Stå opp! Han kaller på deg

For en tid siden spurte jeg min hustru: “Kan du fortelle meg hvorfor vi, så vidt jeg husker, aldri har hatt noen større problemer i livet?”

Hun så på meg og sa: “Selvfølgelig! Jeg skal fortelle deg hvorfor vi aldri har hatt noen større problemer: Det er fordi du har svært dårlig hukommelse!”

Hennes raske og smarte svar fikk meg igjen til å innse at etterlevelse av Jesu Kristi evangelium ikke fjerner smerte og prøvelser, som er nødvendig for å vokse.

Evangeliet er ikke en måte å unngå utfordringer og problemer på, men en løsning for å styrke troen vår og lære å håndtere dem.

Jeg fikk en fornemmelse av denne sannheten for noen måneder siden da jeg var ute og gikk en dag og plutselig ble synet mitt uklart, mørkt og bølgeaktig. Jeg var redd. Så fortalte legene meg: “Hvis du ikke går i gang med behandling umiddelbart, kan du miste synet i løpet av bare noen uker.” Jeg ble enda reddere.

Og så sa de: “Du trenger intravitreale injeksjoner – sprøyter rett inn i øyet, det vidåpne øyet – hver fjerde uke resten av livet.

Det var en ubehagelig vekker.

Så kom en refleksjon i form av et spørsmål. Jeg spurte meg selv: “OK! Mitt fysiske syn er ikke godt, men hva med mitt åndelige syn? Trenger jeg behandling der? Og hva vil det si å ha et klart åndelig syn?”

Jeg tenkte på historien om en blind mann som het Bartimeus, som er beskrevet i Markus’ evangelium. I skriftstedet står det: “Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!”¹

Teknisk sett var Jesus i manges øyne bare Josefs sønn, så hvorfor kalte Bartimeus ham “Davids sønn”? Ganske enkelt fordi han forsto at Jesus virkelig var Messias, som det var profetert skulle bli født som en etterkommer av David.²

Det er interessant at denne blinde mannen, som ikke hadde fysisk syn, gjenkjente Jesus. Han så åndelig det han ikke kunne se fysisk, mens mange andre kunne se Jesus fysisk men var fullstendig blinde åndelig.

Av denne historien lærer vi mer om et klart åndelig syn.

Vi leser: “Mange truet ham for å få ham til å tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!”³

Fra alle kanter ble han bedt om å være stille, men han ropte enda høyere fordi han visste hvem Jesus egentlig var. Han ignorerte disse stemmene og ropte enda høyere.

Han handlet istedenfor å bli påvirket. Til tross for sine begrensede omstendigheter, brukte han sin tro til å overgå sine begrensninger.

Det første prinsippet vi lærer, er altså at vi opprettholder et klart åndelig syn når vi fokuserer på Jesus Kristus og er trofaste mot det vi vet er sant.

Brødre og søstre, for å holde vårt åndelige syn intakt, må vi bestemme oss for ikke å lytte til verdens røster rundt oss. I denne forvirrende og forvirrede verden må vi være trofaste mot det vi vet, trofaste mot våre pakter, trofaste i å holde budene og igjen bekrefte vår tro enda sterkere, slik denne mannen gjorde. Vi må rope ut enda høyere vårt vitnesbyrd om Herren til verden. Denne mannen kjente Jesus, holdt seg trofast mot det han trodde på, og lot seg ikke distrahere av stemmene rundt seg.

Det er mange stemmer i dag som prøver å senke vår røst som Jesu Kristi disipler. Verdens røster prøver å bringe oss til taushet, men det er nettopp derfor vi må bære vårt vitnesbyrd om Frelseren høyere og sterkere. Blant alle verdens røster regner Herren med at jeg og dere vil bære vårt vitnesbyrd, heve vår røst og bli hans røst. Hvis ikke vi gjør det, hvem vil vitne om Jesus Kristus? Hvem vil uttale hans navn og erklære hans guddommelige misjon?

Vi har en åndelig befaling som springer ut fra vår kunnskap om Jesus Kristus.

Men hva gjorde Bartimeus etter det?

På Herrens befaling om å reise seg, handlet han igjen i tro.

I skriftstedet står det: “Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.”⁴

Denne ydmyke og trofaste mannen forsto at han kunne heve seg til et bedre liv på Jesu befaling. Han visste at han var bedre enn sine omstendigheter, og det aller første han gjorde da han hørte Jesus kalle ham, var å kaste tiggerkappen sin.

Igjen handlet han istedenfor å bli påvirket.

Han tenkte kanskje: “Jeg trenger ikke denne lenger, nå som Jesus har kommet inn i livet mitt. Dette er en ny dag. Jeg er ferdig med dette livet i elendighet. Med Jesus kan jeg starte et nytt liv med lykke og glede i ham, med ham og gjennom ham. Og jeg bryr meg ikke om hva verden synes om meg. Jesus kaller på meg, og han vil hjelpe meg å leve et nytt liv.”

Hvilken bemerkelsesverdig forandring!

Da han kastet tiggerkappen, kvittet han seg med alle unnskyldningene.

Og dette er et prinsipp nummer to: Vi opprettholder et klart åndelig syn når vi legger det naturlige menneske bak oss, omvender oss og begynner et nytt liv i Kristus.

Måten man gjør det på er ved å inngå og holde pakter for å heve seg til et bedre liv gjennom Jesus Kristus.

Så lenge vi kommer med unnskyldninger for å synes synd på oss selv, beklage våre omstendigheter og problemer og beklage alt det vonde som skjer i livet vårt og til og med alle de dårlige menneskene vi tror gjør oss ulykkelige, har vi tiggerens kappe på skuldrene. Det er sant at mennesker til tider, bevisst eller ikke, sårer oss. Men vi må bestemme oss for å handle med tro på Kristus ved å ta av oss den mentale og følelsesmessige kappen som vi kanskje har på oss fremdeles for å skjule unnskyldninger eller synd og kaste den vekk, vel vitende om at han kan og vil helbrede oss.

Det finnes aldri en god unnskyldning for å si: “Jeg er slik jeg er på grunn av noen uheldige og ubehagelige omstendigheter. Og jeg kan ikke forandre meg, og jeg er rettferdiggjort.”

Når vi tenker på den måten, bestemmer vi oss for å bli påvirket.

Vi beholder tiggerkappen.

Å handle i tro betyr å stole på vår Frelser, og tro at gjennom hans forsoning kan vi heve oss over alt på hans befaling.

Det tredje prinsippet ligger i de fire siste ordene: “[Han] kom til Jesus.”

Hvordan kunne han gå til Jesus når han var blind? Den eneste måten var å gå mot Jesus ved å høre hans røst.

Og dette er et tredje prinsipp: Vi opprettholder et klart åndelig syn når vi hører Herrens røst og lar ham få veilede oss.

Akkurat da denne mannen hevet røsten over stemmene rundt seg, klarte han å lytte til Herrens røst midt blant alle andre stemmer.

Dette er den samme troen som gjorde det mulig for Peter å gå på vannet så lenge han holdt sitt åndelige fokus på Herren og ikke lot seg distrahere av vinden rundt seg.

Så slutter historien om denne blinde mannen med ordene “han [fikk] synet igjen, og fulgte [Jesus] på veien”.⁵

En av de viktigste lærdommene i denne historien er at denne mannen utøvde sann tro på Jesus Kristus og mottok et mirakel fordi han ba med ærlig hensikt, den ærlige hensikt å følge ham.

Og dette er den viktigste grunnen til velsignelsene vi mottar i vårt liv, som er å følge Jesus Kristus. Det handler om å gjenkjenne ham, inngå og holde pakter med Gud på grunn av ham, forandre vår natur gjennom ham og holde ut til enden ved å følge ham.

For meg handler det om å opprettholde et klart åndelig syn om å fokusere på Jesus Kristus.

Er da mitt åndelige syn klart nå når jeg får injeksjoner i øynene? Ikke vet jeg. Men jeg er takknemlig for det jeg ser.

Jeg ser tydelig Herrens hånd i dette hellige arbeidet og i mitt liv.

Jeg ser manges tro uansett hvor jeg går som styrker min egen tro.

Jeg ser engler overalt rundt meg.

Jeg ser troen til mange som ikke ser Herren fysisk, men anerkjenner ham åndelig, fordi de kjenner ham nært.

Jeg vitner om at dette evangeliet er svaret på alt, fordi Jesus Kristus er svaret for alle. Jeg er takknemlig for det jeg kan se når jeg følger min Frelser.

Jeg lover at når vi hører Herrens røst og lar ham vise oss vei oss på Frelserens paktssti, vil vi bli velsignet med klart syn, åndelig forståelse og fred i hjerte og sinn gjennom hele livet.

Måtte vi rope ut vårt vitnesbyrd om ham høyere enn røstene rundt oss, i en verden som trenger å høre mer om Jesus Kristus og ikke mindre. Måtte vi ta av oss tiggerkappen som vi fortsatt kanskje har på oss og heve oss over verden, til et bedre liv i og gjennom Kristus. Måtte vi kvitte oss med alle unnskyldninger for ikke å følge Jesus Kristus og finne alle gode grunner til å følge ham når vi hører hans røst. Dette er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.