Tiende øker troen

Kort tid etter at vi giftet oss, flyttet min mann og jeg til en fjerntliggende by i Øst-Bolivia der vi var de eneste medlemmene av Kirken. Min mann var ny konvertitt, og vi ønsket å holde alle Herrens bud.Hver måned sparte vi vår tiende i en konvolutt til vi kunne levere den til vår biskop. Min mann hadde en sterk overbevisning om at hvis vi overholdt denne loven, ville vi bli velsignet og beskyttet.

Vi bodde i et varmt, dyrt, ukomfortabelt hotellrom mens vi så etter et hjem vi kunne leie. I mange dager lette vi forgjeves. Det eneste huset vi kunne finne, var et lite, pent et hvis eier bodde i en annen by. Mange hadde forsøkt å leie huset, men de kunne aldri finne eieren.

En morgen, akkurat da vi var ferdige med å be angående vår situasjon, banket en ung mann på døren vår. Han fortalte oss at eieren av huset var tilbake for et kort besøk. Min mann løp ut for å møte henne mens jeg fortsatte å be om at vi måtte få huset. Da han kom tilbake, fortalte han at damen hadde leid huset til oss for en utrolig lav pris. Vi ble enda gladere da vi fant ut at huset var møblert. På den tiden var alt vi hadde, to store esker og en koffert full av tingene våre.

Tiendeloven har ikke å gjøre med penger, men snarere med tro. Min mann tjente ikke mye, men når vi trofast betalte tiende, velsignet Herren oss med å finne et godt hjem og gjorde oss i stand til å forsørge oss selv.