Når pornografi rammer, har både mann og hustru behov for helbredelse

Bilde

husband, wife, and Christ

Fotoillustrasjoner: Illustrasjonsbilder

I løpet av mine første seks måneder som biskop, var det flere ektepar i menigheten som kom til meg i fortrolighet for å fortelle meg om ektemannens kamp med pornografibruk. I noen tilfeller var hustruen overveldet av sjokket over nettopp å ha avslørt den knusende hemmeligheten. Andre hadde vært klar over det i måneder eller år.

Jeg har følt medlidenhet med hvert av disse parene, og følt Frelserens forløsende kraft når jeg har snakket regelmessig og omhyggelig med hver av brødrene for å hjelpe dem å ryste seg av lenkene som bandt dem fast (se 2 Nephi 9:45).

Den største utgytelse av Ånden har imidlertid kanskje kommet når jeg har møtt hustruene deres. Jeg har oppdaget at selv om noen sår er nye og andre er arrete etter mange års eksponering, må alle disse søstrene hanskes med dyp åndelig smerte forårsaket av spørsmål som: “Hva har jeg gjort siden han ikke er tiltrukket av meg?” eller “Hvorfor ønsker han å forestille seg at han er sammen med en annen istedenfor meg?”

Ettersom det er mannen som har syndet, er det lett for biskopen å føle at mannen har størst behov for tilgang til nøklene til å motta Frelserens helbredende kraft, men jeg har lært at hustruens behov for å bli helbredet for smerter og traumer er like stort som mannens behov for å bli helbredet for synd og tvangsmessige drifter.

I sin preken til nephittene fordømte profeten Jakob mennene for deres utroskap mot sin hustru, “for mange av dem [hadde] overmåte ømme og dydige og sarte følelser i Guds øyne, og dette er Gud til behag” (Jakobs bok 2:7). Han fortsatte: “Dere har knust deres ømme hustruers hjerter… på grunn av det dårlige eksempel dere har vært for dem, og deres hjertesukk stiger opp til Gud mot dere” (Jakobs bok 2:35). Jeg har selv vært vitne til disse hjertesukkene. De kommer ofte ikke bare av hustruens dype følelse av svik på grunn av hennes manns pornografibruk, men også av de nedverdigende ordene og den mutte adferden som ofte kommer av hans indre kamp. Det er faktisk ikke uvanlig for en mann hvis vane har kommet frem i lyset, å klandre sin hustru for sin adferd ved å henvise til forskjellige handlinger som hun har gjort eller unnlatt å gjøre. Tragisk nok er det heller ikke uvanlig at hustruen begynner å ta dette til seg og til og med tro på disse beskyldningene.

Et slikt ektepar satt på kontoret mitt bare noen dager etter mannens avsløring av en pornografivane som hadde plaget ham siden ungdomstiden. Mens hun lyttet til en leksjon på Hjelpeforeningen basert på søster Linda S. Reeves generalkonferansetale i april 2014, “Beskyttelse mot pornografi – et Kristus-rettet hjem”, begynte hustruen å gjenkjenne i ektemannens kritiske oppførsel mot henne mange av tendensene læreren beskrev. Etter leksjonen konfronterte hun sin mann med spørsmålet, og han bekjente hemmeligheten som han hadde holdt skjult så lenge. Hennes allerede medtatte selvbilde ble nå forverret av en brennende bitterhet. Under deres første møte med meg hadde de vanskelig for å se hvordan ekteskapet kunne fortsette. Jeg forsikret dem om at det fantes håp, ga noen innledende råd, og oppfordret dem så til å komme tilbake og snakke med meg hver for seg.

Sammen med de inderlige bønnene jeg holdt som forberedelse til disse møtene, gjennomgikk jeg også forslagene som finnes i hjelperessursene på LDS.org, spesielt i ressursen til støtte for ektefeller av pornografibrukere, der jeg leste følgende: “Uttrykk din kjærlighet og omtanke for henne personlig, så vel som for hennes ektefelle. Forklar at hun ikke er ansvarlig for sin ektefelles bruk av pornografi eller dårlige oppførsel, og ikke forventes å måtte finne seg i krenkende adferd.”

Da jeg møtte denne søsteren, fulgte jeg dette rådet og la til en forsikring om at hennes manns handlinger ikke hadde noe med henne å gjøre, ikke med noe hun hadde eller ikke hadde gjort, men isteden handlet om hans egen indre konflikt. Jeg så en bølge av lindring og trøst komme over henne da hun grep tak i disse ordene og følte Åndens bekreftelse på at de virkelig var sanne. På slutten av intervjuet spurte hun om jeg ville gi henne en prestedømsvelsignelse. Jeg innså at jeg var den eneste hun kunne henvende seg til for å få en slik velsignelse, ettersom hun ikke ønsket at familie og venner skulle få vite om situasjonen.

For å hjelpe med helbredelsesprosessen, oppfordret jeg mannen hennes til å delta i en lokal siste-dagers-hellig rehabiliteringsgruppe, og jeg oppmuntret hans hustru til å delta på den tilsvarende gruppen for ektefeller og familiemedlemmer. Hun fortalte meg om den trøst hun følte ved å møte andre søstre som forsto hva hun gjennomgikk, og håpet det ga henne å se ektepar som hadde opplevd den samme prøvelsen og hadde klart å komme ut av den sammen.

Flere måneder har nå gått siden mitt første møte med dette ekteparet, og min kjærlighet og omtanke for dem har vokst som følge av våre mange samtaler. Selv om jeg innser at deres vei videre ikke vil være uten tilbakeslag, er det en glede for meg å høre om hver nye måned som ektemannen har holdt seg fri for begjær og pornografi, og å se hans hustrus styrkede egenverd og selvtillit, som skinner tydelig gjennom.

I den senere tids samtaler med dem har smerten og tårene fra våre første møter blitt erstattet med hyppige smil og til og med latter. Men kanskje det beste resultatet har vært håp – håpet om at deres ekteskap ikke bare kan fortsette, men også at det til og med har mulighet til å bli noe vakkert og opphøyende.

Jeg er klar over at alle par dessverre ikke opplever samme resultat. Noen ekteskap kan mislykkes når pornografibrukeren nekter å gjøre fremgang. Uansett hvilken vei mannen velger å ta, har jeg imidlertid opplevd at rådet om å hjelpe hustruene er inspirert. Jeg håper at ingen søster i denne situasjonen noensinne vil føle at hun blir oversett, feilbedømt eller misforstått av sin biskop. Biskopens assistanse er en avgjørende kanal for Frelseren å tilkjennegi sin kraft gjennom, for å helbrede ethvert hjerte fullstendig – også det som har blitt “gjennomboret av dype sår” (Jakobs bok 2:35).

Bilde

family studying scriptures