Åndelig stabilitet: Vi må bygge et skip som ikke kan synke
Av eldste Dale G. Renlund
i De tolv apostlers quorum
Fra en andakt ved Brigham Young University 16. september 2014. Du finner hele teksten på engelsk på speeches.byu.edu.
Vi trenger tilstrekkelig åndelig stabilitet for å kunne klare å navigere gjennom vårt liv på jorden og vende trygt tilbake til vårt himmelske hjem.
Ikon og fotografier av skip © lublubachka/Thinkstock, MicheleBolero/Thinkstock, David Harding/Thinkstock
Tidlig på 1600-tallet bestilte Sveriges kong Gustav II Adolf et krigsskip som skulle bli fa navnet Vasa. Skipet krevde store ressurser, ikke minst eiketreet som fartøyet skulle bygges av. Gustav Adolf førte nøye tilsyn med byggeprosessen i et forsøk på å sikre at Vasa ville leve opp til alle hans forventninger.
Etter at byggearbeidene hadde begynt, beordret Gustav Adolf at Vasa skulle gjøres lengre. Fordi breddestagene allerede hadde blitt bygget av dyrebar eik, befalte kongen at bygningsmennene skulle øke skipets lengde uten å øke dets bredde. Selv om skipsbyggerne visste at dette ville redusere Vasas sjødyktighet, nølte de med å fortelle kongen noe de visste at han ikke ønsket å høre. De gjorde som han ville. Gustav Adolf insisterte også på at dette skipet ikke bare skulle ha ett kanondekk, slik som var vanlig, men kanoner på tre dekk, med de tyngste kanonene på øverste dekk. Igjen gjorde skipsbyggerne som han ville, selv om de visste bedre.
10. august 1628 la Vasa ut på sin jomfruseilas. Etter at Vasa hadde forlatt havnen, grep en sterk vind fatt i seilene, og skipet begynte å krenge. Det varte ikke lenge før “hun hadde kraftig slagside og vannet fosset inn gjennom kanonlukene til hun gikk langsomt til bunns med seil, vimpler og flagg til topps.”1 Vasas jomfruseilas ble ca 1300 meter lang.
Gustav Adolfs ønske om et ekstravagant statussymbol ødela utformingen av det som ville ha vært en fantastisk seilskute, datidens mektigste krigsskip. Skipsbyggernes motvilje mot å ta til orde – frykten for kongens mishag – frarøvet kongen deres kunnskap og innsikt. Alle de involverte mistet målene av syne – å beskytte Sverige og fremme dets interesser i utlandet. Et skip som forsøker å trosse fysikkens lover, er ganske enkelt en båt som ikke vil flyte.
Hvis vi skal kunne navigere gjennom jordelivet, må vi ha tilstrekkelig åndelig stabilitet til å takle sidevind og tverrstrømmer, foreta nødvendige svinger og vende trygt tilbake til vårt himmelske hjem. Det finnes ting vi kan gjøre for å øke vår åndelige stabilitet. Jeg skal komme inn på fire.
Adlyde Guds bud
Det første er å adlyde Guds bud. Akkurat slik Vasa var underlagt fysiske lover, er vi alle underlagt åndelige lover. Ingen er fritatt. Vi må adlyde disse åndelige lovene, som vi kaller Guds bud.
Å arbeide med fysiske lover under byggingen av skipet kan ha virket restriktivt for Gustav Adolf, men Vasa ville ikke ha sunket før dets oppdrag begynte hvis det hadde overholdt disse lovene. I stedet ville det hatt frihet og fleksibilitet til å gjøre det som det var ment å gjøre.
På samme måte beskytter lydighet mot Guds lover vår frihet, fleksibilitet og evne til å oppnå våre muligheter. Budene har ikke til hensikt å begrense oss. Lydighet fører snarere til økt åndelig stabilitet og langsiktig lykke.
Lydighet er et valg. Jesus befalte: “Se, jeg har gitt dere budene, hold derfor mine bud” (3 Nephi 15:10). Så enkelt er det. Avgjør det en gang for alle. Bestem deg nå for å være fullstendig lydig. Ingenting vil øke din åndelige stabilitet mer. Ingenting vil gi deg større frihet til å utføre din livsoppgave.
Følg råd, og fortsett å lære livet ut
For det annet må vi være oppmerksomme på og følge råd fra pålitelige kilder, og bestemme oss for å fortsette å lære livet ut.
En av fallgruvene ved å tilegne seg kunnskap er arroganse, som kan komme når vi tror at vi vet så mye at det ikke finnes mer å lære. Vi har alle sett dette i personer som er altfor trygge på sin egen fortreffelighet. Det er virkelig vanskelig å undervise en allviter.
Fordi han er oppmerksom på dette og ønsker å lære hele livet, har president Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, sagt: “Jeg er fremdeles et barn med mye å lære. De fleste kan lære meg noe.”2 Da han kalte meg som generalautoritet, lærte president Eyring meg noe viktig. Han sa at når han hører noen fortelle en historie som han har hørt før, eller bruke et skriftsted som han er svært godt kjent med, tenker han: “Hvorfor understreker Herren dette for meg?” og “Hva er det jeg ennå ikke har lært av denne historien eller dette skriftstedet?” Hvis vi ønsker å øke vår åndelige stabilitet, må vi være lærevillige og tilstrekkelig ydmyke til å motta veiledning uansett alder eller erfaring.
Det er opp til oss. Vi kan lytte til og følge rådene som gis oss av Kirkens ledere, spesielt dem vi oppholder som profeter, seere og åpenbarere, av foreldre og av betrodde venner – eller la være. Vi kan prøve å lære livet ut – eller la være. Vi kan øke vår åndelige stabilitet – eller la være. Hvis vi ikke klarer å øke vår åndelige stabilitet, vil vi bli som Vasa – en båt som ikke kan flyte.
Tjen andre
For det tredje, å være utadvendt, bry oss om andre og tjene andre øker vår åndelige stabilitet.
Vi kan holde evigheten klarere i fokus når vi fokuserer på andre og prøver å hjelpe vår himmelske Faders barn. Jeg har oppdaget at det er mye lettere å motta inspirasjon når jeg ber for å finne ut hvordan jeg kan hjelpe en annen, enn når jeg bare ber for meg selv.
Vi tror kanskje at vi på et fremtidig tidspunkt vil vi være bedre i stand til å hjelpe. Men i virkeligheten er det alltid nå som gjelder. Vi tar feil hvis vi tror at det vil være mer beleilig når vi har mer tid, mer penger eller mer av et eller annet, å utføre tjeneste for andre. Uavhengig av omstendigheter har vi et valg. Vil vi hjelpe andre eller ikke? Vi stryker på en viktig prøve i jordelivet hvis vi ikke velger å hjelpe de trengende. Og hvis vi hjelper, øker vi vår egen åndelige stabilitet.
Vi må gjøre Jesus Kristus til vår grunnvoll
Ikon og fotografier av skip © lublubachka/Thinkstock, MicheleBolero/Thinkstock, David Harding/Thinkstock
For det fjerde, og aller viktigst, øker vår åndelige stabilitet i forhold til hvilken grad vi har Jesus Kristus som vår grunnvoll.
Uten Kristus blir vi kastet om på bølgene som en seilbåt. Vi har ingen kraft fordi vi ikke har noe seil. Vi har ingen stabilitet, spesielt når det stormer, ettersom vi ikke har noe anker. Vi har ikke mål eller mening fordi vi ikke har noe å styre med. Vi må gjøre Kristus til vår grunnvoll.
For å kunne møte, overvinne og være forberedt på livets sidevind og tverrstrømmer, må vi adlyde Guds bud og være ydmyke, villige og fast bestemt på å lære livet ut, utføre tjeneste for andre og ha Jesus Kristus som vår grunnvoll. Når vi gjør det, øker vi vår åndelige stabilitet. I motsetning til Vasa, vil vi kunne vende tilbake til vår trygge havn når vi har gjort det vi skulle.