Lukas 3-4

Før leksjonen kan du be en elev studere beretningen om Elias og enken i Sarepta i 1 Kongebok 17:1-16, og en annen elev studere beretningen om Na’aman og Elisa i 2 Kongebok 5:1-15. Forklar at de skal gi et kort sammendrag av disse beretningene senere i leksjonen. Be dem understreke hva Na’aman og enken i Sarepta gjorde for å vise sin tro og å påpeke at begge var hedninger (ikke av Israels hus).

For å innlede leksjonen, kan du be elevene skrive på et ark om en gang da de følte seg adskilt eller avskåret fra menneskene rundt seg som følge av at de etterlevde Jesu Kristi gjengitte evangelium (sørg for at elevene ikke skriver navnene sine på arkene). Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du dem gi deg arkene sine. Les noen av opplevelsene høyt for klassen.

Be elevene se etter en sannhet mens de studerer Lukas 3:1-22, som kan forklare hvorfor de som etterlever evangeliet, av og til kan føle seg adskilt fra andre.

Forklar at under Moseloven var ypperstepresten Det aronske prestedømmes presiderende embedsmann og nasjonen Israels politiske overhode. Før Frelseren innledet sitt virke, hadde imidlertid yppersteprestembedet blitt korrupt. Istedenfor å bli valgt av Gud, ble yppersteprestene valgt av menn som Herodes og andre romerske embedsmenn (se Veiledning til Skriftene, “Høyprest”).

Be en elev lese Lukas 3:2-6 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvem Gud talte til istedenfor yppersteprestene.

• Hvem kom Herrens ord til istedenfor yppersteprestene? (“Johannes, Sakarias’ sønn”, også kjent som døperen Johannes.)

• Hva var det døperen Johannes underviste?

Forklar at på Johannes’ tid var det noen som trodde at fordi de var etterkommere av Abraham, var de bedre eller mer elsket av Gud enn ikke-israelitter. Be en elev lese Lukas 3:7-9 høyt, og be klassen se etter hva døperen Johannes underviste jødene at de måtte gjøre for å behage Gud.

• Hva underviste Johannes jødene at de måtte gjøre for å behage Gud? (Forklar at “frukt” er et symbol på resultatene av valgene vi gjør.)

• Hva sier vers 9 om hva som vil skje med dem som ikke frembringer “god frukt”, eller lever rettferdig?

Gi et sammendrag av Lukas 3:10-15 ved å forklare at Johannes underviste bestemte grupper av jøder om hvordan de kunne frembringe god frukt. Johannes’ tjenestegjerning var imponerende, og noen mente at han kunne være Messias.

Be en elev lese Lukas 3:16-17 høyt, og be klassen se etter hva Johannes sa at Messias ville gjøre når han kom.

• Hva sa Johannes at den kommende Messias ville gjøre?

Forklar at setningen “døpe dere med Den Hellige Ånd og ild” (vers 16) viser til den rensende og helliggjørende virkningen av å motta Den hellige ånds gave.

For å hjelpe elevene å forstå vers 17, kan du vise en håndfull såkorn eller småstein og litt sagmugg eller små biter av en avis. Bland såkorn og sagmugg sammen, og legg blandingen i et grunt brett.

• Hvordan kan man skille såkornet fra sagmuggen?

Forklar at etter at hveten ble høstet og tresket (når kornet ble skilt fra resten av planten), ble kornet siktet. Sikting av hvete er en gammel metode som brukes for å skille hvetekjerner fra agnene (det ytre skallet) og skallet. En sikter brukte en stor spade eller tregaffel (oversatt i Skriftene som “kasteskovl”) til å kaste den treskede hveten opp i luften. Brisen blåste da bort de lettere, uønskede agnene, og de tyngre hvetekjernene falt i en haug på treskeplassen.

For å illustrere dette prinsippet, kan du vise en håndholdt kasteskovl (du kan bruke kartong, papp eller brettet papir om nødvendig). Be en elev komme frem foran klassen, og be ham eller henne svinge kasteskovlen over såkornet og sagmuggen. Mens eleven vifter med viften, kaster du forsiktig blandingen opp i luften slik at luften begynner å blåse bort sagmuggen mens kjernene faller ned på brettet igjen. Be eleven sette seg.

• Hva symboliserer hveten og agnene? (Hveten symboliserer de rettferdige, og agnene symboliserer de ugudelige.)

• Hva sier vers 16-17 om hvem som skiller de rettferdige fra de ugudelige? (Når elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Jesus Kristus skiller de rettferdige fra de ugudelige.)

• Selv om den endelige adskillelsen av rettferdige og ugudelige vil finne sted på dommens dag, hvordan kan det å følge Jesus Kristus og etterleve hans evangelium føre til at hans disipler blir adskilt fra andre nå?

• Hvorfor må vi forstå at det å prøve å følge Jesus Kristus og etterleve hans evangelium kan få oss til å bli eller føle oss adskilt fra andre?

Gi et sammendrag av Lukas 3:18-22 ved å forklare at Jesus kom for å bli døpt av døperen Johannes. Senere ble døperen Johannes satt i fengsel av Herodes.

Gi et sammendrag av Lukas 3:23-38 ved å forklare at Lukas tok med Jesu slektshistorie og vitnet om at Josef var den “antatte” (ikke den virkelige) far til Jesus, som var Guds Sønn. [Dette skillet finnes ikke i den norske Bibelen.]

Forklar at Lukas 4:1-13 inneholder en beretning om at Jesus fastet i 40 dager i ørkenen og avviste Satans fristelser.

Skriv ordene knust, forslått, fanget, fattig og blind på tavlen. Be elevene tenke på en gang da ett eller flere av disse ordene kunne ha beskrevet hvordan de følte seg. Be dem se etter hvordan de kan finne lindring for disse følelsene mens de studerer Lukas 4:14-30.

Gi et sammendrag av Lukas 4:14-17 ved å forklare at etter at Jesus kom tilbake fra ørkenen, begynte han å forkynne i synagogene i Galilea. Snart vendte han tilbake til sin hjemby Nasaret. Mens han var der, reiste han seg i en synagoge og leste fra Jesajas bok.

Be en elev lese Lukas 4:18-21 høyt, og be klassen se etter hva Jesaja underviste om Messias’ guddommelige misjon.

• Hva vitnet Jesus om for innbyggerne i sin hjemby Nasaret? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende sannhet: Jesus er Messias, som ble sendt for å helbrede de nedbrutte og befri dem som er i åndelig fangenskap.)

• Hvilke erfaringer har du hatt som har vist deg at Jesus Kristus fortsetter å helbrede og befri oss i vår tid?

Be en elev lese Lukas 4:22 høyt, og be klassen se etter hvordan Nasarets innbyggere reagerte på Jesu frimodige erklæring om at han var den lenge ventede Messias.

• Hvordan reagerte folket på Jesu erklæring?

• Basert på vers 22, hvorfor tror du Nasarets innbyggere hadde vanskelig for å tro at Jesus var Messias?

Gi et sammendrag av Lukas 4:23 ved å forklare at Jesus visste at Nasarets innbyggere ville utfordre ham til å bevise at han var Messias ved å gjenta miraklene han hadde utført i Kapernaum.

Be elevene skumlese Lukas 4:24-27 hver for seg, og se etter to gammeltestamentlige beretninger som Frelseren henviste til da han svarte Nasarets innbyggere [På engelsk henviser Elias til Elijah og Eliseus til Elisha.] Be elevene fortelle hva de finner ut.

Be de to elevene du tidligere ba om å studere disse beretningene, om å fremlegge sammendragene sine nå. Etterpå kan du forklare at Jesus underviste Nasarets innbyggere at selv om det var israelittiske enker og spedalske, var det to ikke-israelitter (hedninger) som opplevde mirakler.

• Hvordan viste Na’aman og enken i Sarepta tro?

• Hvordan var troen til enken og Na’aman forskjellig fra troen til Nasarets innbyggere?

Forklar at Jesus utførte svært få mirakler i Nasaret fordi innbyggerne der generelt manglet tro på ham (se Matteus 13:54-58; Markus 6:1-6).

• Hvilket prinsipp kan vi lære om tro når vi sammenligner Nasarets innbyggere med enken og Na’aman? (Hjelp elevene å finne et prinsipp omtrent som det følgende: Når vi viser vår tro på Jesus Kristus, kan vi se mirakler finne sted.)

Be elevene komme frem til tavlen og lage en liste over hvordan vi kan vise vår tro på at Jesus Kristus er vår Frelser. Når elevene har fullført listen, kan du spørre:

• Hva er noen eksempler på velsignelser eller mirakler som bare kommer når vi først handler i tro?

Be en elev lese Lukas 4:28-30 høyt, og be klassen se etter hvordan de som var i synagogen, reagerte på Jesus. Be elevene fortelle hva de finner ut.

• Hvordan illustrerer denne beretningen hvordan Jesus Kristus vil skille de ugudelige fra de rettferdige? (Se Lukas 3:17.)

La elevene gå sammen to og to. Be dem lese Lukas 4:31-44 høyt sammen med partneren, og merke seg hvilke velsignelser innbyggerne i Kapernaum mottok, sammenlignet med velsignelsene innbyggerne i Nasaret mottok. Når de har lest, kan du be dem snakke med partneren om hva de vil svare på følgende spørsmål (det kan være lurt å skrive disse spørsmålene på tavlen):

• Hvordan reagerte innbyggerne i Kapernaum annerledes på Jesus, sammenlignet med innbyggerne i Nasaret?

• Hvilke velsignelser mottok innbyggerne i Kapernaum, sammenlignet med de velsignelser som innbyggerne i Nasaret mottok?

• Hvordan illustrerer disse beretningene prinsippet at når vi viser vår tro på Jesus Kristus, kan vi se mirakler skje?

Be noen elever fremlegge for klassen sine svar på de to siste spørsmålene.

Avslutt leksjonen med å bære vitnesbyrd om Jesus Kristus og om velsignelsene du har mottatt når du har vist tro på ham. Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken hvordan de kan vise sin tro på Jesus Kristus. Oppfordre dem til å sette seg som mål å gjøre det de skrev ned.