Presentasjon av Paulus’ brev til kolosserne

Paulus skrev sitt brev til kolosserne på grunn av en rapport om at de holdt på å falle i alvorlig villfarelse (se Bible Dictionary, “Pauline Epistles”). Falske læresetninger og skikker i Kolossæ påvirket de hellige der, og truet deres tro. Lignende kulturelt press skaper utfordringer for Kirkens medlemmer i dag. Noe av dette brevets verdi ligger i hvordan det utpeker og avslører løgner samtidig som det understreker Jesu Kristi guddommelighet og frelsesverk. Ved å studere Kolosserne kan elevene forankre sin omvendelse til Frelseren og få beskyttelse mot bedrag og synd.

Brevet til kolosserne ble sendt av Paulus og Timoteus (se Kolosserne 1:1, 23; 4:18). Paulus skrev tilsynelatende sin egen hilsen på slutten av brevet for hånd (se Kolosserne 4:18), noe som tyder på at en skriver, kanskje Timoteus, hadde hjulpet ham å skrive hoveddelen av brevet.

Paulus skrev dette brevet under sitt første fengselsopphold i Roma, rundt år 60-62 e.Kr (se veiledning til Skriftene, “ Paulus’ brev”, scriptures.lds.org). Paulus skrev sannsynligvis brevet til kolosserne omtrent på samme tid som han skrev Filipperne, Efeserne og Filemon.

Dette brevet ble skrevet til de trofaste hellige i Kolossæ, et sted i dagens Tyrkia. Paulus ba de hellige i Kolossæ om å dele brevet med Kirkens medlemmer i Laodikea ikke langt unna (se Kolosserne 4:16).

Paulus skrev dette brevet “etter at han fikk besøk av Epafras, Kirkens evangelist i [Kolossæ] [se Kolosserne 1:7–8]. Epafras fortalte Paulus at kolosserne begynte å begå alvorlige feil. De trodde nemlig at de var bedre enn andre mennesker fordi de nøye etterlevde bestemte ytre ordinanser [se Kolosserne 2:16], nektet seg visse fysiske ønsker og tilba engler [se Kolosserne 2:18]. Disse skikkene fikk kolosserne til å føle at de ble helliggjort. De følte også at de forsto universets mysterier bedre enn andre medlemmer av Kirken. I sitt brev irettesatte Paulus dem, og lærte dem at forløsning bare kommer gjennom Kristus, og at vi skal være kloke og tjene ham” (Veiledning til Skriftene, “Kolosserne, brevet til,” scriptures.lds.org).

I brevet til Kolosserne imøtegikk Paulus de falske læresetningene i Kolossæ ved å vektlegge Jesu Kristi guddommelighet, frelsende misjon og forrang (se Kolosserne 1:15-23). Han forkynte at Kristus er selve bildet av Gud Faderen, Skaperen, Kirkens overhode, den første som oppsto, og Forløseren. Han er “hodet for enhver makt og myndighet” (Kolosserne 2:10), og han utfører sin guddommelige misjon under ledelse av Faderen (se Kolosserne 1:19; 3:1).

Paulus advarte mot dem som underviste at sann åndelighet kunne oppnås ved spesielle ritualer, høytider og kosthold (se Kolosserne 2:16-18, 20, 23). Han underviste i stedet at åndelig modenhet og kunnskap om Gud kommer til uttrykk ved å la vårt “sinn være vendt mot det som er der oppe” (Kolosserne 3:2), slutte med urettferdige gjerninger (se Kolosserne 3:5-9) og utvikle Kristus-lignende egenskaper (se Kolosserne 3:12-17). Paulus rådet sine lesere til å bli “grunnfestet og faste” i evangeliet (Kolosserne 1:23) så vel som “rotfestet og oppbygget i [Jesus Kristus], grunnfestet i troen” (Kolosserne 2:7).

Kolosserne 1:1-23 Paulus hilser til de hellige i Kolossæ og erklærer at Jesus Kristus er verdens Forløser, den førstefødte av alt som er skapt, Skaperen og Herren over all guddommelig fullkommenhet, han som forliker hele universet. Paulus formaner de hellige til å bygge opp sin tro på Jesus Kristus.

Kolosserne 1:24-2:23 Paulus advarer mot å tro på menneskers uriktige filosofier eller tradisjoner, herunder å tilbe engler og gå til ytterligheter når det gjelder å fornekte seg grunnleggende fysiske behov som en form for åndelig disiplin.

Kolosserne 3:1–4:18 Paulus formaner de hellige til å vende sitt hjerte til det som er der oppe, til å oppgi sine tidligere synder og til å være barmhjertige mot hverandre. Han gir instruksjoner om hvordan de hellige skulle tilbe, og gir deretter råd til hustruer, ektemenn, barn, foreldre, tjenere og herrer. Han avslutter brevet til Kolosserne med anerkjennelser, hilsener og siste instruksjoner og velsignelser.