Refleksjoner og speilbilder
Gir instruksjonene mening?
Artikkelforfatteren som bodde i Colorado, USA, gikk bort ifjor.
En sykkeltur overbeviste meg om behovet for stadig å sjekke Herrens veikart for livet.
For mange år siden dro jeg på sykkeltur i Frankrike sammen med min søster, min svigerinne og hennes datter. Hver morgen fikk vi tre sider med detaljerte instruksjoner som, hvis vi fulgte dem nøyaktig, ville lede oss til dagens mål. Når vi tråkket oss gjennom vingårder, kunne instruksjonene være å “sykle 50 meter nordover og deretter ta til venstre og sykle 100 meter”. Instruksjonene nevnte ofte skilt og gatenavn.
En morgen syklet vi langs en vakker vei, men innså snart at instruksjonene ikke lenger passet med virkeligheten. Vi var raskt i ferd med å sykle oss vill, så vi bestemte oss for å vende tilbake til der vi sist visste hvor vi var, og se om vi kunne finne ut av hvor vi skulle.
Da vi kom dit, fant vi ganske riktig et lite veiskilt som var nevnt i instruksjonene, men som vi ikke hadde lagt merke til. Snart var vi på vei igjen, og sammenlignet fremgangen med instruksjonene, som igjen virket fullstendig logiske.
Opplevelsen var en metafor som besvarte et forvirrende spørsmål jeg hadde hatt: Når noen har fått et vitnesbyrd om evangeliet, hvordan kan han eller hun noensinne falle fra? Det ble klart for meg at når vi svinger feil (synder) eller unnlater å følge Guds bud, vil ikke lenger instruksjonene (Guds ord) gi noen mening. For å si det slik, stemmer ikke lenger kartet med terrenget vi befinner oss i. Hvis vi ikke har kommet altfor langt bort, vil vi kanskje innse at feilen er vår og at vi må snu (omvende oss), eller på nytt bestemme oss for å leve slik som Gud har befalt for å komme tilbake dit vi visste at vi fulgte rett vei.
Når instruksjonene ikke lenger stemmer med terrenget, begynner vi altfor ofte å tvile på instruksjonene. Istedenfor å snu, skylder vi på instruksjonene, for så å unngå dem helt. Til slutt, når vi har mistet målet av syne og kommet helt på avveie, går vi på veier som en stund kan virke svært tiltrekkende, men ikke vil få oss dit vi trenger å komme.
Vi har anledning til å studere Skriftene hver dag. Og hvert halvår får vi gleden av en generalkonferanse i Kirken. Er ikke dette passende punkter å sjekke veikartet på, og sørge for at vi er der vi trenger å være? En gang, mens jeg lyttet til konferansen, følte jeg at på tross av hvor ufullkomne vi er, kan vi vite at vi er på rett vei hvis disse instruksjonene virker helt logiske for oss.
Akkurat slik det å følge riktige veibeskrivelser vil få oss til bestemmelsessteder i dette liv, gjør det å studere Skriftene og følge råd fra levende profeter oss i stand til å sjekke kursen og justere den om det trengs, slik at vi til syvende og sist kan komme frem til vårt himmelske hjem.