Å helbrede verden

Brødre og søstre, i denne strålende påsketiden er vi så velsignet ved å møte og motta råd og rettledning fra Guds tjenere.

Hellig veiledning og læresetninger fra vår himmelske Fader hjelper oss å navigere gjennom livet i disse vanskelige tider. Slik det ble profetert, herjer “ild og uvær”, “kriger, rykter om kriger og jordskjelv på forskjellige steder”, “og alle slags avskyeligheter”,¹ “pest”,² “hunger og jordskjelv”³ blant familier, lokalsamfunn og til og med nasjoner.

Det er en annen svøpe som feier over kloden: Angrep på deres og min religionsfrihet. Denne voksende holdningen søker å fjerne religion og tro på Gud fra det offentlige rom, skoler, samfunnsnormer og samfunnsdebatter. Motstandere av religionsfrihet søker å ilegge restriksjoner på uttrykk for dyptfølt overbevisning. De kritiserer og latterliggjør til og med trostradisjoner.

En slik holdning marginaliserer mennesker, nedvurderer personlige prinsipper, rettferdighet, respekt, åndelighet og fred i samvittigheten.

Hva er religionsfrihet?

Det er frihet til å utøve tilbedelse i alle dens former: Forsamlingsfrihet, ytringsfrihet, frihet til å handle ifølge personlige trosoppfatninger og frihet for andre til å gjøre det samme. Religionsfrihet lar hver enkelt av oss selv bestemme hva vi tror på, hvordan vi lever og handler i henhold til vår tro og hva Gud forventer av oss.

Innsats for å innskrenke slik religionsfrihet er ikke noe nytt. Gjennom hele historien har troende mennesker lidd tungt på grunn av andre. Også medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Fra vår begynnelse ble mange som søkte Gud, tiltrukket av denne kirken på grunn av dens læresetninger om guddommelig doktrine, herunder tro på Jesus Kristus og hans forsoning, omvendelse, lykkens plan og vår Herres annet komme.

Motstand, forfølgelse og vold plaget vår første profet i de siste dager, Joseph Smith og hans tilhengere.

Midt i uroen i 1842 utga Joseph 13 grunnleggende læresetninger i den voksende kirken, herunder denne: “Vi fordrer rett til å dyrke Den Allmektige Gud i overensstemmelse med vår egen samvittighet, og innrømmer alle mennesker den samme rett. La dem tilbe hva som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte de ønsker.”⁴

Uttalelsen hans er inkluderende, frigjørende og respektfull. Dette er essensen i religionsfrihet.

Profeten Joseph Smith erklærte også:

“[Jeg er] frimodig nok til å si for himmelen at jeg er like rede til å dø for å forsvare de rettigheter en presbyterianer, en baptist eller et godt menneske fra et hvilket som helst trossamfunn har. For det samme prinsipp som tramper på de … helliges rettigheter, tramper også på katolikkenes og på rettighetene til andre trossamfunn som måtte være upopulære og for svake til å forsvare seg.

Det er kjærlighet til friheten som inspirerer min sjel – borgerlig og religiøs frihet for hele menneskeheten.”⁵

Likevel ble tidlige medlemmer av Kirken angrepet og fordrevet tusenvis av kilometer fra New York til Ohio til Missouri, hvor guvernøren utstedte en ordre om at Kirkens medlemmer “må behandles som fiender og må utryddes eller drives bort fra delstaten”.⁶ De flyktet til Illinois, men plagen fortsatte. En mobb myrdet profeten Joseph, idet de trodde at å drepe ham ville ødelegge Kirken og spre de troende. Men de trofaste holdt fast. Josephs etterfølger, Brigham Young, ledet tusener i en tvungen utvandring 2100 km vestover til det som nå er delstaten Utah.⁷ Mine egne forfedre var blant disse tidlige pionerene.

Fra den tiden med intens forfølgelse har Herrens kirke vokst jevnt og trutt til nesten 17 millioner medlemmer, med godt over halvparten boende utenfor USA.⁸

I april 2020 feiret vår kirke 200-årsjubileet for evangeliets gjengivelse med en erklæring til verden, utarbeidet av vårt første presidentskap og tolv apostlers quorum. “Vi erklærer høytidelig at Gud elsker sine barn i alle verdens nasjoner.”⁹

Vår kjære profet, Russell M. Nelson, har videre erklært:

“Vi tror på frihet, vennlighet og rettferdighet for alle Guds barn.

Vi er alle brødre og søstre, hver enkelt et barn av en kjærlig Fader i himmelen. Hans Sønn, vår Herre Jesus Kristus, innbyr alle til å komme til ham, ‘sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne’ (2 Nephi 26:33).”¹⁰

Overvei fire måter samfunnet og enkeltpersoner kan dra nytte av religionsfrihet på.

For det første. Religionsfrihet hedrer det første og andre store bud, og setter Gud i sentrum av vårt liv. Vi leser i Matteus:

“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.”¹¹

“Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.”¹²

Enten det er i et møtehus, en synagoge, en moské eller en hytte med blikktak, kan Kristi disipler og alle likesinnede troende uttrykke hengivenhet til Gud ved å tilbe ham og være villige til å tjene hans barn.

Jesus Kristus er det fullkomne eksempel på slik kjærlighet og tjeneste. Under sitt virke tok han seg av de fattige¹³ helbredet de syke¹⁴ og de blinde.¹⁵ Han mettet de sultne¹⁶ åpnet sine armer for små barn¹⁷ og tilga dem som krenket ham, til og med korsfestet ham.¹⁸

Skriftene beskriver at Jesus “gikk omkring og gjorde vel”.¹⁹ Det samme må vi.

For det annet. Religionsfrihet fremmer uttrykk for tro, håp og fred.

Som kirke slutter vi oss til andre religioner som beskytter mennesker fra alle trossamfunn og trosretninger og deres rett til å uttale sin overbevisning. Dette betyr ikke at vi godtar deres tro eller de våre, men vi har mer til felles enn vi har med dem som ønsker å bringe oss til taushet.

Jeg representerte nylig Kirken på det årlige G20 Interfaith Forum i Italia. Jeg ble oppmuntret, til og med styrket, da jeg møtte myndighetsledere og trosledere fra hele verden. Jeg innså at sår og forskjeller kan løses og til og med helbredes når vi hedrer Gud, vår alles Fader, og Jesus Kristus, hans Sønn. Vår alles store Helbreder er vår Herre og Frelser Jesus Kristus.

Jeg hadde et interessant øyeblikk da jeg avsluttet min tale. De foregående syv talerne hadde ikke avsluttet på noen måte med en trostradisjon eller i Guds navn. Mens jeg talte, tenkte jeg: “Sier jeg bare takk og setter meg ned, eller avslutter jeg ‘i Jesu Kristi navn’?” Jeg husket hvem jeg var, og jeg visste at Herren ville at jeg skulle si hans navn for å avslutte mitt budskap. Og det gjorde jeg. Når jeg ser tilbake, var det min mulighet til å uttrykke min tro. Og jeg hadde religionsfrihet til å bære mitt vitnesbyrd om hans hellige navn.

For det tredje. Religion inspirerer folk til å hjelpe andre.

Når religion gis frihet til å blomstre, utfører troende overalt enkle og noen ganger heroiske tjenestegjerninger. Det gamle jødiske uttrykket “tikkun olam”, som betyr “å reparere eller helbrede verden”, gjenspeiles i dag i så manges innsats. Vi har inngått samarbeid med katolske veldedige organisasjoner, kjent som Caritas Internationalis, Islamic Relief, og en rekke jødiske, hinduistiske, buddhistiske, sikher og kristne organisasjoner som Frelsesarmeen og National Christian Foundation. Sammen betjener vi millioner av nødstilte, senest ved å hjelpe flyktninger i krig med telt, soveposer og matforsyninger,²⁰ og sørge for vaksiner, herunder polio²¹ og covid.²² Listen over hva som gjøres er lang, men behovene er mange.

Det er ingen tvil om at troende mennesker som samarbeider, kan gjøre betydelige grep. Samtidig går ofte en-til-en tjeneste ubemerket hen, men forandrer i stillhet liv.

Jeg tenker på eksempelet i Lukas da Jesus Kristus rakte ut en hånd til enken i Nain. Jesus, ledsaget av en gruppe tilhengere, kom over begravelsesfølget til enkens eneste sønn. Uten ham sto hun overfor følelsesmessig, åndelig og til og med økonomisk ruin. Jesus så tårene i ansiktet hennes og sa: “Gråt ikke!”²³ Så rørte han ved båren som kroppen lå på, og følget stanset.

“Unge mann,” befalte han, “jeg sier deg: Stå opp!

Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og [Jesus] ga ham til hans mor.”²⁴

Å oppvekke de døde er et mirakel, men enhver handling av vennlighet og omtanke for noen som strever, er paktens måte hver enkelt av oss også kan “[gå] omkring og gjøre vel”, vel vitende om at “Gud [er] med [oss]”.²⁵

Og for det fjerde. Religionsfrihet fungerer som en samlende kraft for å forme verdier og moral.

I Det nye testamente leser vi om mange som vender seg bort fra Jesus Kristus og knurrer over hans lære: “Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?”²⁶

Dette ropet høres fortsatt i dag fra dem som ønsker å fordrive religion ut av debatt og innflytelse. Hvis religion ikke er der for å hjelpe til med å forme karakter og megle i vanskelige tider, hvem vil da gjøre det? Hvem vil undervise ærlighet, takknemlighet, tilgivelse og tålmodighet? Hvem vil vise nestekjærlighet, medfølelse og vennlighet for de glemte og undertrykte? Hvem vil omfavne dem som er annerledes, men likevel fortjener det samme som alle Guds barn? Hvem vil åpne sine armer for de trengende og ikke søke noen lønn? Hvem vil vise ærbødighet for fred og lydighet mot lover som er større enn dagens trender? Hvem vil svare på Frelserens bønn “Gå du bort og gjør likeså”?²⁷

Vi vil! Ja, brødre og søstre, vi vil.

Jeg oppfordrer dere til å kjempe for religionsfrihetens sak. Det er et uttrykk for det gudgitte prinsippet handlefrihet.

Religionsfrihet gir balanse i konkurrerende filosofier. Religionens gode, dens rekkevidde og de daglige kjærlighetshandlingene som religion inspirerer til, formerer seg bare når vi beskytter friheten til å uttrykke og handle ifølge sentrale trosoppfatninger.

Jeg vitner om at Russell M. Nelson er Guds levende profet. Jeg vitner om at Jesus Kristus leder og veileder denne kirken. Han sonet for våre synder, ble korsfestet på et kors og oppsto på den tredje dag.²⁸ På grunn av ham kan vi leve igjen i all evighet. Og de som ønsker det, kan være hos vår Fader i himmelen. Denne sannheten forkynner jeg for hele verden. Jeg er takknemlig for friheten til å gjøre det. I Jesu Kristi navn. Amen.