger av Jesus Kristus og hans Kirke i alle omstendigheter og for alle mennesker, og delte til og med evangeliet med en vakker kvinne som skulle bli min dydige, kloke, morsomme og elskede evige ledsager, mitt livs solskinn.
Ja, Gud har velsignet meg rikt, langt utover det jeg forestilte meg, akkurat slik han vil alle dem som “ydmykt og med bønnens hjelp tjener ham”. Jeg er evig takknemlig til Gud for hans godhet.
Misjonen min formet livet mitt fullstendig. Jeg lærte at det er verdt innsatsen å stole på Gud, å stole på hans visdom og barmhjertighet og på hans løfter. Han er tross alt vår Fader, og uten tvil ønsker han det beste for oss.
Kjære ungdom over hele verden, jeg gir den samme oppfordringen som vår profet, president Nelson, har gitt til alle dere “om å melde [dere] inn i Herrens ungdomsbataljon for å hjelpe til med Israels innsamling.” President Nelson sa:
“Det er ingenting som har større konsekvens. Absolutt ingenting.
Denne innsamlingen burde bety alt for dere. Dette er oppgaven dere ble sent hit til jorden for å utføre.”5
Vi ble født i denne tiden i en guddommelig hensikt, Israels innsamling. Når vi virker som heltidsmisjonærer, vil vi til tider bli utfordret, men Herren selv er vårt store forbilde og veileder i slike omstendigheter. Han forstår hva en vanskelig misjon er. Med hans hjelp, kan vi gjøre vanskelige ting. Han vil være ved vår side (se Lære og pakter 84:88), og han vil velsigne oss i stor grad når vi ydmykt tjener ham.
Av alle disse grunnene er jeg ikke overrasket over at Herren sa til Thomas B. Marsh og til oss alle: “Oppløft ditt hjerte og fryd deg, for timen for din misjon er kommet.” I Jesu Kristi navn. Amen.