Paulus rådet de jødiske medlemmene av Kirken til å løpe på disippelens vei ved å følge Jesu Kristi eksempel. Han forklarte også velsignelsene ved å motta Herrens irettesettelse. Paulus formante de hellige til å gjøre Guds vilje slik at de kan bli fullkommengjort ved Jesu Kristi forsoning.
Merk: Leksjon 140 gir to elever anledning til å undervise. Velg på forhånd ut to elever, og gi dem kopier av de utpekte delene av leksjon 140 slik at de kan forberede seg. Oppfordre dem til å studere leksjonsmaterialet med bønnens hjelp, og søke Den hellige ånds veiledning i sin forberedelse og undervisning.
Paulus råder de hellige til å løpe livets løp med tro og tålmodighet
Bilde
tegning, løper
Lag en enkel strektegning av en løper på tavlen. Be klassen om å beskrive hvilke vanskeligheter en løper kan komme ut for når han eller hun løper et langdistanseløp. (Du kan også spørre om noen av elevene i klassen har løpt langdistanseløp, og deretter spørre en elev som har det, hvilke vanskelighetene han eller hun har opplevd under et langdistanseløp.)
Hva kan motivere en løper til å løpe videre selv om han eller hun opplever utmattelse eller andre vanskeligheter?
På hvilke måter er livet som en Jesu Kristi disippel som et utholdenhetsløp?
Hvilke vanskeligheter kan vi møte som Jesu Kristi disipler?
Be elevene tenke over hvilke vanskeligheter de opplever (eller har opplevd) som Jesu Kristi etterfølgere. Be elevene lete etter sannheter mens de studerer Hebreerne 12, som kan hjelpe dem å fortsette å følge Jesus Kristus selv om det blir vanskelig.
Be en elev lese Hebreerne 12:1 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus sa at de hellige måtte gjøre for å kunne løpe på disippelens vei.
Hva sa Paulus at de hellige måtte gjøre for å kunne løpe på disippelens vei?
Be en elev komme frem foran klassen, og gi ham eller henne en ryggsekk å ta på seg. Fyll sekken med steiner, og be så elevene forklare hvordan det å bære en ryggsekk fylt med steiner ville påvirke en løper.
På hvilke måter er våre synder som en ryggsekk fylt med steiner?
Be eleven ta av seg ryggsekken, og be ham eller henne sette seg på plassen sin.
Hva vil det si å løpe på disippelens vei med tålmodighet?
Be en elev lese Hebreerne 12:2-4 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus ba de hellige om å gjøre som ville hjelpe dem å legge av seg sine synder og tålmodig utholde motstand.
Basert på det Paulus underviste de hellige, hva kan hjelpe oss å legge bort våre synder og tålmodig utholde motgang? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner et prinsipp omtrent som dette: Når vi ser hen til Jesu Kristi eksempel, kan vi finne styrke til å legge bort våre synder og utholde motgang med tålmodighet.)
Hva sier vers 2 at Jesus Kristus gjorde som Paulus ba de hellige se hen til som et eksempel?
Bilde
Korsfestelsen
Vis bildet Korsfestelsen (Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 57; se også LDS.org), og forklar at Paulus fortalte de hellige at Jesus Kristus var villig til å lide døden på korset og tåle verdens skam fordi han visste hvilken glede han ville motta hvis han holdt seg trofast mot vår himmelske Fader.
Hvordan tror du det å se hen til Jesu Kristi eksempel kan hjelpe oss når vi står overfor lidelse og hindringer?
Be elevene tenke på sine nåværende utfordringer og hvordan det å se hen til Jesu Kristi eksempel kan hjelpe dem med disse utfordringene.
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter hvordan Jesu Kristi eksempel kan hjelpe oss med å legge bort våre synder og fortsette i tålmodighet.
Bilde
Eldste Jeffrey R. Holland
“For at forsoningen skulle bli altomfattende og evig, måtte han føle hvordan det var å dø ikke bare fysisk, men åndelig, føle hvordan det er når Herrens ånd trekker seg bort og man føler seg fullstendig elendig og håpløst alene.
Men Jesus holdt ut. Han fortsatte. Det gode i ham lot troen seire selv i en tilstand av fullstendig pine. Den tillit han levde ved, sa ham at uansett hva han følte, så blir Guds medlidenhet aldri borte, at Gud alltid er trofast, at han aldri flykter eller svikter oss” (“Ingen var med ham,” Ensign eller Liahona, mai 2009, 88).
Oppfordre elevene til å sette av tid hver dag, kanskje som en del av sitt skriftstudium, til å se hen til Jesu Kristi eksempel slik at de kan finne styrke til å legge bort sine synder og tålmodig utholde motgang.
For å forberede elevene til å finne et annet prinsipp som Paulus underviste i Hebreerne 12, kan du be dem tenke på en gang da noen irettesatte dem. Be dem tenke på hvordan de reagerte på denne irettesettelsen.
Hvorfor kan det være vanskelig å bli irettesatt av noen?
Hva tror du er noen grunner til at noen kan ønske å irettesette oss, særlig når disse menneskene vet at vi kanskje ikke vil like å bli irettesatt?
Forklar at når vi løper på disippelens vei, kan vi forvente å bli refset eller irettesatt. Be en elev lese Hebreerne 12:6-9 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvem som vil irettesette oss og hvorfor. I denne sammenheng betyr uekte barn i vers 8 de som er født utenfor ekteskapet, som ikke ble regnet som rettmessige arvinger.
Hvem vil irettesette oss når vi løper på disippelens vei?
Hva sier Paulus om hvorfor vår himmelske Fader refser eller irettesetter oss?
På hvilke måter er vår himmelske Faders refselse en indikasjon på hans kjærlighet til sine barn?
Be elevene bruke 30 sekunder på å skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken sin noen av måtene vår himmelske Fader kan irettesette oss på. Be noen elever fortelle klassen hva de skrev. Sørg for at elevene forstår at selv om refselse kan komme på mange måter, kommer ikke alle prøvelser eller lidelser vi opplever, fra Gud.
Hva sa Paulus i vers 9 at vi skulle gjøre når vår himmelske Fader irettesetter og refser oss?
Hva vil det si å “bøye oss for”, eller underkaste oss vår himmelske Fader? (Å være ydmyke, lærevillige og villige til å gjøre endringer i vårt liv i overensstemmelse med hans vilje.)
Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Hvis vi underkaster oss refselse fra vår himmelske Fader, vil vi…
Forklar at i vers 10 bekreftet Paulus at våre jordiske fedre noen ganger kan refse oss på en ufullkommen måte, men vår himmelske Faders refselse er fullkommen og har til hensikt å styrke oss. Be en elev lese Hebreerne 12:10-11 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus sa vil skje hvis vi underkaster oss refselse fra vår himmelske Fader. Forklar at ordene “få del i hans hellighet” i vers 10 viser til å bli mer lik Gud.
Hvordan beskriver Paulus’ ord i vers 11 hvordan vi til å begynne med kan føle oss når vi blir refset?
Hva sier vers 10-11 om hva som vil skje hvis vi underkaster oss refselse fra vår himmelske Fader? (Når elevene har svart, fullfører du setningen på tavlen som følger: Hvis vi underkaster oss refselse fra vår himmelske Fader, vil vi bli mer lik ham og føle den fred som kommer av rettferdighet.)
Vurder å fortelle om en opplevelse da du underkastet deg refselse fra vår himmelske Fader og følte at du ble velsignet for å gjøre det. (Sørg for at du ikke forteller noe som er for hellig eller personlig.) Be elevene tenke på en gang da de følte at de ble refset av vår himmelske Fader. Be dem tenke på hvordan de reagerte på denne irettesettelsen. Oppfordre elevene til å bestemme seg nå for å underkaste seg vår himmelske Faders refselse som de vil kunne motta i tiden fremover.
Gi et sammendrag av Hebreerne 12:12-29 ved å forklare at Paulus oppfordret de hellige til å styrke andre medlemmer av Kirken i troen. Han formante dem til å avstå fra synd slik at de ikke ville miste Guds velsignelser slik Esau gjorde, og slik Israels barn gjorde ved Sinai-fjellet. Paulus forklarte at de hellige som holder seg trofaste og tjener Gud, vil motta uforlignelig herlighet og en plass i hans rike.
Forklar at Paulus avsluttet sitt brev til de hebraiske hellige ved å gi dem råd om forskjellige emner. Del elevene inn i små grupper på to eller tre. Be dem lese Hebreerne 13:1-9, 17 sammen, og legge merke til hvilke råd Paulus ga de hellige. Be elevene drøfte følgende spørsmål i gruppene sine når de er ferdige med å lese. Du kan gjerne skrive disse spørsmålene på tavlen.
Hvilke råd tror du det er størst behov for i vår tid? Hvorfor?
Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen av dem fortelle hvordan de besvarte spørsmålene. Be elevene tenke over hvilke deler av Paulus’ råd de kan bli bedre til å gjennomføre i sitt eget liv.
Sammenfatt Hebreerne 13:10-12 ved å forklare at Paulus sa at på Det gamle testamentes tid, ble dyrene som ble ofret som syndoffer, brent utenfor Israels leir. Tilsvarende ble Jesus Kristus ofret utenfor byen Jerusalem. Forklar at etter at Jesus Kristus hadde utført forsoningen, var ikke dyreoffer lenger nødvendig (se 3 Nephi 9: 18-20).
Be en elev lese Hebreerne 13:13-16 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Paulus sa de hellige skulle ofre istedenfor dyr. Du kan gjerne vurdere å be elevene markere det de finner.
Hvilke ofre sa Paulus at vi skulle gjøre?
Hvorfor tror du slike offergaver vil behage Gud?
Gi et sammendrag av Hebreerne 13:17-25 ved å forklare at Paulus rådet de hellige til å adlyde sine åndelige ledere til å be for dem. Paulus ba om at Gud ville gi de hellige alt som var nødvendig for at de kunne utføre hans vilje.
Du kan gjerne avslutte med å vitne om sannhetene elevene har funnet i Hebreerne 12-13.
Hjelp elevene å lære utenat Hebreerne 12:9 ved å be dem skrive den første bokstaven i hvert ord av verset på et ark. Gjennomgå skriftstedet mange ganger sammen med elevene til de kan fremsi verset ved hjelp av den første bokstaven i hvert ord.
Hvilken læresetning kan vi lære av dette verset om vårt forhold til vår himmelske Fader? (Elevene bør nevne følgende læresetning: Vår himmelske Fader er våre ånders Far.)
Hvorfor er det viktig å tro at vi er Guds barn?
Bær vitnesbyrd om at vi er Guds barn i bokstavelig forstand.
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum forklarte følgende om Herrens tukt:
“Irettesettelse er nødvendig om vi skal utvikle oss ‘til manns modenhet, eller til aldersmålet for Kristi fylde’ (Efeserne 4:13). Paulus sa følgende om guddommelig irettesettelse: ‘For den Herren elsker, den tukter han’ (Hebreerne 12:6). Selv om den ofte er vanskelig å utholde, skulle vi virkelig glede oss over at Gud synes vi er bryet verdt å irettesette” (“Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg,” Ensign eller Liahona, mai 2011, 97–98).
President Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum forklarte at ånden til hver enkelt er et barn av vår himmelske Fader:
“Du er et Guds barn. Han er far til din ånd. Åndelig sett er du av edel fødsel, himmelens Konges avkom. La denne sannhet trenge inn i ditt sinn, og hold fast ved den. Uansett hvor mange generasjoner du har i din jordiske slekt, og uansett hvilken rase eller hvilket folkeslag du representerer, kan din ånds slektstavle skrives på én linje. Du er et Guds barn!” (“Til unge kvinner og menn,” Lys over Norge, juli 1989, 50).
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum understreket hvor viktig det er å forstå at vi er Guds barn:
“Tenk på den mektige læresetning vi får i vår kjære sang ‘Jeg er Guds kjære barn’ (Salmer, 1985, nr. 187). Her er svaret på et av livets store spørsmål: ‘Hvem er jeg?’ Jeg er Guds barn med åndelig slektslinje til himmelske foreldre. Det disse foreldre er, gir en pekepinn om våre evige muligheter. Denne mektige læresetningen burde gjøre oss alt annet enn nedtrykt. Den kan gi hver og en av oss styrke til å gjøre rettferdige valg og søke etter det beste i vårt indre. Hvis et barn eller en ungdom får den mektige læresetningen klart for seg at han eller hun er et Guds barn, har han eller hun fått selvrespekt og motivasjon til å overvinne livets vanskeligheter” (“Mektige læresetninger,” Lys over Norge, jan. 1996, 26).
“Paulus’ lære om at forløste hellige slutter seg til ‘menigheten av de førstefødte’ (Hebreerne 12:23) er det eneste sted i Bibelen hvor dette uttrykket forekommer. I nyere åpenbaring fant profeten Joseph Smith ut at den førstefødtes menighet henviser til Kristi kirke i himmelen, som består av trofaste, opphøyde hellige i Det celestiale rike (se L&p 76:54; 88:4-5). ‘Jesus var vår himmelske Faders førstefødte åndebarn, Faderens enbårne i kjødet og var den første som oppsto fra de døde i oppstandelsen (Kolosserne 1:13-18). Trofaste hellige blir medlemmer av den førstefødtes menighet i evigheten (L&p 93:21–22)’ (Veiledning til Skriftene, “Førstefødte,” scriptures.lds.org)” (Det nye testamente – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2014], 489). Disse hellige er “Kristi medarvinger” (Romerne 8:17), og vil til slutt arve “alt som [Faderen] har” (L&p 84:38).
