Den riktige tiden å gifte seg på

En kveld på det lokale instituttet, møtte Ane en nylig hjemvendt misjonær som het Benjamin. “Fra første øyeblikk jeg så ham, gjorde han inntrykk på meg på så mange måter,” sier Ane. “Det var så enkelt og hyggelig å snakke med ham. Vi kunne enkelt snakke om evangeliet.”

Benjamin inviterte henne på et stevnemøte, og det gikk bra. I løpet av de kommende månedene gikk Benjamin og Ane på flere stevnemøter. De spilte fotball og volleyball, gikk på turer og så filmer. Gradvis ble de bedre kjent med hverandre, og vennskapet deres utviklet seg til romantikk.

Etter hvert som forholdet utviklet seg, gikk deres tanker og planer over til ekteskap. Ane og Benjamin var glade for å ha funnet den personen de ønsket å være sammen med i all evighet. Imidlertid ble dette forholdet alvorlig raskere enn noen av dem hadde forventet. Hva ville skje med alle planene de hadde lagt da de var yngre? Ville de fortsatt være i stand til å skaffe seg utdannelse? Ville beslutningen om å gifte seg bety at deres andre mål ville bli utsatt?

Noen av deres venner og familiemedlemmer trodde at dette ville være tilfelle.

“Mange mennesker rundt meg – hjemme, på skolen og på jobben – var svært bekymret for hvordan dette forholdet ville påvirke min utdannelse,” sier Ane. “De stilte spørsmål ved om jeg i det hele tatt visste at dette forholdet ville vare.

Venner på min alder trodde at ekteskap ville hindre meg i å gå på universitetet,” sier hun. “For dem virket det som om jeg ville kaste bort mine talenter og muligheter.”

Noen av Benjamins bekjente følte det på samme måte. “Folk ville ha meg til å tro at vi var for unge, at min forlovede burde fullføre en utdannelse først og at hvis vi giftet oss, ville det bety at vi ville få barn, noe vi også var for unge til,” sier han.

Selv om Ane og Benjamin trodde på evangeliets vektlegging av familie og ekteskap, hadde som regel ikke andre som ikke delte deres tro, denne prioriteringen – i alle fall ikke for unge voksne. “Folk i byen min er sterkt fokusert på utdannelse og arbeid,” forklarer Ane. “Det er bra, men det gir ikke mye rom for familie – eller religion.”

Benjamin sier: “Jeg hadde alltid trodd at det rette å gjøre var å komme hjem fra misjon, finne en jeg likte og deretter elsket, og så, etter å ha tatt en beslutning om å gifte oss og å ha mottatt et vitnesbyrd fra Den hellige ånd, gifte oss. Det virket så enkelt for meg, men plutselig hadde alt blitt forvirrende, mørkt og vanskelig.”

Både Benjamin og Ane var bekymret på grunn av rådene og meningene de hørte av sine venner. I et helt år strevde de med å bestemme riktig tidspunkt å gifte seg på. De visste at til syvende og sist ville den viktigste veiledningen komme fra Herren, så de brukte mye tid på å granske Skriftene og profetenes ord for å finne uttalelser om familie, ekteskap og utdannelse.

“Alle disse kildene snakker om hvor viktig både ekteskap og utdannelse er,” sier Ane. Så hun fortsatte å søke veiledning, og hun fikk endelig klarhet etter en samtale med en Institutt-leder. “Hun sa: ‘Når du har rett person og rett sted (templet), er det rett tid!’” minnes Ane. “Dette var en stor lettelse. Jeg fikk mange tilskyndelser fra Ånden som bekreftet at dette var veien jeg skulle ta. Jeg visste til slutt at Benjamin og jeg skulle gifte oss og at det var det rette for meg å gjøre det på dette tidspunktet.”

Ane visste at hun fortsatt ville jobbe mot å få en utdannelse, fordi det også var noe som Herrens profeter oppfordret til. Men akkurat nå visste hun at ekteskapet ville være hennes førsteprioritet.

Ane syntes det var trist at få andre ville anse hennes ekteskap i den alderen som noe å være glad for. Men hun valgte å fokusere på å lære å gjenkjenne Åndens tilskyndelser og på hva Herren mente, istedenfor hva hennes jevnaldrende mente. “Dette var det jeg ville trenge for å stå sterkt og oppreist med valget jeg hadde gjort,” sier hun.

Benjamin opplevde aldri et bestemt vendepunkt der han innså at ekteskapet var en riktig beslutning på det tidspunktet for ham. I stedet, sier han: “innså jeg at jeg måtte gå tilbake til det grunnleggende. Hvorfor var jeg her? Hva var min hensikt på jorden?”

Da han gransket Skriftene og ordene til profeter og apostler, henvendte Benjamin seg til vår himmelske Fader i bønn. Han fikk også prestedømsvelsignelser. “Det ble klart for meg at jeg ble sendt til jorden for å vende tilbake til Gud sammen med min familie,” sier han. “Det fantes ikke noe større arbeid eller en annen oppgave som kunne erstatte det. Det står i ‘Familien – En erklæring til verden.’ Hvis jeg bevisst ignorerte dette og gjorde noe annet, ville jeg være ulydig mot Guds bud.

Når det ble klart for meg at det jeg hadde lært hele mitt liv, var så sant at det hadde prioritet over andres meninger, følte jeg meg opplyst. Jeg bestemte meg for å følge det jeg hadde lært.”

Ane og Benjamin giftet seg i Stockholm Sverige tempel 16. juli 2009. “Da dagen for vår tempelbesegling kom, følte jeg stor fred,” sier Ane. “Alt var svært enkelt. Vakkert. Ingen verdslig prakt. Det føltes så godt å være sammen med mine foreldre og søsken i templet – og med Benjamin. Det var en tid fylt med ekte kjærlighet.”

Selv om månedene før vielsen var vanskelige, er Ane takknemlig for prøvelsene hun gjennomgikk. “Det tvang meg til å ta et standpunkt,” sier hun. “Gud hjalp og styrket meg gjennom Skriftene, bønner og prestedømsvelsignelser. Mange av de som opprinnelig var negative, har etter hvert erkjent at det jeg valgte, var godt og rett. De ser at jeg virkelig har funnet lykken. De har takket meg for at jeg stolte på meg selv og Herren.”

Da de hadde giftet seg, flyttet Ane og Benjamin til en ny by der de begge begynte på sine universitetsstudier. Snart ønsket de velkommen sin datter Olea, og Ane satte midlertidig sine studier på vent. Ane vil fortsette sin utdannelse på deltid og på Internett, slik at hun både kan få en utdannelse og være hjemme og ta seg av deres datter. Selv om hun vet at en slik ordning vil være hardt arbeid, vil Ane fortsatt kunne få den utdannelsen hun ønsker seg.

“Noen kan ha tenkt at jeg måtte ofre mye for å gifte meg og stifte familie,” sier hun, “og det kan ha sett slik ut. Men i virkeligheten har jeg fått alt. Jeg vet at når jeg velger å sette Herren først, vil alt annet bli gitt meg. Jeg er svært glad og takknemlig for å ha fullført min utdannelse. Men mest av alt er jeg takknemlig for at vi har anledning til å være en evig familie!”

Benjamin er enig. “Gud har veiledet mitt liv på en slik måte at jeg har lært å sette ham først,” sier han. “For meg var det ikke et valg mellom familie eller utdannelse, det var familien først og utdannelse på samme tid. Det samme gjelder andre beslutninger. Det er ikke Gud eller ingenting. Det er Gud først, og så følger alt annet.”