Fast bestemt på å slutte

Bilde

playing piano

Jeg stormet inn i huset med tårer i øynene etter nok en skuffende pianotime. Det var mitt fjerde år med pianoundervisning, og jeg var fortsatt på vuggevisestadiet. Læreren hadde prøvd å finne noe positivt å si om den forferdelige spillingen min, men det føltes bare verre. Mor og far betalte for pianotimer som jeg ikke ønsket, og ikke hadde noe håp for.

Jeg ønsket at de skulle la meg slutte. “Vær så snill,” ba jeg. “Jeg gjør hva som helst. Hva må til?”

Etter å ha snakket sammen om det, sa de: “Hvis du lærer deg 50 salmer, skal vi la deg slutte.”

Jeg begynte straks å øve. Jeg ønsket så sterkt å slutte at jeg var villig til å bruke ekstra tid ved pianoet. Den første salmen, “Ha takk for profeten du sendte” (Salmer, nr. 17), tok nesten en måned å mestre. Jeg var fremdeles fast bestemt på å slutte, så jeg fortsatte å øve.

Så skjedde det noe interessant: Salmene ble lettere å mestre. Jeg følte meg gladere gjennom hele uken. Jeg oppdaget at jeg nynnet salmene i løpet av dagen, og sang høyere på nadverdsmøtet.

Jeg sluttet å holde oversikt over hvor mange salmer jeg kunne. Etter hvert som jeg ble dyktigere på piano, innså jeg at jeg kunne lære en ny salme nesten perfekt på mindre enn 30 minutter.

Da jeg endelig la dem sammen, hadde jeg adskillig flere enn 50 salmer. Og det kom ikke på tale at jeg skulle slutte å spille piano. Jeg hadde blitt mye tryggere på mine evner til å spille, og hadde følt Salmenes kraft i mitt liv.

Salmer er som Skriftene – de fremsetter sannheten. Når jeg spiller salmene, føler jeg at jeg fordyper meg i Skriftene. Å lære å spille salmene har satt fart i prosessen med å bygge opp mitt vitnesbyrd og lære sannheten. Nå hender det ofte at jeg tenker på teksten til forskjellige salmer for å hjelpe meg gjennom dagen. Å spille piano har styrket mitt vitnesbyrd, og det har åpnet dører for meg hvor jeg enn kommer.