Presentasjon av Paulus’ brev til efeserne

“Efeserne er et brev til hele verden, til jøde og hedning, til mann og hustru, til foreldre og barn, til herre og tjener. Det var Guds sinn og vilje på Paulus’ tid. Det er en inspirasjonskilde i vår tid. Det er et brev med universell appell og anvendelse.

… Det inneholder noen av det beste Paulus har skrevet, og det er et dokument som handler om det grunnleggende, om evangeliet i all dets frelsende herlighet” (Bruce R. McConkie, Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 2:489).

Å studere brevet til Efeserne kan inspirere elevene til å sette til side det som hører denne verden til, og kan hjelpe dem å vokse åndelig og lære å ta mer del i Kirkens samhold og fellesskap.

Apostelen Paulus skrev brevet til Efeserne (se Efeserne 1:1).

Paulus sa at han satt i fengsel da han skrev brevet til Efeserne (se Efeserne 3:1; 4:1; 6:20). Efeserne kan ha blitt skrevet i løpet av Paulus’ første fengselsopphold i Roma, rundt år 60-62 e.Kr. (se Veiledning til Skriftene, “ Paulus’ brev,” scriptures.lds.org). I denne perioden ble Paulus holdt i husarrest, men han var fri til å ta imot besøkende og undervise i evangeliet (se Apostlenes gjerninger 28:16–31).

I kong Jakobs versjon av Bibelen står det i Efeserne 1:1 at brevet til Efeserne retter seg “til de hellige i Efesus”. De tidligste manuskriptene til Efeserne inneholder imidlertid ikke ordene “i Efesus”. Dette kan tyde på at Paulus kanskje ikke skrev brevet spesielt til Efeserne, men til flere forsamlinger av hellige, blant annet de som var i Efesus. Efesus var Paulus’ hovedkvarter under hans tredje misjonsreise (se Apostlenes gjerninger 19:9-10; 20:31), og han var svært glad i disse menneskene (se Apostlenes gjerninger 20:17, 34-38).

I dette brevet henvendte Paulus seg til ikke-jødiske medlemmer av Kirken (se Efeserne 2:11) som kanskje var nye konvertitter (se Efeserne 1:15). Han skrev for å bidra til å utvikle deres åndelighet og vitnesbyrd som allerede var medlemmer. Hans viktigste hensikter var å hjelpe disse konvertittene å vokse i sin åndelige kunnskap om Gud og Kirken (se Efeserne 1:15-18; 3:14-19), å fremme samhold, spesielt mellom ikke-jødiske og jødiske hellige (se Efeserne 2:11-22; 4:1-16; 5:19-6:9), og å oppmuntre de hellige til å motstå ondskapens krefter (se Efeserne 4:17-5:18; 6:10-18). Mange hellige i Efesus levde rettferdig nok til å bli beseglet til evig liv (se Efeserne 1:13; Bruce R. McConkie, Doctrinal New Testament Commentary, 2:493-94).

Efeserne inneholder mange læresetninger og tanker som er kjent for siste-dagers-hellige, som forutordinasjon, evangelieutdelingen i tidenes fylde, forjettelsens Hellige ånd, betydningen av profeter og apostler, tanken om én sann og enhetlig kirke, og de forskjellige embeder, kall og funksjoner i Kirkens organisasjon. Dette brevet inneholder også noen av de mest opphøyde læresetningene om familien som finnes noe sted i Skriftene.

Efeserne 1:1-4:16 Paulus skriver om de helliges forutordinasjon til å motta evangeliet, evangelieutdelingen i tidenes fylde, besegling ved Forjettelsens hellige ånd, frelse ved nåde, foreningen av hedenske og jødiske hellige i Kirken, én Herre, én tro, én dåp, hensikten med Kirken, og kirkens organisasjon på en grunnvoll av profeter og apostler, med Jesus Kristus som hovedhjørnestenen. Paulus forklarer at Gud vil samle alt i Kristus i evangelieutdelingen i tidenes fylde.

Efeserne 4:17-6:24 Paulus oppfordrer de hellige til å anvende sann lære i sitt daglige liv. Han oppfordrer dem til å avlegge det gamle mennesket (sine tidligere synder) og ikle seg det nye mennesket som de blir på grunn av Kristus. Han gir råd til hustruer, ektemenn, barn, foreldre, tjenere, herrer og forsamlinger. Han oppfordrer hellige til å “ta på [seg] Guds fulle rustning” (Efeserne 6:11).