2016
Pesos til vår himmelske Fader
April 2016


Pesos til vår himmelske Fader

Forfatteren bor i North Carolina, USA.

“Hold alle budene. Da vil vi føle trygghet og fred” (Barnas sangbok, 68).

Bilde
pesos for Heavenly Father

Ana tygget på sin siste bit tortilla. Den var myk og deilig. Ana elsket bestemors tortillaer. De var den beste delen av frokosten.

Ana så bestemor Abuela ta oppvasken.

Det var som alle andre morgener. Men én ting var ikke det samme.

Abuela pleide å gå til markedet for å kjøpe mat. Men ikke i dag. I dag var det ingen penger til å kjøpe mat for.

“Hva skal vi spise i morgen?” tenkte Ana.

Så kom Ana på noe. Hun visste hvor det var litt penger! I går kveld så hun Abuela legge noen pesos i en liten hvit klut.

“Abuela, har du glemt det? Du har penger til å kjøpe mat.”

“Hvilke penger?” spurte Abuela.

Ana løp for å hente pengene. Hun ristet den lille posen med mynter. Klirr! Klirr!

Abuela smilte. “Det er tienden vår, Ana. Det er Hans penger.”

“Men hva skal vi spise i morgen?” spurte Ana.

“Ikke bekymre deg for det,” sa Abuela. “Jeg har tro på at vår himmelske Fader vil hjelpe oss.”

Neste morgen ga Abuela Ana den siste maistortillaen. Så satte hun seg i stolen. Hun broderte røde blomster på en kjole og fortalte historier om da hun var liten. Hun virket ikke bekymret.

Så hørte Ana at det banket på døren. Hun løp for å åpne.

“Onkel Pedro!”

“Jeg hadde en følelse av at jeg skulle besøke dere to,” sa onkel Pedro. Han satte tre sekker på bordet. I én var det maismel til tortillaer. I en annen var det kjøtt. Og i den tredje var det ferske grønnsaker fra markedet.

“Å, min gode sønn,” sa Abuela. “Jeg skal lage min beste kjøttbollesuppe til deg!”

“Suppen din er den beste i verden,” sa onkel Pedro.

Ana lo og klappet i hendene.

Så stoppet hun. Det var én ting hun ønsket å vite. “Abuela, visste du at onkel Pedro skulle komme i dag? Var det derfor du ikke var bekymret?”

“Nei,” sa Abuela. “Når jeg betaler min tiende, har jeg tro på at vår himmelske Fader vil velsigne meg. Og det gjorde han!”

Ana klemte Abuela. Hun følte at hun var den lykkeligste jenta i Mexico. Hun og Abuela hadde tro på vår himmelske Fader. Nå gledet hun seg til å spise Abuelas deilige suppe!