Rics nye bok

Ric strøk hendene over gullbokstavene på forsiden av sin nye bok. Vennene hans kom nærmere.

“Den er så kul!” sa Jake. “Jeg har aldri sett en rød Mormons bok før.”

“Den ser ut som om den passer i skjortelommen din,” la Jarom til.

“Det gjør den,” sa Ric idet han puttet den i lommen og så tok den opp igjen. Akkurat da ønsket Primær-presidenten velkommen til samlingsstunden, så guttene sluttet å snakke. Men Ric kunne ikke la være å skotte ned på boken sin fra tid til annen.

Da Primær var ferdig, stoppet Ric innom barnestuen for å hente sin lillesøster. Pappa var allerede der.

“Har du sett mamma?” spurte pappa.

“Nei, men jeg håper hun er klar til å dra,” sa Ric. “Jeg er sulten!”

Rics mage rumlet da de fant mamma, men han smilte da han så bror og søster Bird stå sammen henne. Det vil si, bror Bird sto. Søster Bird satt i rullestolen sin, som alltid. Mamma sa at søster Bird hadde en sykdom som kalles multippel sklerose, eller MS, som gjorde det vanskelig for henne å bruke musklene. Noen ganger hadde hun store smerter, men hun hadde alltid et smil til alle. Bror og søster Bird var noen av dem Ric likte aller best i menigheten.

“Hei sann, unge mann,” sa bror Bird og håndhilste på Ric. “Hvordan var det i Primær i dag?”

“Fantastisk. Jeg fikk vise alle sammen denne.” Ric holdt frem sin lille røde bok.

“Hva er det?” spurte søster Bird.

“Det er min nye Mormons bok. Bestemor og bestefar sendte den til meg,” sa Ric idet han ga den til henne.

“Jeg har aldri sett en sånn før,” sa søster Bird, idet hun snudde den røde boken i lommeformat. “Den er så liten og lett. Jeg elsker å lese Mormons bok, men jeg blir så sliten i hendene av å holde Skriftene at jeg må gi meg etter et par minutter. Men denne kunne jeg holdt lenge.” Hun ga den tilbake.

Ric så på den kule boken sin. Deretter så han på søster Bird.

“Her, søster Bird. Jeg vil at du skal ha denne.” Ric la boken tilbake i hendene hennes.

“Er du sikker?” spurte bror Bird.

“Jeg er sikker,” sa han.

“Å, takk, Ric.” Søster Bird fikk tårer i øynene. “Å lese Skriftene hjelper meg gjennom de dagene jeg har det vondt. Den lille boken din vil virkelig hjelpe meg.” Hun strakte ut armene og ga ham en stor klem.

Da de gikk til bilen, sa mamma: “Du er veldig stille. Er du lei deg fordi du ga bort boken din?”

“Ikke egentlig. Den var kul, men jeg har en annen Mormons bok hjemme. Dessuten tror jeg at det som er inni boken, er viktigere enn det som er på utsiden.”

Mamma klemte skulderen hans kjærlig.

“Jeg håper bare ikke bestemor og bestefar vil bli lei seg fordi jeg ga bort boken min.”

“Stol på meg, Ric, det blir de ikke.”

Ric hadde en følelse av at mamma hadde rett.