Tiende fører til omvendelse

Spørsmålet om å betale tiende kom opp i vår familie da vår datter ble medlem av Kirken. På den tiden var hverken min mann eller jeg medlemmer. Hun tjente sine egne penger, men fordi hun bodde sammen med min mann og meg, delte vi på alle våre inntekter. Jeg kunne ikke forestille meg hvordan vi skulle klare oss uten 10 prosent av inntekten hennes som hun besluttet å betale i tiende, men jeg ble etter hvert vant til min datters beslutning. Når hun kom hjem med lønnsslippen sin, var mitt første spørsmål: “Har du satt av din tiende?”

Til slutt ble jeg interessert i å lære om evangeliet, men jeg bestemte meg for ikke å slutte meg til Kirken fordi jeg ville måtte betale tiende. To tiendebetalinger fra ett familiebudsjett var bare altfor mye!

Etter å ha gått i kirken i mer enn et år, begynte jeg å føle meg misfornøyd og urolig. Mens jeg grunnet og ba, innså jeg at jeg ønsket å betale tiende. Jeg ble overrasket over mitt ønske, gitt min tidligere motstand.

Søndagen etter ba jeg grenspresidenten om en bidragsseddel. Jeg ble skuffet over å høre at før jeg ble medlem, kunne jeg ikke betale tiende. Jeg kunne imidlertid gjøre et bidrag. Dermed ga jeg 10 prosent av inntekten min til Herrens kirke. Umiddelbart følte jeg trøst, glede og tilfredshet. Jeg kunne knapt vente til jeg ble døpt, så jeg kunne betale en reell tiende.

Jeg vet at de timelige velsignelser vi nyter i vår familie, kommer av å betale tiende. Men de største velsignelsene er den uforlignelige følelsen vi har når vi adlyder vår himmelske Fader: tilfredsstillelsen av å være lydig, tillit til at vår himmelske Fader ikke vil forlate oss og følelsen av fred og lykke.