Presentasjon av Paulus’ brev til hebreerne

Hebreerne vitner om Jesu Kristi overordnede stilling. Han er større enn englene, og har et herligere navn og et høyere kall. Engler er Guds tjenere, men Jesus Kristus er hans Sønn. Denne boken lærer oss også at Jesus er større enn Moses og at hans tjenestegjerning tilførte en ny pakt som var høyere enn den gamle pakten under Moseloven. Som den store høyprest i Det melkisedekske prestedømme, er hans prestedømme større enn deres som var høyprester under Moseloven.

Selv om Skriftene er fulle av henvisninger til Jesu Kristi sonoffer, hans oppstandelse og hans himmelfart, understreker Hebreerne Forløserens kontinuerlige arbeid for alle som vender seg til ham i lydighet og tro. Å studere Hebreerne kan hjelpe elevene å forstå læren om forsoningen og inspirere dem til å leve med tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

De fleste siste-dagers-hellige regner Paulus som forfatteren av Hebreerne (se Bible Dictionary, “Pauline Epistles”). Det finnes imidlertid dem som stiller spørsmål ved om Paulus skrev dette brevet fordi dets stil og språk er forskjellig fra Paulus’ andre brev. Det er bred enighet om at selv om det ikke ble ført i pennen av Paulus, var tankene hans, fordi læresetningene i Hebreerne stemmer overens med dem som finnes i Paulus’ andre brev. Profeten Joseph Smith tilskrev uttalelser fra Hebreerne til apostelen Paulus (se Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 105). Ved anvendelsen av denne håndboken aksepterer vi Paulus som forfatter.

Vi vet ikke hvor Paulus’ brev til hebreerne ble skrevet. Vi vet heller ikke nøyaktig når det ble skrevet. Men de fleste antar at det ble skrevet rundt år 60-62 e.Kr. omtrent på samme tid som Paulus’ brev til filipperne, kolosserne, efeserne, og Filemon (se Veiledning til Skriftene, “Paulus’ brev”, scriptures.lds.org).

Paulus skrev brevet til hebreerne for å oppmuntre jødiske medlemmer av Kirken til å opprettholde sin tro på Jesus Kristus og ikke vende tilbake til sine tidligere skikker (se Hebreerne 10:32-38).

Under presset av forskjellige lidelser, var det tilsynelatende mange av disse jødekristne som trakk seg bort fra Kirken og vendte tilbake til den relative tryggheten ved den jødiske gudsdyrkelsen i synagogen (se Hebreerne 10:25, 38-39). Paulus ønsket å vise disse jødekristne at Moseloven selv pekte på Jesus Kristus og hans forsoning som den sanne kilden til frelse.

Istedenfor å være et brev i streng forstand, er Hebreerne mer en utvidet preken som gjentatte ganger viser til Israels skrifter og skikker. Det er den lengste prekenen i Skriftene om hvorfor og hvordan Jesus Kristus er overordnet i alle ting.

Hebreerne lærer oss at Jesus Kristus er større enn loven fordi han ga loven. Hebreerne lærer oss også at profeter fikk kraft ved tro på ham, at han var den store høyprest som ofrene på gammeltestamentlig tid ble oppfylt ved, at han er større enn englene, og at det er på grunn av hans sonoffer at vi kan motta syndsforlatelse.

Hebreerne er et av de få stedene i Bibelen der vi kan lese om profeten Melkisedek (se Hebreerne 7:1-4) og prestedømmet som er oppkalt etter ham (se Hebreerne 5:5-6, 10; 6:20; 7:11-17). Hebreerne lærer oss at Det melkisedekske prestedømme er større enn Det aronske prestedømme, og det viser at frelsen ikke finnes i Moseloven eller i de ordinanser som ble forrettet av levittiske prester, men i Jesus Kristus og ordinansene i Det melkisedekske prestedømme (se Hebreerne 7:5-28). Hebreerne 11:1-12:4 gir en bemerkelsesverdig avhandling om tro og forklarer hvordan enkeltpersoner kan stole på Jesus Kristus. (Se Bible Dictionary, “Pauline Epistles: Epistle to the Hebrews.”)

Hebreerne 1–6 Jesus Kristus er avbildet av Faderens herlighet. Han er større enn englene og alle profetene som var før ham, også Moses. Oldtidens israelitter som ble ført ut av Egypt, kunne ikke gå inn til Herrens hvile fordi de forherdet sitt hjerte mot Jesus Kristus og hans tjener Moses. Som den store yppersteprest er Jesus overordnet alle Moselovens høyprester. Gjennom sin lidelse ble Kristus fullkommengjort. Vi kan gå inn til Herrens hvile og “gå videre mot det fullkomne” ved hjelp av evangeliets læresetninger og ordinanser (Hebreerne 6:1).

Hebreerne 7-13 Det Melkisedekske prestedømme forvalter evangeliet og er større enn Det aronske prestedømme. Tabernaklet og Moselovens ordinanser bebudet Kristi tjenestegjerning. Jesus Kristus oppfylte Moseloven ved å utgyte sitt blod, slik at vi kan oppnå frelse og forlatelse for våre synder. Ved tro utførte profetene og andre menn og kvinner gode gjerninger og mirakler.