Portretter av unge voksne
Målbare velsignelser på Madagaskar
Til tross for politiske omveltninger og økonomiske vanskeligheter i hans eget land, stoler Solofo på velsignelsene som kommer ved å etterleve evangeliet.
Fotografier: øverst innsendt av Solofo Ravelojaona; nederst © iStock/Thinkstock
Etter at hans hustru gjennomgikk en hjerteskjærende spontanabort under sitt første svangerskap, følte Solofo Ravelojaona at deres bønner ble besvart et år senere, med deres andre graviditet. Han og hans hustru, Hary Martine, regner sin datters fødsel som en av sine største velsignelser. Solofo forklarer: “Fordi vi ba til Gud, og han ga henne til oss, ga vi henne et navn som på gassisk betyr ‘Guds svar’.”
Solofo, en ung voksen fra Madagaskar, holder fast i kunnskapen om at Gud besvarer bønner og velsigner de trofaste i sin beleilige tid. “Livet er vanskelig,” sier Solofo “og når folk ikke får det de ønsker, begynner noen å spørre: ‘Hvorfor skjedde dette med meg?’ De vil kanskje forlate Kirken eller stille spørsmål ved sin tro på Gud. Men når vi etterlever evangeliet og leser i Skriftene, er det lettere. Når man virkelig etterlever evangeliet, kan man virkelig se velsignelsene.”
Solofo bor i et land med alvorlige problemer, som for eksempel ekstrem fattigdom, ustabilitet i styre og stell, en svak infrastruktur og naturkatastrofer, så det er tydelig hvorfor han sier at livet er vanskelig. Men for ham oppveier velsignelsene som etterlevelse av evangeliet gir, enhver vanskelighet. “Jeg ikke kan engang telle velsignelsene jeg mottar, så lenge jeg etterlever evangeliet,” sier han.
Ettersom Kirken er relativt ny på Madagaskar (den første grenen ble organisert i 1990), sier Solofo at det vanskeligste ved å være medlem, er ryktene og misoppfatningene om Kirken. Solofo bemerker at akkurat som i Lehis syn om livets tre, “kan det være mange som ikke fullt ut kan ta imot evangeliet fordi de skammer seg for sine venner og er redde for at de skal bli utstøtt av familien.” Det som gjør Solofo annerledes, mener han selv, er at “jeg aldri har skammet meg. Jeg etterlever evangeliet, og jeg ønsker å dele det med kollegene mine, selv om noen av dem ikke er særlig interessert.” Han bærer ofte sitt enkle vitnesbyrd, i den grad at medarbeiderne kaller ham “pastor”.
Midt i økonomisk og politisk kaos, er Solofo og Hary Martine avhengige av velsignelsene ved sine tempelpakter (de ble viet i Johannesburg Syd-Afrika tempel et år etter sin misjon – hans i Uganda, hennes på Madagaskar), så vel som sin tillit til Herren. “Jeg har evangeliet, og jeg legger bare livet mitt i Guds hender,” forklarer Solofo. Han kan stole på sitt faste vitnesbyrd fordi han allerede har tro på “Guds svar”.