Jesus Kristus er lindring

Med tro på Jesus Kristus og håp på det de hadde hørt om hans mirakler, førte omsorgspersonene til en lam mann ham til Jesus. De var nytenkende som fikk ham dit – avdekket taket og senket mannen ned, på sengen, til stedet der Jesus underviste. Da Jesus “så deres tro, sa han [til den lamme mannen] … dine synder er deg forlatt.”¹ Og så: “Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus.² Og straks sto han opp … og han tok opp det han lå på, og gikk hjem til sitt hus mens han priste Gud.”³

Hva mer vet vi om vennene som hadde omsorg for den lamme mannen? Vi vet at Frelseren anerkjente deres tro. Og etter å ha sett og hørt Frelseren og vært et vitne om hans mirakler, ble de “grepet av undring” og “priste Gud”.⁴

Jesus Kristus hadde sørget for den ønskede helbredelse – fysisk lindring fra smerte og de lammende konsekvensene av kronisk sykdom. Det var betydningsfullt at Frelseren også sørget for åndelig lindring ved å rense mannen fra synd.

Og vennene – i sin innsats for å ta vare på én i nød, fant de kilden til lindring. De fant Jesus Kristus.

Jeg vitner om at Jesus Kristus er lindring. Gjennom Jesu Kristi forsoning kan vi bli befridd fra byrden og konsekvensene av synd og bli hjulpet i våre skrøpeligheter.

Og fordi vi elsker Gud og har inngått en pakt om å tjene ham, kan vi samarbeide med Frelseren for å bidra til å gi timelig og åndelig lindring til de trengende – og i prosessen finne vår egen lindring i Jesus Kristus.⁵

Vår kjære profet, president Russell M. Nelson, oppfordret oss til å overvinne verden og finne hvile.⁶ Han definerte “sann hvile” som “lindring og fred”. President Nelson sa: “Fordi Frelseren, gjennom sin altomfattende forsoning, forløste hver enkelt av oss fra svakhet, feiltrinn og synd, og fordi han opplevde enhver smerte, bekymring og byrde dere noensinne har hatt, da, når dere virkelig omvender dere og søker hans hjelp, kan dere heve dere over utfordringene i denne nåtidens usikre verden.”⁷ Det er den lindring Jesus Kristus tilbyr oss!

Hver enkelt av oss bærer en metaforisk ryggsekk. Det kan være en kurv som balanserer på hodet ditt eller en ransel eller en bunt av ting som er innpakket i tøy og kastet over skulderen. Men i vårt tilfelle, la oss kalle det en ryggsekk.

Denne metaforiske ryggsekken er hvor vi bærer byrdene ved å leve i en fallen verden. Våre byrder er som stener i ryggsekken. Vanligvis er det tre typer:

• Stener vi selv er skyld i på grunn av synd.

• Stener i ryggsekken vår på grunn av andres dårlige avgjørelser, dårlig oppførsel og uvennlighet.

• Og stener vi bærer fordi vi lever i en fallen tilstand. Disse omfatter stener som sykdom, smerte, kronisk sykdom, sorg, skuffelse, ensomhet og virkningene av naturkatastrofer.

Jeg erklærer med glede at våre jordiske byrder, disse stenene i vår billedlige ryggsekk, ikke trenger å føles tunge.

Jesus Kristus kan lette vår bør.

Jesus Kristus kan løfte våre byrder.

Jesus Kristus gir oss en måte å bli lettet for syndens byrde på.

Jesus Kristus er vår lindring.

Han sa:

“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile [det er, lindring og fred].

“Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.

For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.”⁸

At åket er gagnlig og byrden er lett, forutsetter at vi setter oss i åk med Frelseren, at vi deler våre byrder med ham, at vi lar ham løfte vår bør. Det betyr å inngå et paktsforhold til Gud og holde denne pakten, som, slik president Nelson har forklart, “gjør alt ved livet lettere.” Han sa: “Å sette dere i åk sammen med Frelseren betyr at dere har tilgang til Hans styrke og forløsende kraft.”⁹

Så hvorfor holder vi så godt på stenene våre? Hvorfor ville en sliten baseball-pitcher nekte å forlate plassen når en reliever [uthvilt spiller] er klar til å fullføre kampen? Hvorfor skulle jeg insistere på å stå på post alene når Frelseren står klar til å være der hos meg?

President Nelson har undervist: “Jesus Kristus … står med åpne armer, med et håp og en villighet til å [helbrede,] tilgi, rense, styrke og helliggjøre oss.”¹⁰

Så hvorfor insisterer vi på å bære stenene våre alene?

Det er ment som et personlig spørsmål, som hver enkelt av dere kan overveie.

For meg er det den eldgamle lasten stolthet. “Jeg klarer dette”, sier jeg. “Slapp av. Jeg fikser det.” Det er den store bedrageren som ønsker at jeg skal skjule meg for Gud, vende meg bort fra ham og gjøre det alene.

Brødre og søstre, jeg kan ikke klare det alene, og det trenger jeg ikke, og det vil jeg ikke. Ved å velge å bli bundet til min Frelser Jesus Kristus gjennom de pakter jeg har inngått med Gud, “makter jeg [alt] i [Kristus] som gjør meg sterk.”¹¹

De som holder pakter, blir velsignet med Frelserens lindring.

Tenk på dette eksempelet i Mormons bok: Almas folk ble plaget med “arbeidsoppgaver og … arbeidsfogder over [seg].”¹² De fikk forbud mot å be høyt, så de “åpnet sine hjerter for [Gud], og han kjente deres hjerters tanker.”¹³

“Og det skjedde at Herrens røst kom til dem i deres lidelser og sa: Løft deres hoder og vær ved godt mot, for jeg kjenner til pakten som dere har inngått med meg, og jeg vil slutte en pakt med mitt folk og fri dem ut av trelldom.

Jeg vil også lette de byrder som er lagt på deres skuldre, så dere ikke engang kan føle dem på ryggen.”¹⁴

Og deres byrder “ble gjort lette” og “Herren styrket dem så de kunne bære sine byrder med letthet, og de underkastet seg hele Herrens vilje med glede og tålmodighet.”¹⁵

Disse paktsholderne fikk lindring i form av trøst, økt tålmodighet og munterhet, en lettelse i sine byrder slik at de føltes lette og til slutt befrielse.¹⁶

La oss nå gå tilbake til vår egen metaforiske ryggsekk.

Omvendelse, gjennom Jesu Kristi forsoning, er det som letter vekten av syndens stener. Og ved denne utsøkte gave fritar Guds barmhjertighet oss fra rettferdighetens tunge og ellers uoverkommelige krav.¹⁷

Jesu Kristi forsoning gjør det også mulig for oss å motta styrke til å tilgi, noe som gjør det mulig for oss å lette vekten vi bærer på grunn av dårlig behandling fra andre.¹⁸

Så hvordan letter Frelseren byrdene vi har ved å leve i en fallen verden med jordiske legemer som er utsatt for sorg og smerte?

Han utfører ofte den slags lindring gjennom oss! Som paktsmedlemmer av hans kirke lover vi “å sørge med dem som sørger” og “trøste dem som trenger trøst”.¹⁹ Fordi vi er “[kommet] inn i Guds hjord og kalles hans folk”, er vi “villige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette.”²⁰

Vår paktsvelsignelse er å samarbeide med Jesus Kristus om å gi lindring, både timelig og åndelig, til alle Guds barn. Vi er en kanal som han gir lindring gjennom.²¹

Og i likhet med den lamme mannens venner, “styrker vi de svake, [løfter] de hengende hender og gir kraft til de vaklende knær”.²² Vi “[bærer] hverandres byrder, og [oppfyller] på den måten Kristi lov.”²³ Når vi gjør det, blir vi kjent med ham, blir ham lik og finner hans lindring.²⁴

Hva er lindring?

Det er å fjerne eller lette noe smertefullt, urovekkende eller tyngende, eller styrke til å utholde det. Det sikter til en person som tar en annens plass. Det er en juridisk korrigering av en urett.²⁵ Det anglo-franske ordet kommer fra gammel fransk, ordet relever, eller “å oppreise”, og fra det latinske relevare, eller “oppreise igjen”.²⁶

Brødre og søstre, Jesus Kristus er lindring. Jeg vitner om at han sto opp igjen på den tredje dag, og etter å ha utført den kjærlige og altomfattende forsoningen, står han med åpne armer og tilbyr oss muligheten til å reise oss igjen, bli frelst og bli opphøyet og bli ham lik. Den lindring han tilbyr oss er evig.

I likhet med kvinnene som engelen besøkte den første påskemorgenen, ønsker jeg å “[skynde meg]” med “stor … glede” for å bringe ordet om at han er oppstått.²⁷ I Jesu Kristi, vår Frelsers navn. Amen.