Oversettelse av hellig skrift: Til til vårt hjertes språk

Hvis Jesu Kristi evangelium er vårt åndelige hjem, er det bare rett og rimelig at det føles godt og kjent. Hjemme hviler vi. Vi inntar næring. Vi snakker med dem vi er glad i, på det språk som ble undervist oss på mors fang. Dette er vårt hjertes språk, og siden det er hjertet evangeliet må nå inn til, er det helt avgjørende å lese Skriftene på vårt hjertes språk.

Lære og pakter sier det samme. Der åpenbarer Herren at ved hjelp av prestedømsnøkler som innehas av Det første presidentskap, skal “Herrens arm… åpenbares med kraft for å overbevise nasjonene… om det evangelium som er til deres frelse.

For det skal skje på den dag at enhver skal høre evangeliets fylde i sitt eget tungemål og på sitt eget språk av dem som er gitt denne kraft ved Trøsterens betjening, utgytt over dem for å åpenbare Jesus Kristus” (L&p 90:10-11).

Jim Jewell, som var en del av oversettelsesteamet ved Kirkens hovedkvarter, forteller hvor personlige Skriftene kan bli når de blir oversatt til hjertets språk:

“Da vi oversette Mormons bok til sesotho, språket som snakkes i det afrikanske landet Lesotho, måtte vi finne noen som kunne hjelpe oss å evaluere arbeidet som oversettelsesteamet gjorde. Prosjektansvarlig, Larry Foley, fant et medlem av Kirken fra Lesotho som var avgangsstudent ved Utah State University. I Lesotho foregår all utdannelse på engelsk, så denne kvinnen og hennes barn hadde studert på engelsk siden første klasse, men hjemme snakket de fremdeles sesotho.

“Hun takket ja til å arbeide med oversettelsen. Hennes evaluering av kapitlene som vi sendte til henne, var virkelig nyttig. Vi sendte rutinemessig konkrete spørsmål angående ordforråd og språkstruktur som hun ga nyttige kommentarer til. Vi la imidlertid merke til at hun hadde markert med gult mange vers som ikke hadde noe med spørsmålene våre å gjøre. Da vi spurte henne om de markerte versene, sa hun: ‘Å, det er versene som gjorde sterkt inntrykk på meg, og som jeg aldri fullt ut hadde forstått på engelsk. Jeg merket dem slik at jeg kan dele dem med barna mine.’”

Oversettelse av Bibelen har en lang og fascinerende historie, som begynner med oversettelse av deler av Det gamle testamente fra hebraisk til gresk. Senere ble Bibelen oversatt fra gresk til latin og fra latin, hebraisk og gresk, til et mylder av andre språk.¹ Derfor oversetter ikke Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Bibelen til forskjellige språk, men bruker versjoner som allerede er godtatt som autoritative av kristne som snakker disse språkene.²

Bilde

men at work translating

Mesteparten av oversettelsesarbeidet med Skriftene som kirken gjør, gjelder derfor Mormons bok (den første som blir oversatt), Lære og pakter og Den kostelige perle. Språket disse bøkene blir oversatt fra, er engelsk, det språk profeten Joseph Smith åpenbarte dem på, hans hjertes språk. Prosessen som brukes til å oversette Skriftene til ikke-engelske språk, burde være kjent for dem som studerer Kirkens historie. Det er omtrent samme prosess som profeten brukte til å oversette Mormons bok til engelsk.

Joseph Smith var en ydmyk, stort sett uskolert bondegutt. Han hadde imidlertid de egenskaper og muligheter som Herren trengte til arbeidet som måtte gjøres. Joseph og hans familie ble forberedt og gjort i stand til å gjøre dette arbeidet.³

Joseph fikk også hjelp – både guddommelige og jordisk – til å oversette nephittenes opptegnelser. Engelen Moroni besøkte Joseph årlig i fire år før han lot ham hente opptegnelsen. Vi vet ikke alt Moroni underviste profeten om, men hans besøk forberedte ham tilsynelatende både åndelig og mentalt til oppgaven som lå foran ham.⁴

Herren hadde også på forhånd forberedt “uttydere” som et middel til å oversette et glemt språk. Disse, som er beskrevet som to gjennomsiktige steiner i en metallinnfatning, sammen med et lignende redskap kalt en seersten, hjalp profeten å oversette nephittenes opptegnelser til engelsk. Profeten forklarte ikke prosessen i detalj. Han vitnet ganske enkelt om at han oversatte Mormons bok “ved Guds gave og kraft”.⁵

I tillegg til den guddommelige assistansen han mottok, fikk Joseph jordisk hjelp i form av skrivere som utarbeidet den skriftlige kopien som andre til slutt satte satsen til, trykket, betalte for og distribuerte til verden.

Ikke ulikt forberedelsene og hjelpen Joseph mottok i sitt oversettelsesarbeid, blir de som får oppgaven med å oversette Skriftene i dag, forberedt av Herren og gitt hjelp i sitt arbeid – både guddommelig og jordisk.

Bilde

local reviewers reading

Hele den omhyggelige oversettelsesprosessen gjennomsyres av en åndelig energi som kanskje best kan beskrives som “åpenbaring ved rådslagning”. De to eller tre personene som blir utvalgt som oversettere, samarbeider også med andre. De har veiledere ved Kirkens hovedkvarter, lokale gjennomlesere, oppslagsverker,⁶ oversettelsesveiledninger, dataprogrammer og kirkelig støtte som strekker seg helt til Det første presidentskap. (Se den tilhørende oversikten.) Når Det første presidentskap gir endelig godkjennelse av en oversettelse, blir arbeidet så tilpasset til bokform, trykket og distribuert. Etter å ha blitt klargjort i digitalt format, blir det også lagt ut på LDS.org og i Gospel Library – appen.

Denne felles innsatsen er både intens og inspirert. Den innebærer trofast oppmerksomhet til kvaliteten på innholdet og kvaliteten på det fysiske formatet som det leveres i. Oversettelser gjennomgås på mange plan, spesielt på kirkelig plan for å søke Herrens godkjennelse. Først når denne godkjennelsen er gitt, fortsetter arbeidet med en oversettelse. Selv om prosessen ikke foregår ved åpenbaring på nøyaktig samme måte som profeten Joseph Smith oversatte Mormons bok, blir den tydelig veiledet av Herren – ved hans gaver og hans kraft.

Dette betyr ikke at en oversettelse er fullkommen med en gang den er fullført. Med tiden og etter ytterligere vurderinger av dem som studerer Skriftene, kommer ofte forslag til forbedringer i grammatikk og ordvalg, eller det oppdages typografiske feil eller stavefeil. Det gjøres sjeldent endringer i forklaring av læren. De gangene dette forekommer, skjer det under veiledning av Det første presidentskap.

Herren støtter også dette oversettelsesarbeidet på andre måter. Det rapporteres jevnlig av oversettelsesteamet ved Kirkens hovedkvarter at når det oppstår et behov, sørger Herren for at det blir dekket.

Som ett av mange eksempler, var det behov for en oversetter til oversettelse og innspilling av kirkemateriell på mam (en videreutvikling av mayaenes språk som snakkes i Guatemala). Blant de første misjonærene som ble kalt til Guatemala, var det en eldste hvis bestefar snakket mam. Misjonæren hadde vokst opp i en by, og snakket bare spansk. Men hver kveld kom bestefaren til ham i drømmer og underviste ham i mam. Denne unge eldsten ble den primære oversetteren av mam i Kirken.

Oversettelsesarbeidet gjøres ofte med store personlige ofre. Avhengig av økonomiske omstendigheter, bidrar noen oversettere frivillig med sin tid, mens andre mottar lønn, slik at de kan få anledning til å vie tiden sin til oversettelse.

Mannen som ble en av oversetterne til urdu, ble omvendt til Kirken i Pakistan mens han arbeidet som lærer. Som følge av sin omvendelse, mistet han jobben og huset, som tilhørte skolen hvor han underviste. I tillegg mistet han skolegangen for sine barn. En tilsynsfører for oversettelsesarbeidet i Kirken spurte om han ønsket å være oversetter, og tilbød ham en beskjeden lønn. Etter å ha jobbet som oversetter i noen måneder, snakket mannen med sin overordnede og spurte engstelig om han ville kjøpe en ny kulepenn til ham. Den han hadde brukt, hadde gått tom for blekk. Først da oppdaget og korrigerte tilsynsføreren en skrivefeil som hadde ført til at oversetteren fikk mye mindre enn det han skulle ha fått betalt.

Men akkurat slik Herren velsignet Joseph Smith slik at han kunne fullføre sitt arbeid, velsigner Herren sine oversettere. Oversetteren av de advokat som hadde studert jus i Russland, der han hadde blitt omvendt til det gjengitte evangelium. Da han kom tilbake til Latvia, startet han sin virksomhet. Han var også grenspresident. Han kunne ikke hatt det mer travelt, men Kirken trengte ham og hans engelskferdigheter.

Han ba om tid til å be angående anmodningen, fordi det å takke ja til den ville “gå på bekostning av mat til barna”, som han sa til Kirkens representant. Etter å ha bedt, bestemte han seg for å takke ja, men ba Herren velsigne ham med midler til å gjøre det som er et møysommelig, åndelig anstrengende og tidkrevende arbeid.

Han begynte å dra til advokatkontoret én time tidligere hver dag og bruke denne timen til å oversette Mormons bok. Han fullførte på godt under de fem årene prosessen vanligvis tar. Dette var faktisk en av de raskeste oversettelsene siden Joseph oversatte Mormons bok på cirka 60 dager.

Det finnes mange flere eksempler som illustrerer Herrens hånd i arbeidet med å oversette Skriftene. Alle viser tydelig at dette er hans arbeid og at han virkelig bryr seg om det. Han forbereder folk til å gjøre sitt arbeid. Han forbereder hjelpemidlene de trenger for å fremskynde arbeidet. Og han inspirerer og velsigner dem underveis.

Resultatet er en verden som berikes med Guds ord, gitt til hans barn på hjertets språk.