En levende profet for de siste dager

Da jeg var gutt elsket jeg lørdag, fordi alt jeg gjorde den dagen virket som et eventyr. Men uansett hva jeg gjorde, kom alltid det viktigste av alt først – å se tegneserier på TV. En slik lørdag morgen, da jeg sto ved TV-en og bladde gjennom kanalene, oppdaget jeg at tegneserien jeg forventet å finne hadde blitt erstattet av en overføring av generalkonferansen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Mens jeg så på TV-en og klaget over at det ikke var noen tegneserie, så jeg en hvithåret mann i dress og slips sittende i en fin stol.

Det var noe annerledes ved ham, så jeg spurte min eldste bror: “Hvem er det?”

Han sa: “Det er president David O. McKay. Han er en profet.”

Jeg husker at jeg følte noe og visste på en eller annen måte at han var en profet. Så, fordi jeg var en tegneseriegal gutt, byttet jeg kanal. Men jeg har aldri glemt det jeg følte i dette korte, uventede øyeblikket med åpenbaring. Noen ganger tar det bare et øyeblikk å vite at en profet er en profet.¹

Å vite ved åpenbaring at det finnes en levende profet på jorden, forandrer alt.² Det får en til å være uinteressert i debatten om når en profet taler som profet, eller om man noen gang blir rettferdiggjort ved selektiv avvisning av profetiske råd.³ Den slags åpenbart kunnskap inviterer en til å stole på rådene fra en levende profet, selv om vi ikke fullt ut forstår det.⁴ En fullkommen og kjærlig Fader i himmelen har tross alt valgt mønsteret for åpenbaring av sannhet til sine barn gjennom en profet, en som aldri har søkt et så hellig kall, og som ikke har behov for vår hjelp til å bli oppmerksom på sine egne ufullkommenheter.⁵ En profet er en som Gud personlig har forberedt, kalt, korrigert, inspirert, irettesatt, helliggjort og oppholdt.⁶ Det er derfor vi aldri er åndelig utsatt når vi følger profetiske råd.

Enten vi liker det eller ikke, ble vi alle på en eller annen måte utvalgt i det førjordiske liv til å bli født i disse siste dager. Det er to realiteter forbundet med de siste dager. Den første realiteten er at Kristi kirke vil bli gjenopprettet på jorden. Den andre realiteten er at ting kommer til å bli veldig utfordrende. Skriftene åpenbarer at i de siste dager vil det bli sendt ut en “stor haglstorm for å ødelegge jordens grøde”,⁷ plager,⁸ “kriger og rykter om kriger, og hele jorden skal være i opprør … og ugudelighet skal gripe om seg.”⁹

Da jeg var barn skremte disse profetiene om de siste dager meg, og fikk meg til å be om at Det annet komme ikke ville komme i min livstid, og med en viss suksess kan jeg tilføye så langt. Men nå ber jeg om det motsatte, selv om de profeterte utfordringene er sikret,¹⁰ fordi når Kristus vender tilbake for å regjere, vil alt hans skaperverk “bo i trygghet”.¹¹

Dagens forhold i verden har forårsaket at noen får panikk. Som Guds paktsbarn trenger vi ikke å jage etter dette eller hint for å vite hvordan vi skal navigere gjennom disse vanskelige tidene. Vi trenger ikke frykte.¹² Læresetningene og prinsippene vi må følge for å overleve åndelig og holde ut fysisk, finnes i en levende profets ord.¹³ Det er derfor president M. Russell Ballard erklærte at “det er ingen liten ting … å ha en Guds profet i vår midte.”¹⁴

President Russell M. Nelson har vitnet at “Guds veletablerte mønster for å undervise sine barn gjennom profeter forsikrer oss om at han vil velsigne hver profet, og at han vil velsigne dem som gir akt på profetisk råd.”¹⁵ Så nøkkelen er å følge den levende profet.¹⁶ Brødre og søstre, i motsetning til gamle tegneserier og veteranbiler, blir ikke profetiske læresetninger mer verdifulle med alderen. Det er derfor vi ikke skulle prøve å bruke tidligere profeters ord til å avvise levende profeters læresetninger.¹⁷

Jeg er glad i lignelsene som Jesus Kristus brukte til å undervise prinsipper i evangeliet. Jeg vil gjerne dele en virkelig lignelse med dere i dag.

En dag gikk jeg inn i kafeteriaen ved Kirkens hovedkvarter for å spise lunsj. Etter å ha hentet et brett med mat, gikk jeg inn i spisesalen og la merke til et bord hvor alle tre medlemmene av Det første presidentskap satt, sammen med en tom stol. Usikkerheten min fikk meg til å ta en rask omvei fra bordet, og så hørte jeg stemmen fra vår profet, president Russell M. Nelson, som sa: “Allen, det er en tom stol her. Kom og sett deg sammen med oss.” Og det gjorde jeg.

På slutten av lunsjen ble jeg overrasket over å høre en høy, knasende lyd, og da jeg kikket opp, så jeg at president Nelson hadde satt plastflasken sin rett opp og deretter klemt den flat og satt på korken igjen.

President Dallin H. Oaks stilte så spørsmålet jeg ønsket å stille: “President Nelson, hvorfor klemte du plastflasken din flat?”

Han svarte: “Det gjør det lettere for dem som håndterer resirkulerbare materialer, fordi da tar den ikke like mye plass i resirkuleringsbeholderen.”

Mens jeg grunnet på dette svaret, hørte jeg den samme knasende lyden igjen. Jeg så til høyre for meg, og president Oaks hadde klemt plastflasken sin flat akkurat som president Nelson. Så hørte jeg litt støy til venstre, og president Henry B. Eyring klemte sammen plastflasken sin, selv om han brukte en annen strategi ved å gjøre det mens flasken var horisontal, noe som krevde større innsats enn med flasken rett opp. Da han la merke til dette, viste president Nelson ham på en vennlig måte flasken-rett-opp-teknikken for lettere å presse sammen flasken.

På dette tidspunktet lente jeg meg over til president Oaks og spurte stille: “Er det å presse sammen plastflasken et nytt resirkuleringskrav for kafeteriaen?”

President Oaks svarte, med et smil om munnen: “Vel, Allen, du må følge profeten.”

Jeg er sikker på at president Nelson ikke erklærte en ny resirkuleringsbasert lære i kafeteriaen den dagen. Men vi kan lære av den raske reaksjonen¹⁸ til president Oaks og president Eyring på president Nelsons eksempel, og president Nelsons oppmerksomhet mot å lære de involverte en bedre måte.¹⁹

For mange år siden delte eldste Neal A. Maxwell noen observasjoner og råd som profetisk stemmer på en prikk med hensyn til vår tid:

“I månedene og årene fremover vil det sannsynligvis kreves at hvert medlem avgjør om han [eller hun] vil følge Det første presidentskap eller ikke. Medlemmene vil synes det er vanskeligere å bli stående mellom to meninger …

La oss legge igjen en opptegnelse slik at valgene er tydelige, og la andre gjøre som de vil i møte med profetisk rettledning …

Jesus sa at når grenene på fikentreet har fått sevje og bladene springer ut, ‘er sommeren nær’… Derved advart at sommeren er over oss, la oss ikke klage over varmen!”²⁰

Den oppvoksende generasjon vokser opp i en tid da det er flere fikenblad og mer varme. Denne virkeligheten pålegger den allerede oppvoksende generasjon et tyngre ansvar, spesielt når det gjelder å følge profetiske råd. Når foreldre ignorerer den levende profets råd, mister de ikke bare de lovede velsignelsene selv, men enda mer tragisk er det at de lærer sine barn at det en profet sier er ubetydelig, eller at profetiske råd kan bli plukket ut på et koldtbord uten bekymring for den resulterende åndelige feilernæringen.

Eldste Richard L. Evans sa en gang: “Noen ganger tror foreldre feilaktig at de kan slappe litt av når det gjelder adferd og konformitet … at de kan slappe litt av med hensyn til de grunnleggende tingene uten at det vil påvirke familien eller familiens fremtid. Men hvis foreldrene legger om til litt feil kurs, er det sannsynlig at barna vil legge om enda mer.”²¹

Som en generasjon som har det hellige ansvar å forberede den oppvoksende generasjon til sin profeterte rolle i de siste dager,²² en rolle som må oppfylles i en tid da motstanderens innflytelse er på sitt høyeste,²³ kan vi ikke være en kilde til forvirring om hvor viktig det er å følge profetiske råd. Det er nettopp dette rådet som vil gjøre det mulig for den oppvoksende generasjon å se “fienden mens han ennå [er] langt borte, og da [kan de gjøre] seg rede” til å motstå fiendens angrep.²⁴ Våre tilsynelatende små avvik, stille forsømmelse eller hvisket kritikk som svar på profetisk rettledning, kan føre til at vi bare går nær kanten av paktens sti, men når de blir forsterket av djevelen i livet til den oppvoksende generasjon, kan slike handlinger påvirke dem til å forlate denne stien helt og holdent. Et slikt resultat er en generasjonspris som er for høy.²⁵

Noen av dere føler kanskje at dere har kommet til kort i deres anstrengelser for å følge president Russell M. Nelson råd. Hvis det er tilfelle, så omvend deg, begynn igjen å følge rådene fra Guds utvalgte profet. Legg bort distraksjonen av barnslige tegneserier og stol på Herrens salvede. Fryd deg fordi det igjen “finnes en profet i Israel”.²⁶

Selv om du er usikker, vitner jeg om at vi kan tåle heten i de siste dager og til og med trives i den. Vi er de hellige i de siste dager, og dette er flotte dager. Vi var ivrige etter å komme til jorden i denne tiden, med tillit til at vi ikke ville bli overlatt til å snuble når vi ble konfrontert med motstanderens stadig mørkere og mer forvirrende tåke,²⁷ men snarere å ta råd og veiledning fra den som er bemyndiget til å si til oss og hele verden: “Så sier Herren Herren.”²⁸ I den hellige profets navn som Gud oppreiste, Israels Hellige,²⁹ ja, Jesus Kristus. Amen.