Alt vil bli vel på grunn av tempelpakter
Det er ingenting som er viktigere enn å overholde de pakter du har inngått eller vil inngå i tempelet.
Mine kjære brødre og søstre, dette møtet av generalkonferansen har for meg vært en hellig tid. Jeg er takknemlig for oppdraget om å tale til millioner av siste dagers hellige og våre venner over hele verden. Jeg er glad i dere, og jeg vet at Herren elsker dere.
For mer enn 50 år siden hadde jeg privilegiet å virke som rektor for Ricks College i Rexburg, Idaho. Om morgenen 5. juni 1976 kjørte min hustru Kathy og jeg fra Rexburg til Idaho Falls Idaho tempel for å være til stede under beseglingen av en nær venn. Med fire unge gutter hjemme den gangen, kunne selvfølgelig tempelturen bare gjennomføres med hjelp fra en tapper barnevakt! Vi overlot våre dyrebare barn til henne og foretok den korte 30 minutter lange kjøreturen.
Vår opplevelse i tempelet den dagen var fantastisk, slik den alltid var. Etter avslutningen av tempelbeseglingen – og mens vi forberedte oss til å dra hjem – la vi imidlertid merke til mange tempelarbeidere og tempelbesøkende som snakket nervøst i tempelets foajé. I løpet av kort tid fortalte en av tempelarbeiderne oss at den nybygde Tetondammen i det østlige Idaho hadde kollapset! Mer enn 300 millioner kubikkmeter vann strømmet gjennom demningen og ut i de 775 kvadratkilometer store nabodalene. Store deler av byen Rexburg lå under vann, med boliger og kjøretøy som ble revet bort av flomvann. To tredjedeler av de 9000 innbyggerne var plutselig hjemløse.1
Som dere kanskje kan forestille dere, gikk våre tanker og bekymringer til sikkerheten til våre kjære barn, hundrevis av studenter og fakultetet og et samfunn vi elsket. Vi var mindre enn 50 km hjemmefra, men denne dagen, lenge før mobiltelefoner og tekstmeldinger, hadde vi ingen måte til å kommunisere straks med våre barn på, heller ikke kunne vi kjøre fra Idaho Falls til Rexburg, ettersom alle veiene hadde blitt stengt.
Vårt eneste alternativ var å overnatte på et lokalt motell i Idaho Falls. Kathy og jeg knelte sammen på vårt lille motellrom og ba ydmykt til vår himmelske Fader for sikkerheten til våre kjære barn og de tusener andre som var berørt av den tragiske hendelsen. Jeg husker at Kathy gikk rundt på gulvet i de tidlige morgentimene, bekymret for sine barn. Til tross for mine egne bekymringer, klarte jeg å bli rolig og sovne.
Ikke lenge etterpå vekket min skjønne, evige ledsager meg og sa: “Hal, hvordan kan du sove i en slik situasjon?”
Disse ordene kom så klart til mitt hjerte og sinn. Jeg sa til min hustru: “Kathy, uansett utfall vil alt bli vel på grunn av tempelet. Vi har inngått pakter med Gud og har blitt beseglet som en evig familie.”
I samme øyeblikk var det som om Herrens ånd bekreftet i vårt hjerte og sinn det vi begge allerede visste var sant: Beseglingsordinansene, som bare finnes i Herrens hus og forrettet ved riktig prestedømsmyndighet, hadde knyttet oss sammen som mann og hustru, og våre barn hadde blitt beseglet til oss. Det var virkelig ingen grunn til å frykte, og vi var takknemlige for senere å få vite at guttene våre var i sikkerhet.
Kanskje denne uttalelsen fra president Thomas S. Monson best illustrerer hva Kathy og jeg følte den uforglemmelige natten. “Når vi går i tempelet, kan vi oppleve en dimensjon av åndelighet og en følelse av fred … Vi vil forstå den sanne betydning av Frelserens ord da han sa: ‘Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere … La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!’” [Johannes 14:27].2
Jeg har blitt velsignet med å føle denne freden hver gang jeg har kommet inn i det hellige tempel. Jeg minnes den første dagen jeg gikk inn i Salt Lake tempel. Jeg var en ung mann.
Jeg kikket opp mot et høyt, hvitt tak som gjorde rommet så lyst at det så ut som om det var åpent mot himmelen. Og i det øyeblikket kom tanken til mitt sinn med klare ord: “Jeg har vært på dette belyste stedet før.” Men så kom det straks til mitt sinn, ikke med min egen røst, disse ordene: “Nei, du har aldri vært her før. Du husker et øyeblikk fra før du ble født. Du var på et hellig sted som dette hvor Herren kunne komme.”
Brødre og søstre, jeg vitner ydmykt om at når vi deltar i tempelet, kan vi bli minnet på vår ånds evige natur, vårt forhold til Faderen og hans guddommelige Sønn og vårt høyeste ønske om å vende tilbake til vårt himmelske hjem.
I nyere konferansetaler underviste president Russell M. Nelson:
“Det tryggeste stedet å være åndelig, [er] å leve inne i dine tempelpakter.
Alt vi tror på og ethvert løfte Gud har gitt sitt paktsfolk, kommer sammen i tempelet.”3
“Enhver som inngår pakter … i templer – og holder dem – har økt tilgang til Jesu Kristi kraft.”4
Han underviste også at “når vi inngår en pakt med Gud, forlater vi nøytral grunn for alltid. Gud vil ikke gå fra sitt forhold til dem som har smidd et slikt bånd til ham. Faktisk har alle som har inngått en pakt med Gud tilgang til en spesiell form for kjærlighet og barmhjertighet.”5
Under president Nelsons inspirerte ledelse har Herren akselerert, og vil fortsette å akselerere, oppføringen av templer over hele verden. Dette vil gi alle Guds barn muligheten til å motta frelsens og opphøyelsens ordinanser og inngå og holde hellige pakter. Å kvalifisere seg til å inngå hellige pakter er ikke en engangshendelse, men et livslangt mønster. Herren har sagt at det vil kreve hele vårt hjerte, all vår makt, sinn og styrke.6
Hyppig deltagelse i tempelets ordinanser kan skape et mønster for hengivenhet til Herren. Når du holder dine tempelpakter og husker dem, innbyr du Den hellige ånds veiledning til både å styrke og rense deg.
Du kan da få en følelse av lys og håp som vitner om at løftene er sanne. Du vil få vite at enhver pakt med Gud er en mulighet til å komme nærmere ham, som da vil skape et ønske i ditt hjerte om å holde tempelpakter.
Vi har blitt lovet: “På grunn av vår pakt med Gud vil han aldri bli trett i sin innsats for å hjelpe oss, og vi vil aldri bruke opp hans barmhjertige tålmodighet med oss.”7
Det er gjennom beseglingspaktene i tempelet at vi kan motta forsikringen om at kjærlige familieforbindelser vil fortsette etter døden og vare i evigheten. Å hedre ekteskap og familiepakter inngått i Guds templer, vil gi beskyttelse mot egoismens og stolthetens ondskap.
Konsekvent omsorg søsken imellom vil bare komme gjennom vedvarende innsats for å lede din familie på Herrens måte. Gi barna anledninger til å be for hverandre. Gjenkjenn raskt begynnelsen til splid og anerkjenn positivt uselvisk tjeneste, særlig overfor hverandre. Når søsken ber for hverandre og tjener hverandre, vil deres hjerter bli mildnet og vendt til hverandre og til deres foreldre.
Delvis er det dette som er beskrevet av Malaki da han forutsa profeten Elijahs komme: “Han skal plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene, og barnas hjerter skal vendes til deres fedre. Var det ikke så, ville hele jorden bli lagt fullstendig øde ved hans komme.”8
Prøvelser, utfordringer og hjertesorger vil utvilsomt komme til oss alle. Ingen av oss er immune mot “torn[er] i kjødet”.9 Men når vi deltar i tempelet og husker våre pakter, kan vi forberede oss til å motta personlig rettledning fra Herren.
Da Kathy og jeg ble viet og beseglet i Logan Utah tempel, utførte daværende eldste Spencer W. Kimball vår besegling. Med de få ordene han talte, ga han dette rådet: “Hal og Kathy, lev slik at når kallet kommer, kan dere lett gå videre.”
I utgangspunktet forsto vi ikke hva dette rådet betydde for oss, men vi gjorde vårt beste for å leve på en slik måte at vi ville være forberedt til å dra for å tjene Herren når kallet kom. Da vi hadde vært gift i nesten 10 år, kom et uventet kall fra sjefen for Kirkens skoleverk, Neal A. Maxwell.
Det kjærlige rådet som president Kimball hadde gitt i tempelet om å “lett kunne gå videre” ble en realitet. Kathy og jeg mottok et kall som innebar å forlate det som virket som en idyllisk familiesituasjon i California, for å virke i en stilling og på et sted som jeg ikke visste noe om. Familien vår var imidlertid klar til å dra fordi en profet, i et hellig tempel, et åpenbaringens sted, så en fremtidig begivenhet som vi da var forberedt til.
Mine kjære brødre og søstre, jeg bærer vitnesbyrd om at ingenting er viktigere enn å overholde paktene dere har inngått eller vil inngå i tempelet. Uansett hvor du er på paktens sti, oppfordrer jeg deg innstendig til å kvalifisere deg og bli skikket til å delta i tempelet. Dra så ofte som omstendighetene tillater. Inngå og hold hellige pakter med Gud. Jeg kan forsikre deg om den samme sannheten som jeg delte med Kathy midt på natten for nesten 50 år siden på et motellrom i Idaho Falls: “Uansett utfall, vil alt bli vel på grunn av tempelpakter.”
Jeg gir dere mitt sikre vitnesbyrd om at Jesus er Kristus. Han lever og leder sin kirke. Templer er Herrens hus. President Russell M. Nelson er Guds levende profet på jorden. Jeg er glad i ham, og jeg er glad i hver og en av dere. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.