I sitt andre brev til Timoteus underviste Paulus at frykt ikke kommer fra Gud, og rådet Timoteus til ikke å skamme seg over sitt vitnesbyrd om Jesus Kristus. Paulus oppfordret Timoteus til trofast å utholde prøvelser, og ba ham lære de hellige å omvende seg.
Paulus råder Timoteus til ikke å skamme seg over evangeliet
Skriv ordet Frykt på tavlen, og be elevene overveie hvordan frykt kan påvirke oss. Be en elev lese følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley høyt:
Bilde
President Gordon B. Hinckley
“Hvem av oss kan si at han eller hun ikke har følt frykt? Jeg vet ikke om noen som har blitt fullstendig spart. Noen opplever naturligvis frykt i større grad enn andre. Noen er i stand til å heve seg over den raskt, mens andre blir fanget og trukket ned av den, og til og med drevet til nederlag. Vi lider av frykt for latterliggjøring, frykt for å mislykkes, frykt for ensomhet og frykt for uvitenhet. Noen frykter nåtiden, noen fremtiden. Noen bærer byrden av synd, og ville gi nesten hva som helst for å befri seg fra disse byrdene, men er redde for å forandre livet sitt” (“Gud gav oss ikke motløshets ånd,” Lys over Norge, okt. 1984, 2).
Hva sier president Hinckley om hvordan frykt kan påvirke oss?
Hvordan kan frykt påvirke vår evne til å etterleve evangeliet?
Be elevene lete etter et prinsipp mens de studerer 2 Timoteus 1, som kan hjelpe dem å overvinne frykt.
Forklar at kort tid før Paulus døde, skrev han sitt andre brev til Timoteus mens han satt fengslet i Roma. Sammenfatt 2 Timoteus 1:1-5 ved å forklare at Paulus uttrykte sitt ønske om å få se Timoteus, og mintes Timoteus oppriktige tro.
Be en elev lese 2 Timoteus 1:6 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus minnet Timoteus om å gjøre.
Hva minnet Paulus Timoteus om å gjøre?
Forklar at “Guds nådegave” som ble mottatt ved håndspåleggelse, sannsynligvis sikter til Den hellige ånd. Å “opptenne” betyr å vekke eller gjenopplive. Paulus formante Timoteus til å opptenne Den hellige ånds gave, eller å oppriktig anstrenge seg for å ha Den hellige ånd med seg.
Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Når vi oppriktig prøver å ha Ånden med oss, …
Be en elev lese 2 Timoteus 1:7-8 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvilke velsignelser som kan komme av å ha Ånden med oss.
Hva sier vers 7 om hvilke velsignelser som kan komme av å ha Ånden med oss?
Hva hjelper disse velsignelsene oss å overvinne?
Forklar at Paulus siktet til verdslig frykt, noe som skaper angst, usikkerhet og uro, og er forskjellig fra det Skriftene omtaler som “å frykte Herren” (Ordspråkene 9:10). Å frykte Herren er “å føle ærbødighet og ærefrykt for ham, og være lydig mot hans bud” (Veiledning til Skriftene, “Frykt,” scriptures.lds.org).
Hva sier vers 8 at Paulus oppfordret Timoteus til å gjøre med forståelsen av at Ånden kunne hjelpe ham å overvinne frykt?
Spør elevene hvordan de ville fullføre setningen på tavlen ved hjelp av Paulus’ læresetninger i vers 7-8. Bruk elevenes ord til å fullføre setningen slik at den formidler følgende prinsipp: Når vi oppriktig prøver å ha Ånden med oss, kan vi overvinne frykt og unngå å skamme oss over vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus.
Hvordan kan den guddommelige kraft, kjærlighet og gode dømmekraft vi mottar gjennom Ånden, hjelpe oss å overvinne frykt?
Hvordan kan vi vise at vi ikke skammer oss over vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus?
Når har Ånden hjulpet deg å overvinne frykt eller gitt deg mot til å stå urokkelig i ditt vitnesbyrd om Jesus Kristus?
Be elevene tenke over hva de kan gjøre for å innby Ånden til å være med dem, slik at de kan overvinne frykt og unngå å skamme seg over sitt vitnesbyrd om Jesus Kristus.
Gi et sammendrag av 2 Timoteus 1:9-18 ved å forklare at Paulus formante Timoteus til å holde seg trofast mot den sanne lære. Paulus bekreftet også at et generelt frafall fant sted i Kirken (se 2 Timoteus 1:15).
Be elevene lese 2 Timoteus 2:1 hver for seg, og legge merke til Paulus’ råd til Timoteus.
Hva var Paulus’ råd til Timoteus? (Forklar at vi får tilgang til Jesu Kristi nåde eller guddommelige hjelp ved vår tro [se Romerne 5:2].)
Hvorfor kan noen synes det er vanskelig å holde seg sterk i sin tro på Jesus Kristus?
Forklar at Paulus rådet Timoteus til å være sterk ved hjelp av Jesu Kristi nåde, fordi han visste at Timoteus ville oppleve trengsel og forfølgelse som en Kristi disippel.
Vis bilder av en soldat, en idrettsutøver og en bonde. (Eller du kan be noen elever tegne disse tre personene på tavlen.)
Bilde
tegninger, soldat, hekkeløper, bonde
Forklar at Paulus brukte metaforene med en soldat, en idrettsutøver og en bonde til å lære Timoteus hvordan han kunne holde seg sterk i troen til tross for motgang.
Kopier følgende oversikt på tavlen. Be elevene kopiere den i notatboken eller skriftstudiedagboken, eller gi den til dem på et utdelingsark:
Metafor
Beskrivelse
Hva denne metaforen lærer oss om å holde oss sterke i troen
Soldat
Idrettsutøver
Bonde
Be en elev lese 2 Timoteus 2:3-6 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan Paulus beskrev en soldat, en idrettsutøver og en bonde. Forklart at ondt (vers 3) sikter til trengsler eller vanskeligheter.
Hva gjør en god soldat ifølge Paulus’ læresetninger i vers 3-4? (Skriv følgende i den første ruten under “Beskrivelse” i oversikten: En god soldat utholder pliktoppfyllende motgang og setter til side andre saker for å gjøre sin overordnede til lags.)
Hva betyr det i vers 5 at en idrettsutøver ikke får “seierskransen” med mindre han eller hun “følger reglene”? (Skriv følgende i den andre ruten under “Beskrivelse”: En idrettsutøver kan bare seire hvis han eller hun følger reglene.)
Hva sier vers 6 er belønningen for en bonde som arbeider hardt for å høste sin avling? (Skriv følgende i den tredje ruten under “Beskrivelse”: En bonde må arbeide hardt for å nyte fruktene av sitt arbeid.)
Be elevene fullføre oversikten sin ved å skrive i den tredje kolonnen hva hver metafor lærer oss om å holde oss sterke i troen. Be noen elever fortelle hva de har svart.
Forklar at Paulus sa han opplevde mange prøvelser fordi han var en Kristi disippel (se 2 Timoteus 2:9). Be en elev lese 2 Timoteus 2:10-12 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva Paulus sa om hvorfor han utholdt slike strabaser. Forklar at “de utvalgte” (vers 10) er trofaste medlemmer av Kirken, og at holde ut i vers 12 sikter til å holde seg trofast.
Hva sier Paulus i vers 10 og 12 om hvorfor han var villig til å utholde motgang og holde seg trofast mot Jesus Kristus?
Hvilket prinsipp kan vi lære av Paulus om hva som kan skje når vi utholder motgang og er trofaste mot Herren? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men skulle finne et prinsipp omtrent som dette: Når vi utholder motgang og er trofaste mot Herren, kan vi hjelpe oss selv og andre å oppnå frelse gjennom Jesus Kristus. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hvordan kan det å trofast utholde våre egne prøvelser hjelpe andre å oppnå frelse gjennom Jesus Kristus?
Gi et sammendrag av 2 Timoteus 2:13–19 ved å forklare at Paulus rådet Timoteus til å minne de hellige på å unngå strid og “avstå fra urett” (vers 19).
Vis bilder av forskjellige beholdere, for eksempel en bolle, en kopp og en vase. Be en elev lese 2 Timoteus 2:20 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva slags kar som finnes “i et stort hus”.
Hva slags kar sier Paulus finnes “i et stort hus”?
Forklar at Paulus brukte forskjellige typer kar, eller beholdere, som en metafor for medlemmer av Jesu Kristi husstand, eller kirke. Be en elev lese 2 Timoteus 2:21 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva som gjør noen til et kar som er “nyttig for husbonden”.
Hva sier Paulus vi kan gjøre for å være “nyttig for husbonden”?
Forklar at “renset seg” (vers 21) sikter til å bli helt fri for synd (se vers 19).
Basert på Paulus’ bruk av kar som metafor, hvilket prinsipp kan vi lære om hva vi kan gjøre for å tjene Herren bedre? (Elevene bør finne et prinsipp omtrent som dette: Hvis vi renser oss for synd, kan vi tjene Herren bedre.)
Hva kan vi gjøre for å rense oss for synd?
Be elevene lese 2 Timoteus 2:22 hver for seg, og legge merke til hva annet vi kan gjøre for å rense oss for synd. Be elevene fortelle hva de finner ut.
Hvordan kan det å rense oss for synd hjelpe oss å tjene Herren bedre?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum. Be elevene lytte etter hvordan dette prinsippet gjelder for dem som tjener Herren som misjonærer:
Bilde
Eldste Jeffrey R. Holland
“Ingen misjonær som ikke har omvendt seg fra alvorlig seksuell overtredelse, stygt språk eller bruk av pornografi, kan vente å utfordre andre til å omvende seg fra disse tingene! Dere klarer det ikke. Ånden vil ikke være med dere, og dere vil sette ordene i halsen når dere prøver å uttale dem. Dere kan ikke gå på det Lehi kalte ‘forbudte stier’ [1 Nephi 8:28] og forvente å lede andre til den ‘snevre og smale’ [2 Nephi 31:18] sti – det lar seg ikke gjøre.
… Hvem dere enn er og hva dere enn har gjort, så kan dere få tilgivelse … Det er tilgivelsens mirakel. Det er vår Herre Jesu Kristi forsonings mirakel. Men dere klarer det ikke uten å være aktivt engasjert i evangeliet, og dere klarer det ikke uten omvendelse der det trengs. Jeg ber dere … om å være aktive og rene. Om nødvendig, ber jeg dere bli aktive og bli rene” (“Vi er alle kalt,” Ensign eller Liahona, nov. 2011, 45).
Hvorfor er det viktig å være ren for synd når man forkynner evangeliet?
Avslutt med å vitne om at dette prinsippet er sant. Be elevene tenke over eventuelle synder de trenger å omvende seg fra, slik at de kan tjene Herren bedre.
President Gordon B. Hinckley sa følgende om kilden til og virkningene av frykt:
“La oss erkjenne at frykt ikke kommer fra Gud, men at dette gnagende, destruktive elementet tvert imot kommer fra motstanderen av sannhet og rettferdighet. Frykt er det motsatte av tro. Den er tærende i sin virkning, til og med dødelig.
‘For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd’ [2 Timoteus 1:7].
Disse prinsippene er de store motmidlene mot den frykt som berøver oss vår styrke og noen ganger overvinner oss. De gir oss kraft.
Hvilken kraft? Evangeliets kraft, sannhetens kraft, troens kraft og prestedømmets kraft” (“God Hath Not Given Us the Spirit of Fear,” Ensign, okt. 1984, 2).
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan ærefrykt skiller seg ut fra verdslig frykt:
“En frykt som er annerledes, men beslektet med den frykt vi ofte opplever, er det Skriftene beskriver som ‘ærefrykt’ (Hebreerne 12:28) eller ‘å frykte Herren’ (Job 28:28; Ordspråkene 16:6; Jesaja 11:2-3). Til forskjell fra den jordiske frykt som skaper uro og angst, er gudsfrykt en kilde til fred, visshet og frimodighet.
Men hvordan kan noe som er forbundet med frykt, være oppbyggende eller åndelig nyttig?
Den rettferdige frykt jeg forsøker å beskrive, omfatter en dyp ærbødighet, respekt og ærefrykt for vår Herre Jesus Kristus (se Salmene 33:8; 96:4), lydighet mot hans bud (se 5 Mosebok 5:29; 8:6; 10:12; 13:4; Salmene 112:1) og forventning om den endelige dom og rettferdighet ved hans hånd” (“Derfor kuet de sin frykt,” Ensign eller Liahona, mai 2015, 48).
2 Timoteus 1:7–8. “Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd”
Søster Bonnie L. Oscarson, Unge kvinners generalpresident, fortalte følgende om Marie Madeline Cardon, en ung konvertitt i Italia som viste mot ved å forsvare sin nye tro:
“Jeg leste nylig beretningen om Marie Madeline Cardon, som sammen med sin familie mottok budskapet om Jesu Kristi gjengitte evangelium av de første misjonærene som ble kalt til å virke i Italia i 1850. Hun var en ung kvinne på 17 eller 18 år da de ble døpt. En søndag mens familien hadde gudstjeneste i sitt hjem høyt oppe i Alpene i Nord-Italia, samlet en rasende mobb, heriblant noen lokale prester, seg rundt huset og begynte å rope, skjelle og forlange at misjonærene skulle føres ut. Jeg tror ikke de var særlig ivrige etter å bli undervist i evangeliet – de ønsket å skade noen fysisk. Det var unge Marie som marsjerte ut av huset for å konfrontere mobben.
De fortsatte med sine stygge tilrop og krav om at misjonærene skulle bli ført ut. Marie holdt opp Bibelen sin og befalte dem å dra. Hun fortalte dem at eldstene var under hennes beskyttelse, og at de ikke fikk skade et eneste hår på deres hode. Lytt til hennes egne ord: ‘Alle sto forferdet … Gud var med meg. Han la disse ordene i min munn, for ellers kunne jeg ikke ha uttalt dem. Alt ble stille, umiddelbart. Den sterke, blodtørstige gruppen menn sto hjelpeløse foran en svak og skjelvende, men likevel uredd jente.’ Prestene ba mobben dra, noe de gjorde stille i skam, frykt og anger. Den lille gruppen fullførte møtet sitt i fred.
Kan dere ikke se for dere denne modige unge kvinnen, på samme alder som mange av dere, konfrontere en mobb og forsvare sin nyfunne tro med mot og overbevisning?” (“Familieerklæringens forsvarere,” Ensign eller Liahona, mai 2015, 14).