“Ikke noe kan være så intenst og sødmefylt som min glede var”

I Skriftene betyr ordet glede som oftest mye mer enn forbigående øyeblikk med tilfredshet eller til og med følelser av lykke. Glede i denne sammenhengen er en guddommelig egenskap som finnes i sin fylde når vi vender tilbake for å bo i Guds nærhet.³ Den er mer dyptgripende, oppløftende, varig og livsendrende enn noen nytelse eller trøst denne verden kan tilby.

Vi ble skapt for å ha glede. Det er vår tiltenkte fremtid som barn av en kjærlig himmelsk Fader. Han ønsker å dele sin glede med oss. Profeten Lehi underviste at Guds plan for hver enkelt av oss er at vi skal “kunne ha glede”.⁴ Fordi vi lever i en fallen verden, synes varig glede eller evigvarende glede ofte å være utenfor vår rekkevidde. Allerede i neste vers, fortsetter Lehi med å forklare at “Messias [kom for å] … forløse [oss] fra fallet”.⁵ Forløsning, ved og gjennom Frelseren Jesus Kristus, gjør glede mulig.

Evangeliets budskap er et budskap om håp, om “en stor glede”,⁶ og det middel hvorved alle kan oppleve fred og anledninger til glede i dette liv og motta en fylde av glede i det kommende liv.⁷

Gleden vi snakker om, er en gave til de trofaste, men den har allikevel en pris. Glede er ikke lettkjøpt og gis ikke lettvint. Den er snarere kjøpt “med [Jesu] Kristi dyrebare blod”.⁸ Hvis vi virkelig forsto verdien av sann, guddommelig glede, ville vi ikke nøle med å ofre noen som helst jordisk eiendel eller gjøre nødvendige forandringer i livet for å motta den.

En mektig, men ydmyk konge i Mormons bok forsto dette. “Hva skal jeg gjøre,” spurte han, “så jeg kan bli født av Gud og få denne ugudelige ånd revet ut av mitt bryst og motta hans Ånd, så jeg kan bli fylt med glede …?” “Se,” sa han, “jeg vil gi alt jeg eier, ja, jeg vil gi fra meg mitt rike så jeg kan få del i denne store glede.”⁹

Som svar på kongens spørsmål, sa misjonæren Aaron: “Hvis du ønsker dette, … [bøy deg] ned for Gud … [og omvend] deg fra alle dine synder.”¹⁰ Omvendelse er veien til glede¹¹ fordi den er veien som fører til Frelseren Jesus Kristus.¹²

For noen kan det å tenke på omvendelse som veien til glede virke selvmotsigende. Omvendelse kan til tider være smertefullt og vanskelig. Det krever at vi innrømmer at noen av våre tanker og handlinger – til og med noen av våre trosoppfatninger – har vært feil. Omvendelse krever også forandring, som til tider kan være ubehagelig. Men glede og velvære er ikke det samme. Synd – herunder selvtilfredshetens synd – begrenser vår glede.

Slik salmisten uttrykte det: “Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang.”¹³ Når vi omvender oss fra våre synder, må vi fokusere på den store glede som følger. Nettene kan virke lange, men morgenen kommer, og hvor intens er ikke den fred og strålende glede vi føler når Frelserens forsoning frigjør oss fra synd og lidelse.

Tenk på Almas opplevelse i Mormons bok. Han var “sønderrevet i evig pinsel”, og hans sjel var “opprørt” på grunn av hans synder. Men da han vendte seg til Frelseren for å få barmhjertighet, “kunne [han] ikke lenger huske [sine] smerter”.¹⁴

“Hvilken glede,” erklærte han, “og hvilket strålende lys jeg så! Ja … ikke noe [kan] være så intenst og sødmefylt som min glede var.”¹⁵

Dette er den slags glede som er tilgjengelig for dem som kommer til Jesus Kristus gjennom omvendelse.¹⁶ Som president Russell M. Nelson har undervist:

“Omvendelse åpner vår tilgang til kraften i Jesu Kristi forsoning …

Når vi velger å omvende oss, velger vi å forandre oss! Vi lar Frelseren omforme oss til den beste versjonen av oss selv. Vi velger å vokse åndelig og motta glede – gleden av forløsning i Ham. Når vi velger å omvende oss, velger vi å bli mer lik Jesus Kristus!”¹⁷

Omvendelse gir glede fordi det forbereder vårt hjerte til å motta Den hellige ånds innflytelse. Å bli fylt med Den hellige ånd betyr å bli fylt med glede. Og å bli fylt med glede, betyr å bli fylt med Den hellige ånd.¹⁸ Vår glede øker når vi daglig arbeider for å bringe Ånden inn i vårt liv. Som profeten Mormon underviste: “Likevel fastet og ba de ofte og ble sterkere og sterkere i sin ydmykhet og fastere og fastere i troen på Kristus, inntil deres sjel var fylt med glede og trøst.”¹⁹ Herren lover alle som arbeider for å følge ham, at “Jeg vil gi deg … min Ånd, som skal opplyse ditt sinn, som skal fylle din sjel med glede.”²⁰

Når vi har følt gleden som kommer av oppriktig omvendelse, ønsker vi helt naturlig å dele denne gleden med andre. Når vi gjør det, mangedobler vår glede seg. Det er akkurat det som skjedde med Alma.

“Dette er min fryd” sa han, “at jeg kanskje kan være et redskap i Guds hånd til å bringe en eller annen sjel til omvendelse, og dette er min glede.

Og se, når jeg ser at mange av mine brødre angrer oppriktig og kommer til Herren sin Gud, da fylles min sjel med glede. Da husker jeg hva Herren har gjort for meg … ja, da husker jeg hans barmhjertige arm som han rakte ut mot meg.”²¹

Å hjelpe andre å omvende seg er et naturlig uttrykk for vår takknemlighet til Frelseren, og den er en kilde til stor glede. Herren har lovet:

“Om så skjer at dere skulle … bare bringe én sjel til meg, hvor stor skal ikke deres glede være med ham i min Faders rike!

Og nå, hvis deres glede vil bli stor med én sjel som dere har bragt til meg … hvor stor skal ikke deres glede bli om dere skulle bringe mange sjeler til meg!”²²

Jeg synes det er nyttig å prøve å forestille meg gleden Frelseren må føle hver gang vi mottar velsignelsene ved hans sonoffer i vårt liv.²³ Som sitert av president Nelson,²⁴ delte apostelen Paulus i sitt brev til hebreerne denne gripende innsikten: “Legg av … synden som henger så fast ved oss … med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig på korset … og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.”²⁵ Vi snakker ofte om smerten og lidelsen i Getsemane og på Golgata, men sjelden snakker vi om den store glede Frelseren må ha forventet da han ga sitt liv for oss. Hans smerte og lidelse var helt klart for oss, så vi kunne oppleve gleden ved å vende tilbake med ham til Guds nærhet.

Etter å ha undervist folket i oldtidens Amerika, uttrykte Frelseren sin store kjærlighet til dem ved å si:

“Se, min glede er stor, ja, på grunn av dere … har jeg en fylde av glede. Ja, og til og med Faderen fryder seg, og også alle de hellige engler …

I [dere] har jeg en fylde av glede.”²⁶

Brødre og søstre, jeg avslutter med å bære mitt personlige vitnesbyrd, som jeg anser som en hellig gave. Jeg vitner om at Jesus Kristus er verdens Frelser og Forløser. Jeg vet at han elsker hver og en av oss. Hans eneste fokus, hans “gjerning og [hans] herlighet”,²⁷ er å hjelpe oss å motta en fylde av glede i ham. Jeg er et personlig vitne om at daglig omvendelse, og å komme til Jesus Kristus, er måten å oppleve glede på – glede hinsides vår forestillingsevne.²⁸ Det er derfor vi er her på jorden. Det er grunnen til at Gud forberedte sin store plan for lykke for oss. Jesus Kristus er virkelig “veien, sannheten og livet”²⁹ og det eneste “navn gitt under himmelen ved hvilket mennesket kan bli frelst i Guds rike”.³⁰ Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.