Hvorfor betaler du fremdeles tiende?

For noen år siden ble min mann oppsagt. Hans arbeidsgivere, som tilsynelatende var lei seg for det de hadde gjort, tilbød ham en annen jobb, men det ville kreve en vanskelig flytting. Likevel forutså vi mange velsignelser, inkludert fortsatt ansettelse.

Etter flyttingen oppdaget vi imidlertid at stillingen ikke lenger var ledig. Ingen hadde en rimelig forklaring. Det eneste vi visste, var at vi var på et nytt sted, uten arbeid og nesten fri for penger fordi vi hadde betalt vår gjeld før vi flyttet og hadde brukt resten av sparepengene våre til å flytte.

Min mann gjorde alt han kunne for å finne en heltidsjobb. I mellomtiden tok han mindre jobber og jeg gjorde håndarbeid, og dette ga oss akkurat nok til at vi klarte oss etter å ha betalt tiende til Herren. Vi var nøysomme på alle måter, men det var ikke lett å betale skoleutgifter, kjøpe mat og klær og finne penger som mannen min trengte for å dra ut og lete etter arbeid.

Vi gråt mye, men vi sluttet aldri å stole på at Herren ville velsigne oss. Og vi takket for de velsignelser vi allerede hadde: døtre som var friske og trofaste, et godt ekteskap og slektninger og medlemmer i menigheten som støttet oss.

Mange venner som ikke var medlem av Kirken, spurte oss: “Hvis dere har det så trangt, hvorfor fortsetter dere å betale tiende?” Svaret var alltid det samme: Herren har befalt det, og vi ønsker ikke å rane fra Gud (se Malaki 3:8-9).

Vi visste alltid at hvis vi var lydige, ville Herren velsigne oss – kanskje ikke på den måten vi hadde håpet, men utvilsomt med det han mente var best for familien vår. Vi brukte aldri våre økonomiske problemer som en unnskyldning for å slutte å tjene Herren. Faktisk økte vårt ønske om å tjene ham.

I dag har min mann en jobb som hjelper oss med å gjøre fremskritt med å nedbetale gjelden vi pådro oss mens han var arbeidsledig. Det vil fortsatt ta lang tid før vi kan slappe av økonomisk, men vi vet at hvis vi bærer “hele tienden inn i forrådshuset”, vil Gud åpne himmelens luker “og øse ut velsignelser over [oss] i rikelig mål” (Malaki 3:10).