Fredsfyrstens etterfølgere

Som oppfyllelse av profetien som ble gitt til Sakarja,¹ kom Jesus triumferende inn i den hellige by, ridende på et esel, noe som i litteraturen ble ansett som “det gamle symbol på jødisk kongeverdighet,”² slik det virkelig passet seg for Kongenes konge og Fredsfyrsten.³ Han var omgitt av en mengde jublende disipler som bredte ut sine klær, palmeblader og andre grønne grener langs stien der Jesus gikk. De priste Gud og sa med høy røst: “Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.”⁴ Og igjen: “Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!”⁵ Denne majestetiske begivenheten, som vi feirer på denne dagen kjent som Palmesøndag, var et gledelig forspill til de uutholdelige hendelsene som skulle finne sted i løpet av den skjebnesvangre uken som kulminerte i Frelserens uselviske offer og det storartede mirakelet med den tomme graven.

Som hans etterfølgere er vi hans folk til eiendom, kalt til å forkynne hans dyder,⁶ forkynnere av den fred som så generøst tilbys gjennom ham og hans sonoffer. Denne fred er en gave som loves alle som vender sitt hjerte til Frelseren og lever rettferdig. Slik fred gir oss styrke til å nyte jordelivet og gjør oss i stand til å utholde de smertefulle prøvelsene på vår reise.

I 1847 ga Herren konkrete instruksjoner til de siste dagers hellige pionerer som trengte fred for å holde seg rolige og forenet, da de opplevde uventede vanskeligheter på reisen vestover. Herren befalte blant annet de hellige: “Slutt å stride med hverandre. Slutt å tale ondt om hverandre.”⁷ Skriftene bekrefter at de som utfører rettferdige gjerninger og streber etter å vandre i Herrens Ånds saktmodighet, er lovet den fred de trenger for å overleve de urolige tider vi lever i i dag.⁸

Som Fredsfyrstens disipler har vi blitt bedt om å leve med “hjerter … knyttet sammen i enighet og i kjærlighet til hverandre”.⁹ Vår kjære profet, president Russell M. Nelson, sa nylig: “Stridigheter krenker alt Frelseren sto for og underviste om.”¹⁰ Vår profet ba også inntrengende om å gjøre alt vi kan for å få slutt på personlige konflikter som for tiden raser i vårt hjerte og i vårt liv.¹¹

La oss overveie disse prinsippene i lys av Kristi rene kjærlighet til oss som vi, som hans etterfølgere, søker å ha til hverandre. Skriftene definerer denne typen kjærlighet som nestekjærlighet.¹² Når vi tenker på nestekjærlighet, går vårt sinn vanligvis til generøse handlinger og bidrag for å lindre lidelsene til dem som opplever fysiske, materielle eller følelsesmessige vanskeligheter. Likevel er ikke nestekjærlighet bare knyttet til noe vi gir til noen, men det er en av Frelserens egenskaper og kan bli en del av vår karakter. Det er ikke overraskende at Herren befalte oss å ikle oss “kjærlighetens bånd, … som er fullkommenhetens og fredens bånd”.¹³ Uten kjærlighet, er vi intet¹⁴ og vi kan ikke arve det sted Herren har beredt for oss i vår himmelske Faders boliger.¹⁵

Jesus var et fullkomment eksempel på hva det vil si å eie dette bånd av fullkommenhet og fred, spesielt da han sto overfor de pinefulle hendelsene som gikk forut for hans martyrdød. Tenk et øyeblikk på hva Jesus må ha følt da han ydmykt vasket sine disiplers føtter, vel vitende om at en av dem ville forråde ham samme kveld.¹⁶ Eller da Jesus, flere timer senere, barmhjertig helbredet øret til en av mennene som hadde ledsaget Judas, hans forræder, for å arrestere ham.¹⁷ Eller til og med da Frelseren, som sto foran Pilatus, urettferdig ble anklaget av yppersteprestene og eldstene, og ikke et ord uttalte han mot de falske anklagene mot ham, og den romerske landshøvdingen ble meget forundret.¹⁸

På grunn av disse tre tragiske hendelsene, til tross for at han var tynget av overveldende sorg og stress, lærte Frelseren oss ved sitt eksempel at: “Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, [og] gjemmer ikke på det onde.”¹⁹

Et annet viktig aspekt å understreke, og et som har direkte betydning for vårt disippelskap og hvordan vi fremmer Frelserens fred, er måten vi behandler hverandre på. Under sitt jordiske virke fokuserte Frelserens læresetninger – ikke bare, men spesielt – på kjærlighetens, nestekjærlighetens, tålmodighetens, ydmykhetens og medfølelsens dyder – grunnleggende egenskaper for dem som ønsker å komme nærmere ham og fremme hans fred. Slike egenskaper er gaver fra Gud, og når vi streber etter å utvikle dem, vil vi begynne å se vår nestes forskjeller og svakheter med mer empati, følsomhet, respekt og toleranse. Et av de tydeligste tegnene på at vi kommer nærmere Frelseren og blir mer lik ham, er den kjærlige, tålmodige og vennlige måten vi behandler våre medmennesker på, uansett omstendigheter.

Vi ser ofte mennesker som kommer med negative og til og med nedsettende kommentarer om andres oppfattede egenskaper, svakheter og meninger, hovedsakelig når slike egenskaper og meninger er forskjellige eller er i strid med hvordan de selv handler og tenker. Det er svært vanlig å se disse menneskene formidle slike kommentarer til andre, som gjentar det de hørte uten å vite alle omstendighetene rundt en situasjon. Dessverre oppmuntrer sosiale medier til denne typen adferd i relative sannheters og åpenhetens navn. Uten begrensninger fører digital samtale ofte til personlige angrep og opphetede konflikter, noe som skaper skuffelser, sårer hjerter og sprer intens fiendtlighet.

Nephi profeterte at i de siste dager ville fienden rase, og oppegge folk til vrede mot det som er godt.²⁰ Skriftene lærer oss at “alt som innbyr og lokker til å gjøre godt og til å elske Gud og til å tjene ham, [er] inspirert av Gud.”²¹ På den annen side “[kommer] det som er ondt … fra djevelen. For djevelen er en fiende av Gud og kjemper stadig mot ham og innbyr og lokker stadig til synd og til å gjøre det som er ondt.”²²

Med tanke på denne profetiske undervisningen, er det ikke overraskende at en av djevelens metoder er å vekke fiendskap og hat i Guds barns hjerter. Han fryder seg når han ser folk kritisere, latterliggjøre og baktale hverandre. Denne adferden kan ødelegge en persons karakter, omdømme og selvaktelse, spesielt når personen blir urettferdig dømt. Det er avgjørende å påpeke at når vi tillater denne typen holdning i vårt liv, gjør vi plass i vårt hjerte til at fienden kan så splidens frø blant oss og vi kan risikere å falle i hans grådige felle.

Hvis vi ikke er forsiktige med våre tanker, ord og gjerninger, kan vi ende opp med å bli viklet inn i fiendens listige knep og ødelegge våre relasjoner til menneskene rundt oss og til våre kjære.

Brødre og søstre, som Herrens folk til eiendom og som dem som fremmer hans fred, har vi ikke råd til å la disse ondskapens knep få noen plass i vårt hjerte. Vi kan ikke bære en så tærende byrde som ødelegger følelser, relasjoner og til og med liv. Evangeliet er et godt budskap om stor glede.

Selvfølgelig er ingen av oss fullkomne, og det er utvilsomt tider da vi blir fristet til denne typen adferd. I sin fullkomne kjærlighet og allvitende kunnskap om våre menneskelige tendenser, prøver Frelseren alltid å advare oss mot slike farer. Han underviste oss: “For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt.”²³

Mine kjære brødre og søstre, når vi streber etter å utvikle egenskaper som Frelserens, kan vi bli redskaper for hans fred i verden i henhold til mønsteret han selv fastsatte. Jeg oppfordrer dere til å overveie hvordan vi kan forvandle oss selv til oppløftende og støttende mennesker, mennesker som har et forståelsesfullt og tilgivende hjerte, mennesker som ser etter det beste i andre, og alltid husker at “vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt”.²⁴

Jeg lover dere at når vi søker etter og utvikler disse egenskapene, vil vi bli mer og mer hjertelige og følsomme for våre medmenneskers behov²⁵ og vil oppleve glede, fred og åndelig vekst.²⁶ Herren vil utvilsomt anerkjenne vår innsats og gi oss de gaver vi trenger for å være mer tolerante og tålmodige med hverandres ulikheter, svakheter og ufullkommenheter. Dessuten vil vi være bedre i stand til å motstå trangen til å ta anstøt eller fornærme dem som sårer oss. Vårt ønske om å tilgi, slik Frelseren gjorde, dem som behandler oss dårlig eller snakker ondt om oss, vil visselig vokse og bli en del av vår karakter.

Måtte vi i dag, på denne palmesøndagen, spre våre kapper av kjærlighet og palmeblader av nestekjærlighet, vandre i Fredsfyrstens fotspor mens vi forbereder oss til å feire den tomme gravens mirakel kommende søndag. Som brødre og søstre i Kristus, la oss med glede erklære: “Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!”²⁷

Jeg vitner om at Jesus Kristus lever og at hans fullkomne kjærlighet, uttrykt gjennom hans sonoffer, gis til alle som ønsker å vandre med ham, og nyte hans fred i denne verden og i den kommende verden. Dette sier jeg i Frelseren og Forløseren, Jesu Kristi hellige navn. Amen.