En gledens røst!

“Nå, hva hører vi i det evangelium vi har mottatt? En gledens røst! En barmhjertighetens røst fra himmelen og en sannhetens røst ut av jorden … en gledens røst for de levende og de døde, et godt budskap om stor glede.¹

Brødre og søstre, det er nesten umulig å høre disse ordene fra profeten Joseph Smith og ikke bryte ut i et stort smil!

Josephs jublende uttalelse fanger virkelig den fulle og majestetiske glede som finnes i Gud vår himmelske Faders store plan for lykke, for han har forsikret oss: “Mennesket er til for å kunne ha glede.”²

Vi ropte alle av glede³ i vårt førjordiske liv da vi hørte Guds plan for lykke, og vi fortsetter å rope av glede her når vi lever i henhold til hans plan. Men hva var egentlig bakgrunnen for denne glade erklæringen fra profeten? Hva ansporet disse dype og inderlige følelsene?

Profeten Joseph hadde undervist om dåp for de døde. Dette var virkelig en strålende åpenbaring som ble mottatt med stor glede. Da Kirkens medlemmer først fikk vite at de kunne bli døpt for sine avdøde kjære, frydet de seg. Wilford Woodruff sa: “I samme øyeblikk jeg hørte om det, hoppet min sjel av glede!”⁴

Dåp for våre avdøde kjære var ikke den eneste sannheten Herren ville åpenbare og gjengi. Det var en rekke andre gaver, eller begavelser, som Gud hadde vært ivrig etter å skjenke sine sønner og døtre.

Disse andre gavene omfattet prestedømsmyndighet, pakter og ordinanser, ekteskap som kunne vare evig, besegling av barn til sine foreldre i Guds familie, og til slutt velsignelsen ved å vende hjem til Gud vår himmelske Faders og hans Sønn Jesu Kristi nærhet. Alle disse velsignelsene ble gjort mulig gjennom Jesu Kristi forsoning.

Fordi Gud betraktet disse som blant sine høyeste og helligste velsignelser,⁵ befalte han at hellige bygninger skulle bygges der han kunne overdra disse dyrebare gavene til sine barn.⁶ Disse bygningene skulle være hans hjem på jorden. Disse bygningene skulle være templer hvor det som ble beseglet eller bundet på jorden i hans navn, ved hans ord og hans myndighet, ville være bundet i himmelen.⁷

Som medlemmer av Kirken i dag, kan det være lett for noen av oss å ta disse strålende evige sannhetene for gitt. De har blitt helt naturlige for oss. Noen ganger er det nyttig når vi ser dem gjennom øynene til dem som lærer om dem for aller første gang. Dette ble tydelig for meg gjennom en nylig erfaring.

I fjor, like før gjeninnvielsen av Tokyo Japan tempel, var mange gjester som ikke tilhørte vår trosretning på omvisning i tempelet. På en slik omvisning deltok en omtenksom leder fra en annen religion. Vi underviste vår gjest om vår himmelske Faders plan for lykke, Jesu Kristi forløsende rolle i denne planen, og læren om at familier kan bli forenet for evig gjennom beseglingsordinansen.

På slutten av omvisningen inviterte jeg vennen vår til å uttrykke sine følelser. Med hensyn til å forene familier – i fortid, nåtid og fremtid – spurte denne gode mannen i all oppriktighet: “Forstår medlemmene av deres tro virkelig hvor dyptgripende denne læren er?” Han tilføyde: “Dette kan godt være en av de eneste læresetningene som kan forene denne verden som er så splittet.”

For en mektig bemerkning. Denne mannen ble ikke rørt bare av tempelets utsøkte håndverk, men snarere av den slående og dyptgripende læren om at familier er forenet og beseglet til vår himmelske Fader og Jesus Kristus for evig.⁸

Vi skulle ikke bli overrasket når selv en som ikke er av vår tro anerkjenner storheten i det som skjer i tempelet. Det som kan bli vanlig eller rutine for oss, blir noen ganger sett i sin prakt og storhet av dem som hører det eller føler det for aller første gang.

Selv om templer hadde eksistert i oldtiden, med gjenopprettelsen av Jesu Kristi evangelium, har byggingen av templer vært en av de største prioriteringene til alle profeter siden profeten Joseph Smith. Og det er lett å forstå hvorfor.

Da profeten Joseph underviste om dåp for de døde, åpenbarte han en annen stor sannhet. Han underviste: “La meg forsikre dere om at dette er prinsipper som gjelder for de døde og de levende, og som ikke lett kan forbigås med hensyn til vår frelse. For deres frelse er nødvendig og avgjørende for vår frelse … de kan ikke bli fullkomne uten oss, ei heller kan vi bli fullkomne uten våre avdøde.”⁹

Som vi skjønner, blir behovet for templer og arbeidet som utføres for både levende og døde, svært tydelig.

Motstanderen er på vakt. Hans makt trues av ordinansene og paktene som utføres i templer, og han gjør alt han kan for å prøve å stanse arbeidet. Hvorfor? Fordi han vet hvilken kraft som kommer fra dette hellige arbeidet. Når hvert nytt tempel innvies, vokser Jesu Kristi frelsende kraft over hele verden for å motvirke motstanderens innsats og forløse oss når vi kommer til Ham. Etter hvert som templer og paktsholdere øker i antall, blir motstanderen svakere.

I Kirkens tidlige tid var noen bekymret når et nytt tempel ble bekjentgjort, for de sa: “Vi har aldri påbegynt et tempel uten at helvetes klokker har begynt å kime.” Men Brigham Young svarte tappert: “Jeg vil høre dem kime igjen.”¹⁰

I dette jordelivet vil vi aldri unnslippe krigen, men vi kan ha makt over fienden. Denne makten og styrken kommer fra Jesus Kristus når vi inngår og holder tempelpakter.

President Russell M. Nelson har sagt: “Tiden kommer da de som ikke adlyder Herren, vil bli adskilt fra dem som gjør det. Vår tryggeste forsikring er å fortsette å være verdige til å komme inn i hans hellige hus.”¹¹

Her er noen flere velsignelser Gud har lovet oss gjennom sin profet.

Trenger du mirakler? Vår profet har sagt: “Jeg lover deg at Herren vil frembringe de mirakler som han vet at du trenger når du ofrer for å tjene og tilbe i hans templer.”¹²

Trenger du Frelseren Jesu Kristi helbredende og styrkende kraft? President Nelson forsikret oss om at: “alt som undervises i tempelet … øker vår forståelse av Jesus Kristus. Når vi holder våre pakter, begaver han oss med sin helbredende, styrkende kraft. Og åh, som vi vil trenge hans kraft i tiden fremover.”¹³

På den første palmesøndagen, da Jesus Kristus triumferende kom inn i Jerusalem, gledet en mengde av hans disipler seg og “[lovet] Gud med høy røst … [og sa]: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn!”¹⁴

Hvor passende, at på palmesøndag i 1836, ble Kirtland tempel innviet. Ved den anledningen gledet også Jesu Kristi disipler seg. I innvielsesbønnen erklærte profeten Joseph Smith disse lovprisningsordene:

“O Herre, Allmektige Gud, hør oss … og svar oss fra himmelen … hvor du sitter på din trone med herlighet, herredømme, heder [og] velde …

Hjelp oss ved din Ånds kraft, så vi kan blande våre røster med de klare, skinnende serafer som omgir din trone, og synge med jubel og hyllest: Hosianna til Gud og Lammet!

Og la disse … dine hellige rope høyt av glede.”¹⁵

Brødre og søstre, i dag, på denne palmesøndagen, la oss som Jesu Kristi disipler også prise vår hellige Gud og glede oss over hans godhet mot oss. “Hva hører vi i det evangelium vi har mottatt? Virkelig “en gledens røst!”¹⁶

Jeg vitner at dere vil føle stadig mer glede når dere går inn i Herrens hellige templer. Jeg vitner om at dere vil oppleve den glede han i sin tur har for dere. I Jesu Kristi navn. Amen.