Etterlev prinsippene for selvhjulpenhet

De siste åtte årene har denne 46-år gamle seksbarnsfaren vekslet mellom jobb og studier for å bli agronom. Luis’ mange år med studier innebar å reise ca 10 mil fra den lille byen Achacachi for å gå på Universidad Mayor de San Andres. Til tross for dette offeret fullførte Luis sin utdannelse og er nå fokusert på sitt neste mål om å skaffe sin egen gård.

Luis er et godt eksempel på selvhjulpenhet i timelige ting, som arbeid, velferd og matvarelager. Men prinsippet om selvhjulpenhet er like mye åndelig som det er timelig. Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum har definert selvhjulpenhet som “å ta ansvar for vår egen åndelige og timelige velferd og for dem som vår himmelske Fader har betrodd oss”.¹

Herren har sagt at han aldri har gitt en lov som var utelukkende timelig (se L&p 29:34-35). Kanskje befalingen om å arbeide er like mye ment for å velsigne oss åndelig som å forsørge oss fysisk (se 1 Mosebok 3:17-19).

Velsignelsene ved timelig selvhjulpenhet blir spesielt tydelige i krisetider som for eksempel naturkatastrofer, arbeidsledighet eller økonomisk uro. Men åndelig selvhjulpenhet er like viktig i slike tider. De som har et solid åndelig fundament, er velsignet med fred, trygghet og større tro når de påkaller vår himmelske Fader om hjelp.

Kirkens ledere råder oss til å forberede oss til åndelige kriser. President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, har sagt:

“Vi har blitt lært å lagre … mat, klær og, om mulig, brensel – hjemme…

Kan vi ikke se at det samme prinsippet også gjelder for inspirasjon og åpenbaring, problemløsning, råd og veiledning? …

Hvis vi mister vår følelsesmessige og åndelige uavhengighet, vår selvhjulpenhet, kan vi bli like svekket, og kanskje enda mer enn om vi blir avhengige materielt sett.”²

Selvhjulpenhet skulle ikke forveksles med full uavhengighet. Tross alt er vi til syvende og sist avhengige av vår himmelske Fader for alt (se Mosiah 2:21). Vi trenger hans stadige veiledning, vern og beskyttelse.

Vi er også avhengig av hverandre. Siden vi er gitt ulike åndelige gaver, er vi forventet å dele det vi har fått med andre, slik at alle kan bli velsignet (se L&p 46:11-12). Nøkkelen er å bli selvhjulpne der vi har evnen til å gjøre det, til å tjene andre når vi kan og å la andre få velsignelsen av å tjene oss når behovet oppstår.

Jo mer selvhjulpne vi er – både åndelig og timelig – jo større blir vår evne til å utrette noe godt. Eldste Hales forklarte: “Vårt høyeste mål er å bli lik Frelseren, og vi kommer nærmere dette målet gjennom vår uselviske tjeneste for andre. Vår evne til å tjene blir større eller mindre avhengig av vår grad av selvhjulpenhet.”³

Luis Quispe har sett sin standhaftighet og tillit til Herren medføre timelige velsignelser som arbeid, høyere utdannelse og en sterkere familie. Disse timelige gevinstene har i sin tur styrket hans tro. Han følger president Spencer W. Kimballs (1895-1985) formaning: “Ingen sann siste-dagers-hellig som er fysisk og psykisk i stand til det, vil frivillig legge ansvaret for sin egen eller sin families velferd på en annen. Under Herrens inspirasjon og ved hjelp av sin egen arbeidskraft vil han så lenge han kan, tilføre seg selv og sin familie livets åndelige og timelige nødvendigheter.”⁴