Vår tiende kom først

Sommeren 2006 jobbet min mann som lastebilsjåfør. Fordi han var borte fra hjemmet i ca to uker av gangen, var ansvaret for å betale regninger hovedsakelig mitt. Jobben hans var slik at inntekten vår varierte fra måned til måned, så det var vanskelig å budsjettere økonomien vår.

I juli det året var lønningen hans mindre enn vanlig, og mindre enn jeg hadde regnet med. Etter at jeg hadde satt sjekken hans i banken, sammenlignet jeg saldoen i banken med vår liste over utgifter til forfall. Jeg konkluderte med at hvis jeg betalte alt, inkludert tienden vår, ville vi mangle omtrent $ 30. Vi betalte full tiende, etter å ha lært vår lekse på den harde måten noen år tidligere da vi ble hengende etter med tiendebetalingen. Å hoppe over tienden denne gangen var ikke noe alternativ.

Jeg husket historier om folk som skrev sin tiendesjekk først når det var stramt med penger, og deretter mottok penger på mirakuløst vis. Jeg pleide å skrive sjekkene i den rekkefølgen som de måtte sendes den dagen, så vår tiendesjekk var sjelden den første jeg skrev. Men den dagen bestemte jeg meg for å skrive tiendesjekken først, vel vitende om at Herren ville sørge for en måte for oss å betale våre regninger på.

Neste mandag fikk jeg beskjed om at et kurs jeg hadde meldt min eldste sønn på, ble kansellert, og sjekken på $ 20 som jeg skrev måneden før, ble returnert. Da jeg gjorde opp sjekkheftet for å regne med de $ 20, skjønte jeg at jeg hadde regnet $ 23 feil uken før. To dager senere fikk vi dessuten en tilbakebetaling på $ 36 fra barnelegens kontor, som vi hadde betalt for mye på en regning. Istedenfor å mangle $ 30, hadde vi nå nesten $ 50 til overs.

Herren hadde oppfylt sitt løfte i Malaki 3:8-12 om at hvis vi betalte vår tiende, ville han øse ut velsignelser. Jeg vet at det er fordi vi fulgte Herrens befaling om å betale tiende først at vi ble velsignet.