Paktstillit gjennom Jesus Kristus

Mine kjære brødre og søstre, jeg ber om at vi må bli åndelig fornyet av de inspirerte budskapene fra våre ledere denne helgen, og fryde oss over det jeg liker å kalle “paktstillit gjennom Jesus Kristus”. Denne tilliten er den stillferdige, men sikre forsikringen om å motta velsignelsene som Gud lover dem som holder sine pakter, og er så nødvendig under de utfordrende omstendighetene i vår tid.

Oppføringen av nye Herrens hus over hele verden, under den inspirerte ledelsen av president Russell M. Nelson, har skapt stor glede blant Kirkens medlemmer og tjener som et viktig symbol på utvidelsen av Herrens rike.

Mens jeg reflekterte over min ærefryktinngytende opplevelse ved innvielsen av Feather River California tempel i oktober i fjor, lurte jeg på om vi noen ganger går oss vill i begeistringen over å ha nye templer i våre byer og lokalsamfunn og forsømmer det helligere formålet de hellige pakter inngått i tempelet har.

Utenpå hvert tempel står det en høytidelig uttalelse: “Hellighet til Herren.”¹ Disse inspirerte ordene er en klar innbydelse om at når vi kommer inn i Herrens hus, tar vi fatt på en hellig reise for å lære å bli bedre og helligere Kristi disipler. Når vi inngår pakter i hellighet for Gud, og forplikter oss til å følge Frelseren, får vi kraft til å forandre vårt hjerte, fornye vår ånd og styrke vårt forhold til ham. En slik bestrebelse bringer helliggjørelse til vår sjel og danner et hellig bånd til Gud og Jesus Kristus, som lover at vi kan arve det evige livs gave.² Resultatet av denne hellige reisen er at vi oppnår en helligere og høyere tillit i vårt daglige liv innenfor våre pakter som er inngått gjennom Jesus Kristus.

Den slags tillit er høydepunktet i vår guddommelige forbindelse med Gud, og kan hjelpe oss å øke vår hengivenhet til og takknemlighet for Jesus Kristus og hans sonoffer. Den styrker vår evne til å elske og tjene andre og den styrker vår sjel til å leve i en vanhellig verden som blir stadig mørkere og mer nedslående. Den gjør oss i stand til å overvinne tvilens og fortvilelsens frø, frykt og frustrasjon, hjertesorg og håpløshet som fienden prøver å drive dypt inn i vårt hjerte, spesielt når livet er tøft, prøvelser er lange eller omstendighetene er vanskelige. Et bibelvers gir oss alle gode råd når vi lener oss mot den sterke vinden av dagens verdslige utfordringer: “Kast derfor ikke bort deres frimodighet.”³

Kjære brødre og søstre, de som oppnår oppriktig tillit gjennom paktene som er inngått i Herrens hus gjennom Jesus Kristus, besitter en av de mektigste kreftene vi kan få tilgang til i dette liv.

Når vi har studert Mormons bok i Kom, følg med meg i år, har vi sett hvordan Nephi vakkert eksemplifiserte kraften i denne typen tillit gjennom sin trofasthet da han opplevde tilbakeslag og utfordringer, som for eksempel å få hentet platene slik Herren befalte. Til tross for at Nephi var overmåte bedrøvet på grunn av Laman og Lemuels frykt og mangel på tro, forble han sikker på at Herren ville overlevere platene til dem. Han sa til sine brødre: “Så sant Herren lever, og så sant vi lever, vil vi ikke gå tilbake til vår far i villmarken før vi har utført det som Herren har befalt oss.”⁴ På grunn av Nephis tillit til Herrens løfter, var han i stand til å utføre det han hadde blitt befalt å gjøre.⁵ Senere, i sitt syn, så Nephi innflytelsen av denne typen tillit, og skrev: “Jeg, Nephi, så at Guds Lams kraft falt på de hellige i Lammets kirke og på Herrens pakts folk … og de var væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet.”⁶

Jeg har selv sett Herrens kjærlige løfter og kraft strømme inn i Guds barns liv, og styrket dem til å møte livets omstendigheter. Her om dagen kom min hustru hjem etter sin tilbedelse i tempelet, og fortalte meg hvor dypt rørt hun var over det hun opplevde der. Da hun kom inn i Herrens hus, så hun en mann i rullestol bevege seg veldig sakte, og en kvinne som gikk med store vanskeligheter ved hjelp av en stokk, begge tappert for å tilbe Herren i hans hus. Da min hustru kom inn i det innledende området, så hun en hyggelig søster som manglet én arm – og bare hadde en del av den andre armen – utføre vakkert og celestialt oppgaver hun ble tildelt.

Da min hustru og jeg snakket om denne opplevelsen, konkluderte vi med at bare ren og inderlig tillit til de evige løfter Gud gir gjennom de hellige pakter som ble inngått med Ham i hans hus, kunne få disse fantastiske Kristi disipler til å forlate sitt hjem den svært iskalde dagen, til tross for deres personlige omstendigheter.

Mine kjære venner, hvis det er én ting vi kunne besitte – og én ting vi kunne formidle til våre barn og barnebarn som ville hjelpe hver av dem i prøvelsene som ligger foran oss – ville det være tillit til paktene som ble inngått gjennom Jesus Kristus. Å motta en slik guddommelig besittelse vil hjelpe dem å leve slik Herren lovet sine trofaste tilhengere: “Mine disipler skal stå på hellige steder og skal ikke rokkes.”⁷

Hvordan kan vi få en slik tillit gjennom Jesus Kristus? Den kommer gjennom ydmykhet, at vi sentrerer vårt liv om Frelseren, etterlever prinsippene i Jesu Kristi evangelium, mottar frelsens og opphøyelsens ordinanser og overholder paktene vi inngår med Gud i hans hellige hus.

I sin avslutningstale på generalkonferansen i oktober 2019, minnet vår kjære profet oss på et viktig skritt for å oppnå paktstillit, og sa: “Individuell verdighet til å komme inn i Herrens hus krever mye individuell åndelig forberedelse … Individuell verdighet krever fullstendig omvendelse av sinn og hjerte for å bli mer lik Herren, at man er en ærlig borger, at man er et bedre eksempel og at man er et helligere menneske.”⁸ Hvis vi derfor endrer vår forberedelse til å komme inn i tempelet, vil vi forandre vår opplevelse i tempelet, som vil forandre vårt liv utenfor tempelet. “Da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn, og prestedømmets lærdommer skal falle på din sjel som himmelens dugg.”⁹

En biskop jeg kjenner omtaler den eldste klassen i Primær ikke som en Primær-klasse, men som en “tempelforberedelsesklasse”. I januar får biskopen klassemedlemmene og deres lærere til å komme til kontoret sitt, der de snakker om hvordan de vil bruke hele året på å forberede seg til å komme inn i tempelet. Biskopen tar seg tid til å gå gjennom de aktuelle intervjuspørsmålene for tempelanbefaling, som deretter tas med i Primær-leksjonene. Han oppfordrer barna til å være forberedt slik at når de kommer til biskopens kontor om ett år, vil de være trygge, trygge på pakten, klare til å motta en tempelanbefaling og komme inn i Herrens hus. I år hadde biskopen fire unge jenter som var så begeistret, forberedte og trygge på å dra til tempelet at de ønsket at biskopen skulle skrive ut anbefalingene deres på 1. nyttårsdag kl. 00:01.

Forberedelse er ikke bare for dem som skal til tempelet for første gang. Vi skulle alle alltid forberede oss til å dra til Herrens hus. Én stav jeg kjenner til har vedtatt mottoet “Hjemme-sentrert, Kirke-støttet og med kurs for tempelet”. Bound [med kurs for]¹⁰ er et interessant ord som betyr å fokusere på en retning, men det betyr også å være festet til eller sikret ved, løst og bestemt, sikker. Så å ha kurs for tempelet binder oss til Frelseren, noe som gir oss riktig veiledning og stabilitet, samtidig som vi sikrer at vi har paktstillit gjennom Jesus Kristus. Derfor skulle vi alle bevisst styrke denne bindingen ved å ha planlagt vår neste avtale med Herren i hans hellige hus, enten tempelet er nært eller langt unna.¹¹

Vår kjære profet, president Russell M. Nelson, minner oss på disse viktige prinsippene ved å si: “Tempelet står sentralt når vi skal styrke vår tro og åndelige styrke fordi Frelseren og hans lære er selve hjertet i tempelet. Alt som undervises i tempelet, gjennom undervisning og ved Ånden, øker vår forståelse av Jesus Kristus. Hans avgjørende ordinanser binder oss til ham gjennom hellige prestedømspakter. Så, når vi holder våre pakter, begaver han oss med sin helbredende og styrkende kraft. Og åh, som vi vil trenge hans kraft i tiden fremover.”¹²

Frelseren ønsker at vi skal bli forberedt til å forstå, med stor klarhet, nøyaktig hvordan vi skal handle når vi inngår pakter med vår himmelske Fader i hans navn. Han ønsker at vi skal være forberedt til å oppleve våre privilegier, løfter og ansvarsoppgaver, til å være forberedt på å ha den åndelige innsikt og oppvåkninger som vi trenger i dette liv. Jeg vet at når Herren ser selv den minste gnist av et ønske eller et glimt av rettferdig innsats i vår villighet til å la ham være midtpunktet i vårt liv, og de ordinanser og pakter vi inngår i hans hus, vil han velsigne oss på sin fullkomne måte, med de mirakler og den milde barmhjertighet vi trenger.

Herrens hus er der vi kan bli forvandlet på høyere og helligere måter. Så når vi går ut av tempelet, forvandlet ved vårt håp om paktenes løfter, væpnet med kraft fra det høye, tar vi tempelet med oss inn i vårt hjem og liv. Jeg forsikrer dere om at det å ha ånden fra Herrens hus i oss forandrer oss fullstendig.

Vi vet også fra tempelet at hvis vi ønsker at Herrens ånd skal være uhindret i vårt liv, kan vi ganske enkelt ikke, og må vi ikke, ha uvennlige følelser overfor noen. Å gi plass i vårt hjerte eller sinn for uvennlige følelser eller tanker vil frembringe uvennlige ord og handlinger, enten på sosiale medier eller i vårt hjem, noe som får Herrens ånd til å trekke seg bort fra vårt hjerte. Derfor, vær så snill, ikke kast bort din frimodighet, men la din tillit vokse seg sterk.

Den vedvarende og akselererende oppføringen av templer vil fortsette å begeistre, inspirere og velsigne oss. Desto mer viktig er det at når vi endrer vår forberedelse til å komme inn i tempelet, vil vi forandre vår opplevelse i tempelet, som vil forandre vårt liv utenfor tempelet. Måtte denne forvandlingen fylle oss med tillit i våre hellige pakter som ble inngått med Gud gjennom Jesus Kristus. Gud lever, Jesus er vår Frelser, og dette er hans gjenopprettede kirke på jorden. Jeg erklærer ærbødig disse sannheter i vår Frelser Jesu Kristi hellige navn. Amen.