Paulus (tidligere kalt Saulus) dro på sin første misjonsreise med Barnabas som sin ledsager. De forkynte evangeliet og opprettet grener av Kirken mens de stadig ble forfulgt. Da jødene ikke ville ta imot Guds ord, fokuserte Paulus og Barnabas på å forkynne blant hedningene.
Paulus drar på en misjonsreise og irettesetter en falsk profet
Før klassen, forbered et skilt der det står “Ingen motstand”, og et annet skilt der det står “Konstant motstand.” Sett dem opp mot hverandre på hver sin side av klasserommet.
Be elevene forestille seg at avstanden mellom skiltene er et mål som viser graden av motstand en møter når en forsøker å etterleve evangeliet. Be elevene stille seg mellom skiltene på steder de tror viser den grad av motstand som Moses opplevde. Be noen få elever forklare det stedet de valgte. Gjenta denne øvelsen ved å be elevene stille seg et sted på måleskalaen for Joseph Smith, og deretter Nephi. Be noen få elever forklare sitt valg for hver av dem. Be elevene vende tilbake til plassene sine igjen.
Bekreft at enhver av Jesu Kristi disipler vil møte motstand på ulike tider i hans eller hennes liv. Be elevene tenke over hvor de ville plassere seg selv på måleskalaen når de har forsøkt å etterleve evangeliet. Be elevene, mens de leser Apg 13-14, om å se etter prinsipper som kan hjelpe dem når de møter motstand i sine anstrengelser for å leve rettferdig.
Oppsummer Apg 13:1-6 ved å forklare at mens enkelte profeter og lærere var samlet i Antiokia i Syria, mottok de veiledning fra Den hellige ånd om at Saulus (senere kjent som Paulus) og Barnabas skulle kalles til å forkynne evangeliet sammen. Etter at de ble innsatt, reiste Paulus og Barnabas fra Antiokia til øya Kypros og forkynte i byen Salamis. Derfra reiste de til den andre siden av øyen til byen Pafus. (Du kan gjerne be elevene slå opp kartsidene bakerst i Bibelen, “Paulus’ misjonsreiser,” og finne Antiokia og Kypros.)
Be en elev lese Apg 13:6-8 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva som skjedde da Saulus og Barnabas kom til Pafus.
Hvem ønsket å høre evangeliet forkynt av Saulus og Barnabas, ifølge vers 7? (Sergius Paulus, som var den romerske nestlederen av landet)
Hvilken motstand opplevde misjonærene da de forkynte evangeliet til Sergius Paulus?
Forklar at i begynnelsen av Apg 13:9, blir Saulus kalt Paulus. Be en elev lese Apg 13:9-12 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan Paulus taklet motstanden fra den falske profeten Elymas.
Hva sa Paulus om Elymas i vers 10? (Forklar at Paulus brukte sterke ord fordi Elymas forsøkte å holde en annen person borte fra å motta frelse.)
Hva gjorde Paulus med den falske profeten gjennom Guds kraft, ifølge vers 11?
Hvordan ble nestlederen påvirket av å være vitne til Guds kraft, ifølge vers 12?
Hva kan denne beretningen lære oss om Guds kraft i motsetning til djevelens kraft? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende sannhet: Guds kraft en langt sterkere enn djevelens kraft.) Du kan gjerne foreslå at elevene skriver denne sannheten i Skriftene ved siden av Apg 13:9–12.)
Be elevene grunne på hvordan en forståelse at av Guds kraft et langt sterkere enn djevelens, kan hjelpe oss når vi står overfor motstand i livet vårt. Be noen få elever dele sine tanker med klassen.
Paulus gjennomgår israelittenes historie og vitner om at Jesus Kristus kom for å oppfylle Guds løfter
Be elevene tenke på en feil de har gjort der de ønsker å kunne gå tilbake og utslette den. Forklar at noen ganger oppstår den motstanden vi møter på grunn av våre egne dårlige valg. Be elevene, mens de leser Apg 13:14-43 se etter et prinsipp som kan hjelpe dem å overvinne denne motstanden.
Oppsummer Apg 13:14-37 ved å forklare at Paulus og Barnabas forlot Kypros og seilte til Pamfylia (vår tids Tyrkia), der en av ledsagere deres, Johannes, bestemte seg for å forlate dem og reise hjem. Paulus og Barnabas fortsatte til Antiokia i Pisidia (må ikke forveksles med Antiokia i Syria, der de begynte sin misjon). Paulus sto foran mennene i synagogen der på sabbaten, og gjennomgikk hendelser fra israelittens historie. Paulus vitnet deretter om Jesus Kristus som Israels lovede Frelser.
Be elevene lese Apg 13:26–34 stille, og se etter hva Paulus sa om Jesus Kristus.
Hva ville Paulus at mennene i synagogen skulle forstå om Jesus Kristus?
Be en elev lese Apg 13:38-39 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvilken velsignelse Paulus sa vi kan motta gjennom Jesu Kristi forsoning.
Hvilken velsignelse kan vi motta på grunn av Jesus Kristus og hans forsoning? (Bruk elevenes ord, og skriv følgende sannhet på tavlen: Vi kan få tilgivelse for våre synder og bli rettferdiggjort gjennom Jesu Kristi forsoning.)
Forklar at ordet rettferdiggjort, som brukt i vers 39, betyr “å bli tilgitt, slippe å ta straffen og bli erklært skyldfri” (Veiledning til Skriftene, “Rettferdiggjørelse, rettferdiggjøre,” scriptures.lds.org). Når en person blir rettferdiggjort gjennom Jesu Kristi forsoning, blir hans eller hennes forhold til Gud gjort godt igjen.
Hvordan gjør Jesu Kristi forsoning det mulig for oss å bli rettferdiggjort fra våre synder?
For å hjelpe elevene å forstå denne sannheten, kan du be en elev lese følgende uttalelse av eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste D. Todd Christofferson
“Jesus led og ga sitt liv for å sone for synd. Hans forsonings kraft kan slette ut syndens virkninger i oss. Når vi omvender oss, vil Hans forsoning og nåde yte oss rettferdighet og rense oss (se 3 Nephi 27:16-20). Det er som om vi ikke bukket under, som om vi ikke hadde gitt etter for fristelse” (“For at de kan være ett, likesom vi er ett ,” Ensign eller Liahona, nov. 2002, 71).
Hva må vi gjøre for å få tilgivelse for våre synder og bli rettferdiggjort gjennom Jesu Kristi forsoning?
Hvem er noen personer fra Skriftene som fikk tilgivelse for sine synder og ble rettferdiggjort gjennom Jesu Kristi forsoning? (Noen eksempler kan inkludere Paulus, Alma den yngre, og Enos.)
Be elevene synge de to første versene av “Jeg står helt forundret” (Salmer, nr. 111). Oppfordre dem til, mens de synger, å se etter hvordan forfatteren av salmen uttrykte sin takknemlighet over Frelserens forsoning og tilgivelse.
Be dem svare på følgende spørsmål i sine notatbøker eller skriftstudiedagbøker, eller på et ark.
Hvilke følelser har du for Jesus Kristus når du tenker over hvordan hans forsoning gjør det mulig for deg å få tilgivelse for dine synder?
Når de har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen få elever fortelle hva de skrev. Oppfordre elevene til å følge tilskyndelsene de kan ha mottatt fra Den hellige ånd om å få tilgivelse og rettferdiggjørelse gjennom Jesu Kristi forsoning.
Oppsummer Apg 13:40-43 ved å forklare at etter Paulus’ preken, ba mange av hedningene Paulus om å tale igjen neste sabbat.
Paulus og Barnabas forkynner modig til tross for økt forfølgelse
Forklar at på neste sabbat, kom nesten hele byen for å høre Paulus og Barnabas forkynne Guds ord (se Apg 13:44).
La elevene gå sammen to og to, og be dem lese Apg 13:44–52 sammen. Be en elev i hvert par se etter holdningene og gjerningene til jødene, og den andre eleven se etter holdningene og gjerningene til hedningene da folket samlet seg for å lytte til Paulus og Barnabas. Oppfordre elevene til også å lese i Joseph Smiths oversettelse i vers 48, fotnote a. Når elevene er ferdige å lese, be hvert elevpar om å sammenligne gjerningene og holdningene til jødene med gjerningene og holdningene til hedningene.
Hvilke velsignelser fikk de som var villige til å lytte til Paulus og hans ledsagere?
Paulus og Barnabas utfører mirakler mens de forkynner evangeliet under stadig forfølgelse
Skriv følgende spørsmål på tavlen: Hvorfor tillater Herren at gode mennesker får vanskelige prøvelser?
Be elevene, mens de leser Apg 14 se etter et prinsipp som kan hjelpe dem å forstå en måte å svare på dette spørsmålet.
Forklar at Apg 14:1-21 beskriver noen av prøvelsene Paulus og Barnabas gjennomgikk mens de fortsatte å forkynne. Be noen få elever lese følgende vers høyt, og be klassen følge med og se etter prøvelsene misjonærene sto overfor.
Apg 14:1–2 (Vantroende jøder setter hedningene opp mot Paulus og Barnabas.)
Apg 14:8–18 (Etter at Paulus helbreder en forkrøplet mann, tror folket i Lystra at Paulus og Barnabas er greske guder og forsøker å ofre til dem.)
Apg 14:19-20 (Paulus blir steinet og gjenopplivet)
Hvilke prøvelser måtte Paulus og Barnabas utholde?
Hvilke tanker kunne du ha gjort deg hvis du hadde vært sammen med Paulus og Barnabas gjennom disse prøvelsene?
Be en elev lese Apg 14:22 høyt. Be klassen følge med og se etter hva Paulus underviste angående prøvelser.
Hvilket prinsipp underviser Paulus om i dette verset? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de skulle finne frem til et prinsipp tilsvarende det følgende: Når vi trofast gjennomgår prøvelser, vil vi bli forberedt til å komme inn i Det celestiale rike.)
På hvilke måter tror du at det å trofast utholde prøvelser kan forberede oss til Det celestiale rike?
Be elevene grunne på hvilke velsignelser som har blitt dem eller noen de kjenner til del når de trofast har gjennomgått prøvelser. Be noen få elever fortelle om sine erfaringer. Minn elevene på at de ikke skulle fortelle om erfaringer som er for personlige eller private. Overvei å fortelle om egne erfaringer som kan belyse dette prinsippet ytterligere, og vitne om dets sannhet.
Oppfordre elevene til å grunne på sannheter de fant i Apg 13 og 14 og velg en som vil hjelpe dem mest gjennom prøvelser. Gi hver elev et lite notatkort eller et stykke papir, og be dem skrive ned det prinsippet de valgte. Oppfordre elevene til å henge det opp et sted hvor de vil se det ofte (på speilet, på skapet deres på skolen, og så videre) for å gi dem styrke og oppmuntring når de står overfor prøvelser.
“[Apostelen Paulus] var tidligere i livet kjent som Saulus, hans latinske navn Paulus ble først nevnt i begynnelsen av hans tjenestegjerning blant hedningene (Apg 13:9)” (Bible Dictionary, “Paulus”).
Eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum ga denne forklaringen på å riste støvet av sine føtter:
“Å høytidelig ryste støvet av sine føtter som et vitnesbyrd mot en annen, ble av jødene oppfattet som et symbol på opphør av fellesskapet og frasigelse av alt ansvar for de konsekvenser som måtte følge. Det ble en ordinans for anklage og vitnesbyrd ved Herrens instruksjoner til sine disipler, som sitert i [Matteus 10:14]. I den nuværende evangelieutdeling har Herren på en lignende måte bedt sine bemyndigede tjenere om således å vidne mot dem som forsettlig og av ondskap motsetter seg sannheten, når den forkynnes med myndighet” (Jesus Kristus, Norsk utgave [1976], 255; se også L&p 24:15; 75:18–22; 84:92–96). På grunn av dens alvorlige karakter, skulle imidlertid aldri praksisen med å ryste støvet av sine føtter utøves, bortsett fra under ledelse av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum.
Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum har sagt følgende om prøvelser:
“Det [er] mål og mening med våre jordiske utfordringer … hver av oss må gå gjennom visse erfaringer for å bli mer lik Frelseren. I jordelivets skole er ofte læremesteren smerte og prøvelser, men leksene er ment å lutre og velsigne og styrke oss, ikke ødelegge oss” (“Tro gjennom prøvelser gir fred og glede,” Ensign eller Liahona, mai 2003, 17).
Eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum forklarte formålet med lidelse i jordelivet:
“Det finnes mange slags utfordringer. Noen gir oss nødvendige erfaringer. Uheldige resultater i dette jordeliv er ikke tegn på manglende tro eller en ufullkommenhet i vår himmelske Faders plan. Smelterens rensende ild er reell, og egenskapene karakterstyrke og rettferdighet som blir smidd i lidelsens ovn, fullkommengjør oss, renser oss og forbereder oss til å møte Gud” (“Sangene de ikke fikk sunget,” Ensign eller Liahona, nov. 2011, 106).