Seniormisjonær – en anledning til å yte tjeneste

Mine seniorektepar, mine venner, slike anledninger skulle komme for mange av dere. Overvei denne historien som Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostles quorum fortalte, om hva et seniorektepar som utførte tjenteste i Chile var i stand til. Den ene av foreldrene til en av de unge eldstene døde. Misjonspresidenten var så langt unna at han ikke kunne komme til denne misjonæren med en gang.

“Men det var et hyggelig [voksent] misjonærektepar som tjente i nærheten”, sa Eldste Holland. “De kom og var sammen med misjonæren, tok vare på ham og trøstet ham inntil misjonspresidenten personlig kunne ta kontakt. Vi hadde flotte unge misjonærer i misjonen vår, men ingen ung enslig misjonær kunne ha gjort det samme for den eldsten som det ekteparet var i stand til.”¹

Deres ferdighet i øyeblikket var ganske enkelt å vise medfølelse når det var behov for det. De var ikke opptatt av å snakke noe annet språk enn den Kristuslignende kjærlighets språk. De var ikke bekymret for å gå glipp av et barnebarns bursdag eller en barnevelsignelse, selv om disse begivenhetene også er viktige. De var opptatt av å være der Herren kunne bruke dem til å velsigne livet til et av hans barn. Og fordi de var villige, kunne han la dem representere ham.

Sannheten er at ingen seniormisjonær synes det er beleilig å forlate hjemmet. Det gjorde heller ikke Joseph Smith, Brigham Young, John Taylor, eller Wilford Woodruff. De hadde også barn og barnebarn, og de elsket sin familie akkurat som vi gjør. Men de elsket også Herren og ønsket å tjene ham. En dag vil vi kanskje møte disse trofaste som hjalp til med å etablere denne evangelieutdelingen. Når vi gjør det, vil vi glede oss over at vi ikke gjemte oss i skyggene når vi heller skulle ha utført tjeneste.

Noen foretrekker å yte tjeneste mens de fortsatt bor hjemme. Etter å ha hatt et slag som lenket Aase Schumacher Nelson (ikke i slekt) til en rullestol, fryktet hun at hennes livslange ønske om å dra på misjon sammen med sin mann Don, ikke kunne bli oppfylt. Så snakket en nabo med dem om hans tjenestemisjon i biskopens lagerhus. Med nytt mot snakket de med en leder ved anlegget, fullførte sine anbefalingsskjema, og ble kalt til å yte tjeneste to dager i uken ved et lagerhus ikke langt fra deres hjem.

“Det er så lett å lene seg tilbake og tenke, ‘Ingen trenger meg lengre’”, sier Aase Nelson. “Men nå føler jeg at det er behov for meg. Og det har vært et vitnesbyrd for meg.”

Hvis du blir fristet til å tro at det ikke er behov for deg, la meg forsikre deg om at det motsatte er tilfelle. Det finnes ikke en misjonspresident i Kirken som ikke vil være lykkelig over å ha flere ektepar i sin misjon. Seniorer styrker de unge eldstene og søstrene. De gir støtte som hjelper andre å utføre sine oppgaver på en bedre måte. Og kan du forestille deg hva det betyr for en leder som bare har vært medlem i noen få år å få tilgang til erfarne medlemmer av Kirken? Seniorektepar er ofte bokstavelig talt svar på bønnene til biskoper og grenspresidenter.

Vi oppfordrer misjonspresidenter til å forsøke å finne ektepar som kan oppfylle behov i deres misjoner. Biskoper skulle oppsøke ektepar som kan yte tjeneste. LDS.org viser side opp og side ned over muligheter for seniorektepar. Men først og fremst skulle ektepar knele ned og spørre sin himmelske Fader om tiden er inne for dem til å utføre en misjon sammen. Av alle kvalifikasjoner, kan et ønske om å yte tjeneste være det aller viktigste (se L&P 4:3).

Når jeg berømmer arbeidet til seniormisjonærer, vet jeg også at det er mange som skulle ønske de kunne yte tjeneste, men som ikke er i stand til det. Begrensninger som kommer fra alder eller dårlig helse krever en realistisk vurdering, det gjør også familiemedlemmers viktige behov. Hvis dere, til tross for slike begrensninger, har et sterkt ønske, kan andre være deres armer og ben, og dere kan skaffe nødvendige midler.

Seniorektepar, uansett hvem dere er eller hvor dere er, vær så snill og be om denne muligheten til å skape fantastiske misjonæranledninger sammen. Vår himmelske Fader vil hjelpe dere og vise dere hva dere kan gjøre.